Burnley leder overraskende 2-0 på Old Trafford etter blant annet et Ashley Barnes-mål. Dette fungerer som en beskrivelse på tirsdagens kamp, men kunne også passet på hjemmekampen i fjorårssesongen.
Igjen kom Jesse Lingard inn fra benken, og igjen var han en viktig bidragsyter for å hindre Burnley i å vinne sin første seier på Old Trafford siden 1962, selv om det var mye frustrasjon på veien mot 2-2 i begge kampene.
Denne gangen scoret han ikke – i fjor scoret han begge – siden det var Pogba og Lindelöf som fikk æren av å sikre poeng for United. Men igjen kom utligningsmålet rett før slutt.
Annonse
Når vi først skal tape poeng, så kan vi i det minste godt gjøre det på denne måten.
2. Burnley klarte å frustrere oss
Juan Mata er et sånt menneske det er lett å se for seg at sier unnskyld til sjåfører som nettopp har kjørt på ham. Når selv Mata blir så frustrert at han i raseri kaster ballen i bakken fremfor dommer Jon Moss, og får et velfortjent gult kort, så skjønner vi at det er en del frustrasjon inni bildet.
Burnley kommer med små etterslenger, og haler ut tid, og når klokka ser ut til å tikke fortere og fortere, så er det lett å bli frustrerte.
Burnley er rett og slett gode på å frustrere, for det skjer år etter år i kampene mot dem. Nå står vi med tre uavgjort på rad i hjemmekamper mot Burnley.
Selv ikke Ole Gunnar Solskjær klarte å hindre det. Heldigvis har vi fortsatt comebackspiriten i klubben.
3. Lindelöf kan bli et angrepsvåpen
Å være god til å vinne defensive dueller betyr ikke automatisk at en blir farlig offensivt, men Victor Lindelöf har mye av det som skal til.
Annonse
En ting er at han ser enda sterkere ut enn tidligere, men han beveger seg også lurt i feltet. Han var nære sitt første United-mål tidligere i januar, men nå kom det endelig – akkurat da vi trengte det som mest.
At det tok så lang tid, har nok litt med at han ofte ble stående igjen bak på cornere under José Mourinho – tempoet gjør han til en god mann å ha for å avverge eventuelle kontringer.
Forhåpentligvis blir det ikke hans siste mål for United.
Av spillere som har spilt Premier League-fotball for Manchester United denne sesongen, så er det bare David de Gea, Diogo Dalot, Scott McTominay og Angel Gomes som ikke har scoret for klubben (McTominay har scoret i treningskamp, men ikke i A-lagskamp). Den klubben er nemlig Lindelöf endelig ute av, og det var sannelig fortjent.
Han ble med dette den fjerde svensken som har scoret for United – Jesper Blomqvist (1), Henrik Larsson (3) og Zlatan Ibrahimovic (29) har gjort det tidligere, mens Bojan Djordjic (2 kamper) er den eneste svensken som har spilt for United uten å score.
4. Pereira har mye å gå på
Vi kan ikke slakte Pereira etter én kamp. Det ville vært forferdelig urettferdig, og i likhet med Pogba og Matic så savnet nok han også Herrera ved sin side.
Det er heller ikke åpenbart at det var noen andre som burde fått sjansen. Sannsynligvis har Pereira rett og slett vært bedre enn for eksempel Fred på trening – eventuelt var dette en kamp der Solskjær så for seg at han kunne ta en litt større sjanse, mens Fred kanskje kommer inn i en antatt tøffere kamp?
Annonse
Uansett grunn, så er det selvsagt vanskelig å si noe annet enn at Pereira skuffet. Han hang ikke helt med, kom for sent til en del dueller og så gjorde han selvsagt en feil som endte opp med å prege resten av kampen, da han nærmest forærte Burnley kampens første scoring.
Pereiras problem er at det vi så samsvarer litt for mye med rapportene fra Spania etter Valencia-oppholdet.
Men vi gir ikke opp Pereira etter dette. Kanskje er det nettopp denne opplevelsen som gjør at han kan vise hva han er laget av. Det blir utrolig interessant å se hva som skjer neste gang han er i aksjon.
5. Det er av sine egne en skal ha det
Tidligere United-keeper Tom Heaton storspilte i Burnley-buret, og det er heller ikke første gangen han har gjort det.
Han var slettes ikke alene om bakgrunn fra Manchester – over halvparten av spillerne i Burnleys startellever startet karrieren sin i Manchester.
Se bare her:
Tom Heaton: Tom Heaton kom til United-akademiet da han var nettopp blitt 16 år i 2002, og han ble faktisk værende til 2010, da han etter mange utlån valgte å avslå tilbudet om ny kontrakt, og reiste til Cardiff, og så endte i Burnley via et opphold i Bristol City. Heaton har vært på benken for United, men har ingen offisielle førstelagskamper.
Phil Bardsley: Burnleys høyreback er sjeldent en populær mann blant motstanderfans, og etter noen episoder i United er han ikke den mest populære på Old Trafford heller. Men Bardsley er rødere enn de fleste – han vokste opp ikke langt fra The Cliff, og som åtteåring ble han en del av akademiet til favorittklubben. I 2008 ble han solgt til Roy Keanes Sunderland, men han rakk å få med seg 18 A-lagskamper for Manchester United.
James Tarkowski: Burnleys beste stopper har aldri spilt for noen av de store Manchester-klubbene, men han er fra Manchester, og vokste opp som United-supporter, med Scholes og Beckham som heltene. Seniorkarrieren startet han i Greater Manchester-klubben Oldham, og etter noen år i Brentford havnet han i Burnley, og som Burnley-spiller har han også fått to landskamper.
Ben Mee: Den ene av disse seks som vi kobler til City heller enn til United – selv om han er født i Sale, ikke langt fra Old Trafford. Mee startet karrieren i Manchester City, og fikk én A-lagskamp for de lyseblå.
Annonse
Dwight McNeil: 19 år gamle McNeil er fra Rochdale i Stor-Manchester, og han startet karrieren sin i United-akademiet. Der var han frem til 2014, da han signerte for Burnley.
