Fem ting vi har lært siden januarvinduet stengte

United har hatt en sesong med både opp- og nedturer, men mye har skjedd i det siste.

Her er en liten oppsummering med noen foreløpige konklusjoner om situasjonen i United etter de siste forsterkningene, og etter de positive resultatene den siste tida.

1. Bruno kan være den viktigste signeringen på mange år

Er Bruno Fernandes tidenes beste fotballspiller?

Neida, vi overdriver selvsagt, men du verden som han har forandret Manchester United på kort tid.

Det kan være en usikkerhet knyttet til det å hente en spiller fra en litt mindre liga – hvor godt vil en ta steget til en liga som både er bedre og ikke minst annerledes? Det har tatt tid å bli vant til for mange. Se bare på forskjellen på Fred nå og Fred i mesteparten av 2018/19-sesongen.

Bruno har ikke bare klart å tilpasse seg nivået, han har hevet nivået. Månedens spiller i Premier League, og det er ikke ufortjent. Her har United en definitiv brikke i puslespillet på veien mot toppen igjen, og det beste av alt?

Han ser ut til å heve de rundt seg også.

United har nå en midtbane som fungerer ganske så godt, og Solskjær får et dilemma når Paul Pogba er spilleklar igjen når det gjelder hva som er den beste sammensetningen av midtbanen. Ja, selv nå før Pogba er tilbake så er det jo litt konkurranse der, med Fred, Matic og McTominay som kjemper om to plasser på laget.

2. Panikk eller ei – det ser ut til at vi har truffet blink med Odion Ighalo

Jeg vet ikke helt hva dere hadde ventet dere fra nigerianeren, men det var kanskje ikke dette?

Det fremstod som en panikksignering, og de fleste virket vel egentlig ganske fornøyd med at det kom inn en ny angrepsspiller siden det var et åpenbart behov for det, selv om forventningene til Ighalo ikke var så veldig store.

Hans siste sesong i Watford var ikke særlig imponerende, og siden 2017 hadde han spilt i kinesisk fotball. Det var lett å være litt skeptisk, spesielt siden dette skjedde såpass fort like før overgangsvinduet ble stengt.

Ighalo har startet med fire mål på sine første tre starter for klubben, og har i tillegg hatt noen brukbare innhopp (den tekniske detaljen han hadde rett i forkant av 2-0-målet i Manchester-derbyet var f.eks. helt nydelig!), og det er ingen tvil om at ferdighetene er der når en ser på det målet mot LASK.

Har han en fremtid i United? Tja, det er ikke godt å si – kanskje kan det være en grei løsning om vi har andre posisjoner som en hovedprioritet. Om ikke annet vil uansett Ighalo kunne bli husket for å ha hatt et godt låneopphold i United. Han har flere mål enn Henrik Larsson, som ble populær, og det er ingen grunn til at ikke Ighalo skal kunne huskes også.

3. Å forsterke forsvaret blir neppe hovedprioritet i sommer

Vi har skrevet flere saker om temaet, senest søndag da vi la frem tallene som viser hvor mange flere ganger vi har holdt nullen i 2020 enn både Premier League-konkurrentene og mange andre storklubber, men Manchester United-forsvaret imponerer.

Solskjær har tidligere indikert at den defensive strukturen foreløpig har blitt prioritert foran de offensive spillemønstrene – og det er ingen tvil om at vi ser mer solide ut defensivt nå.

Harry Maguire ser ut til å ha vokst med kapteinsrollen. Victor Lindelöf har sine kritikere, men han er også en viktig bidragsyter i et lag som nesten ikke slipper inn mål for tida. Axel Tuanzebe er fortsatt en spennende stopper, og samtidig er Eric Bailly helt klart i stand til å gi Lindelöf god konkurranse om plassen ved siden av kapteinen, så lenge han holder seg skadefri.

Alt i alt virker det lite trolig at det for andre år på rad blir en forsvarsspiller som blir det største sommerkjøpet. Det ryktes om interesse for bl.a. Napolis Kalidou Koulibaly, en særdeles god stopper, men undertegnede har en følelse av at helt andre posisjoner vil bli prioritert foran stopperplassen. To baklengsmål på de siste elleve kampene styrker argumentet om at det finnes bedre plasser på banen å bruke de pengene.

4. Vi har en taktisk fleksibilitet som kan bli gull verdt

Tidligere uffet ofte folk seg når United valgte en forsvarstreer/forsvarsfemmer, fordi United som oftest rett og slett fremstod som et dårligere fotballag.

Nå er det mindre av dette, ser det ut til, og det er ikke så rart: United ser nemlig ut til å ha lært seg å mestre denne måten å spille på.

Luke Shaw som en midtstopper som løper fremover og går på overlapp (en løsning vi går ut fra at er inspirert av Chris Wilders Sheffield United) har fungert godt, og kanskje er det som har vært nøkkelen til at det ser ut til å fungere bra?

Vi har også vært innom en diamantformasjon.

Både med forsvarstreer og med diamantformasjon trenger vi backer som fungerer offensivt, og både Brandon Williams (som riktignok ikke er i sin aller hvasseste form) og Aaron Wan-Bissaka (som har tatt store steg offensivt mens han har vært i United) er gode til å gjøre seg spillbare i offensive posisjoner.

I tillegg har jo selvsagt Bruno Fernandes sørget for at United tilsynelatende henger mer sammen når vi varierer taktisk.

De fleste vil nok helst se United med en forsvarsfirer, men nå ser vi også mer komfortable ut med andre løsninger.

5. Ligaen kunne knapt blitt avsluttet på et mindre passende tidspunkt

Det fremstår som en helt korrekt avgjørelse å sette ligaen på vent – noen ting er vesentlig viktigere enn fotball, og hva som er rettferdig/riktig der.

Uansett er det liten tvil om at pausen – uavhengig av hvor lang den blir – kommer på et ubeleilig tidspunkt for Uniteds del. United var virkelig i flytsonen, og med seiere mot City (x2) og Chelsea har vi i tillegg vunnet toppkampene også i den rekka vår som i øyeblikket er på elleve kamper uten tap.

Det var all grunn til å tro at det ville blitt seier mot Tottenham for andre år på rad.

Stemningen i Spurs virker ikke å være all verden, og Mourinhos lag sliter med skader på nøkkelspillere, og portugiseren gjør kanskje ikke situasjonen bedre med sine kommentarer i media heller. Timingen for dette møtet var rett og slett nesten perfekt for Uniteds del, selv om den ville kommet for tidlig for både Paul Pogba og selvsagt Marcus Rashford (som strålte i hjemmekampen mot Mourinho og Spurs).

Vi kan uansett selvsagt glede oss over formen – og når vi først tvinges til å ta en pause, så er det jo i det minste godt for humørets del å kunne gå inn i den pausen med en 5-0-seier på bortebane.