«Den siste uka har vært en opptur for Uniteds norske duo»

Uke 43 ble en middels uke for United-kvinnene.

Først ble det en nedtur med 2-2 borte (og påfølgende straffetap) mot Durham med artikkelforfatteren til stede, før det noen dager senere ble en finfin 3-0-seier borte mot Everton.

Her er fem ting vi lærte i forrige uke.

1. Tilbake til normalen for Galton – mens Toone fortsatt ikke er helt seg selv

Leah Galton har ofte skapt problemer borte mot Everton, men de siste sesongene har det blitt mindre av det, men søndag var hun tilbake til normalen.

Hun avsluttet kampen på venstreback igjen siden Uniteds dekning i backposisjonene fortsatt ikke er ideell, men før det hadde hun levert både scoring og målgivende pasning på Walton Hall Park, til de to første målene.

Galton imponerte ikke så veldig i de første kampene denne sesongen, men ser nå ut til å være tilbake i vanlig slag, og vi trenger en god Galton i toppkampene i november siden hun er en av spillerne som kan skape noe ut av ingenting. Hun har scoret to mål og hatt tre målgivende pasninger i de siste tre ligakampene.

En annen spiller som ikke startet denne sesongen spesielt godt, er Ella Toone. Mot Brighton i midten av oktober så den gamle utgaven av Toone ut til å være tilbake, da hun scoret to mål og hadde en målgivende pasning, men i de påfølgende kampene mot Leicester og Everton har hun vært blant Uniteds svakeste spillere.

Fikk hun nok hvile etter sommerens EM? Kanskje, kanskje ikke, men det er uansett ikke optimalt at vi går inn i en viktig periode med mye usikkerhet rundt flere av nøkkelspillerne (Russo har vært ute med skade, mens Batlle har gått glipp av de siste kampene også).

2. Ladd slo tilbake

Hayley Ladd har ikke vært like god under Marc Skinner som under Casey Stoney foreløpig, men er fortsatt en viktig spiller for dette United-laget.

I onsdagens kamp mot Durham var hun kaptein, men jeg kan ikke si at jeg ble veldig imponert verken der eller mot Leicester noen dager tidligere, og underveis i Durham-kampen tenkte jeg at plassen hennes i den balanserende rollen på midtbanen kanskje kunne bli truet av Jade Moore i løpet av sesongen.

Søndag mot Everton slo Ladd knallhardt tilbake. Ikke bare leverte hun vesentlig bedre banespill, men hun endte også kampen med både mål og en målgivende pasning, og ble kåret til banens beste spiller.

Det var en god dag for United – og for Hayley Ladd. Vi får håpe at vi får se denne utgaven av henne oftere fremover, for Ladd kommer til å bli viktig i toppkampene.

3. Den siste uka har vært en opptur for Uniteds norske duo

Situasjonen har ikke vært ideell for verken Maria Thorisdottir eller Vilde Bøe Risa de siste månedene.

Etter nedturen i sommerens EM ble begge vraket fra Hege Riises landslag, og situasjonen i United så ikke spesielt mye bedre ut.

Selv med Jackie Groenen solgt, så er Bøe Risa fortsatt ute av Uniteds førsteellever, mens Maria Thorisdottir etter nye stoppersigneringer er antatt å være et stykke fra førsteelleveren også.

Forrige uke var uansett ganske god for begge to, og mandag kom bekreftelsen om at begge er tilbake på landslaget også.

Thorisdottir slet tungt da hun søndag 23. oktober erstattet Ona Batlle på høyrebacken mot Leicester – de er jo ikke akkurat like spillertyper – og det ble en bedre løsning mot Durham med Thorisdottir som venstreback og Le Tissier som høyreback, og Thorisdottir spilte en svært solid kamp som venstreback mot Everton noen dager senere (da var det Blundell, vanligvis Uniteds venstreback, som spilte på høyresiden).

Bøe Risa leverte varene mot Durham med både en flott scoring og den eneste United-straffescoringen i straffekonkurransen.

Så skulle vi selvsagt ha ønsket oss at Bøe Risa fikk mer enn bare noen minutter mot Everton etter å ha scoret noen dager tidligere, men Durham-målet er uansett en start på veien mot å prøve å kjempe seg inn på laget.

4. Mental styrke og konsentrasjon er fortsatt en utfordring for dette United-laget

Etter Leicester-kampen snakket Marc Skinner om at United ville tapt poeng i den kampen i 2021/22-sesongen, og viste med det til en utvikling.

Jeg sa meg delvis enig i det poenget, men jeg er mer usikker nå: for poengtapene i 2021/22 kom gjerne i bortekampene mot lag som var litt bedre enn det Leicester var, og mot Durham viste United gamle synder da Durham utlignet på overtid i begge omgangene.

Selv 2021/22-utgaven av United gjorde ikke det, og med straffetap nummer to på rad i tillegg så må en jo undre seg på hvor sterkt dette laget er mentalt. Straffesparkkonkurranser er ikke bingo uansett hvor mange ganger det blir uttalt, og utenom det er det uansett uakseptabelt med konsentrasjonssvikt på overtid i begge omgangene fra Durham-dødballer.

5. United med sin største test hittil – bestod testen på glimrende vis

Det er ingen tvil om at United har hatt en imponerende sesongstart i ligaen. Alle ligakampene har endt med seier, og det uten å slippe inn mål også.

Vanligvis er Uniteds målforskjell dårligere enn målforskjellen til konkurrentene, men med 14-0 i målforskjell er United best der også, og topper dermed tabellen.

Vi tar selvsagt ikke av – det er liten grunn til å tro på titteljakt, og United har foreløpig unngått de største kanonene. Likevel: Everton var den største testen hittil, og den bestod United på glimrende vis.

Nå kommer de store anledningene på rekke og rad fremover i ligaen:

• Søndag 6. november: Hjemmekamp mot regjerende mester Chelsea.
• Lørdag 19. november: United skal møte Arsenal på Emirates Stadium.
• Lørdag 3. desember: United får besøk av Aston Villa hjemme på Old Trafford.
• Søndag 11. desember: Sesongens første byderby: United spiller mot Manchester City på Etihad Stadium.

Tre av de neste fire ligakampene er altså mot «de tre store», og tre av de fire kampene spilles også på herrestadionene foran et stort publikum.

Alt blir ikke avgjort i disse kampene, men det er ikke tvil om at vi er på vei inn i en svært avgjørende fase av sesongen.

Vi får håpe den perioden blir mer som det vi så mot Everton enn som det som ble vist mot Leicester og Durham.