1. Dette fortjente Cavani – og han fortjener også et publikum
Det virket i beste fall ekstremt strengt da Edinson Cavanis 1-0-mål ble annullert, og det var lett å tenke «nå tenker han sikkert at VAR er enda en grunn til å reise nærmere familien».
Da var det ekstra fortjent at han scoret det viktige 2-1-målet, og VAR-frykten hindret ham ikke i å juble kraftig for det målet også – det finnes ikke mange vakrere syn i fotballen enn Edinson Cavani som jubler for mål. Måten han jublet for de to andre målene også viste at dette er en lagspiller, en som ikke bare spiller for seg selv.
Loved Cavani’s reaction to Fred scoring. He’s just had his attempt saved but celebrates Fred putting in the rebound like he scored himself. Good response to criticism from some that he didn’t seem arsed about United anymore. pic.twitter.com/bHRC3uqOyu
Denne mannen fortjener å spille fremfor Old Trafford-publikummet også, for om han holder seg litt mer skadefri, og blir værende i Manchester United, så blir han trolig svært populær blant supporterne.
Annonse
Han virker å være en spiller mange av lagkameratene liker å spille sammen med også, og Greenwoods bevegelser før vinnermålet mot Brighton sist helg kom etter en Cavani-aktig bevegelse i feltet. Dette er en mann det kan være bra å lære av.
Two minutes before the goal, Edinson Cavani told Mason Greenwood to play the ball to him quicker in the box. On his next ball, Greenwood’s one-touch cross to Cavani is perfect.
I tillegg kan han selvsagt være en nødvendig mann å ha om det er andre posisjoner enn spissplassen som blir prioritert denne sommeren.
Siden stupheadinger er så herlige å se, så tar vi også med oss et morsomt sitat fra Sir Alex Ferguson i 2004, der han spøkefullt nevnte seg selv sammen diverse legender da han lurte på hvor det ble av stupheadingene i den moderne fotballen:
«Whas has happened to diving headers these days? You know, the kind of goals Denis Law, Tommy Lawton, Nat Lofthouse, Dixie Dean and Alex Ferguson used to score.»
Det skal selvsagt sies at Ferguson skal ha vært ganske god på hodet, men det er sannelig Edinson Cavani også.
STUPHEADET UNITED I LEDELSEN: Edinson Cavani.
2. Dette kan bli rekord – men ikke denne sesongen
Ingen lag har vunnet begge kampene mot Ole Gunnar Solskjærs United i løpet av en ligasesong ennå. Spurs hadde muligheten til å bli det første laget som tok dobbelen over Solskjær her, men det gikk ikke.
Manchester United har fortsatt ikke tapt på bortebane i ligaen siden tapet i Liverpool i januar 2020. Rekka er nå på 23 kamper, og vi nærmer oss nå rekorden for antall bortekamper i toppdivisjonen uten tap. Den har Arsenal, og den er på 27 kamper.
Annonse
United må altså ha fire bortekamper til i ligaen uten tap, og fem for å overgå Arsenal. Det er bare tre bortekamper til denne sesongen, så det skjer uansett ikke eventuelt før neste sesong.
Leeds, Aston Villa og Wolverhampton er motstanderne i de tre ligakampene United har igjen på bortebane, og vi går ut fra at spesielt førstnevnte lag virkelig ville elsket å stoppe denne rekka.
PUNKTERTE SPURS-KAMPEN: Mason Greenwood.
3. Nå har United vunnet på alle de 20 Premier League-stadionanleggene
Vi har ikke vunnet mange kamper borte mot Tottenham i det siste: på de siste åtte foregående bortekampene mot Spurs hadde vi bare vunnet én kamp.
Det var 1-0-seieren i januar 2019 da Marcus Rashford senket Spurs i Solskjærs første storkamp som United-manager.
Den kampen ble spilt på Wembley, og på Tottenham Hotspur Stadium hadde vi bare spilt én kamp tidligere (den første kampen etter coronavirusoppholdet sist sesong), og den endte 1-1.
Med dette har vi nå vunnet på samtlige 20 Premier League-stadionanlegg. Tottenham Hotspur Stadium var nemlig den eneste som manglet i «samlingen».
TOTTENHAM HOTSPUR STADIUM: Her sekunder etter Freds utligningsmål.
De siste ti borte mot Spurs:
Annonse
2012: Tottenham 1-3 United (Ferguson)
2013: Tottenham 1-1 United (Ferguson)
2013: Tottenham 2-2 United (Moyes)
2014: Tottenham 0-0 United (Van Gaal)
2016: Tottenham 3-0 United (Van Gaal)
2017: Tottenham 2-1 United (Mourinho)
2018: Tottenham 2-0 United (Mourinho)
2019: Tottenham 0-1 United (Solskjær)
2020: Tottenham 1-1 United (Solskjær)
2021: Tottenham 1-3 United (Solskjær)
4. Solskjær har overtaket på Mourinho – både på og utenfor banen
José Mourinho fremstår ikke som en spesielt populær mann i Manchester United, verken blant spillerne eller andre som jobber i klubben, når en leser innsideinformasjon om hvordan det var i United på slutten.
Vi har nå møtt Mourinhos Tottenham fire ganger: Solskjærs United vant først 2-1 hjemme, før det ble 1-1 på bortebane (som nevnt over), før det i hjemmekampen tidligere denne sesongen ble en en knusende triumf for Mourinho – men selv da var det åpenbart at lagene ikke hadde samme grunnlag til å prestere etter sesongoppkjøringen, og det var i tillegg en kontroversiell dommeravgjørelse som sørget for at seieren ble så stor. Med seieren her vippet overtaket i favør Solskjær, og det er mye misnøye med Mourinho blant Tottenham-fansen.
SJEFEN OG FORGJENGEREN: Ole Gunnar Solskjær og José Mourinho.
Det å se Mourinho etter kampen var uansett det mest spesielle denne søndagen.
Ole Gunnar Solskjær hadde kommet med en ubetydelig spøk om at han ikke ville gitt mat til sønnen sin om han hadde gjort som Son Heung-min i situasjonen hvor Edinson Cavani fikk et mål annullert, og José Mourinho valgte som respons å angripe Solskjær ved å snakke som om Solskjær mente det seriøst, og er en forferdelig far.
Joda, vi at Mourinho liker å prøve å få fokus over på helt andre ting enn det som skjer på fotballbanen når ting går galt, men dette angrepet var såpass latterlig at sannsynligvis ble også Son bare flau av støtten fra sjefen.
5. Nå ser tabellsituasjonen på grensa til behagelig ut – og Europa League bør prioriteres når det kan
United har sju poeng ned til Leicester, åtte poeng ned til West Ham, ni poeng ned til Chelsea og elleve poeng til Liverpool, med sju kamper igjen av 2020/21-ligasesongen.
Alt annet enn en andreplass vil være ganske skuffende nå, selv om de fleste nok ville gått med på å bli tatt igjen om det betydde at en fikk et trofé.
Det er nok slik at Europa League bør prioriteres foran Premier League nå, rett og slett, for det skal en ganske kraftig kollaps til for å havne utenfor topp fire nå, og siden Leicester og West Ham er nærmest United, så skulle en tro at det blir andreplass også.
Annonse
Så er det jo slik at semifinalene i Europa League (om vi som ventet kommer dit) kommer til å ha ligakamper rundt seg som er av typen vi virkelig ønsker å gjøre det godt i:
Søndag 25. april: Leeds – Manchester United
Torsdag 29. april: Eventuell EL-semifinale mot Ajax eller Roma
Søndag 2. mai (sannsynligvis): Manchester United – Liverpool
Torsdag 6. mai: Eventuell EL-semifinale mot Ajax eller Roma
Ikke optimalt, men dette gjør det kanskje ekstra viktig at det blir litt mulighet til hvile før disse kampene. United har nå en Granada-kamp det nok ikke er helt umulig å hvile enkelte i (om enn ikke i like stor grad som mot Real Sociedad), og så Burnley på Old Trafford – før det blir en uke fri før Leeds-kampen. Det kan være gull verdt når United går inn i en tøff periode igjen.
Vi avslutter denne saken med det morsomste bildet fra Spurs-kampen (i alle fall om vi ser bort fra Mourinho/Shaw/Solskjær-bildet), nemlig dette av Mike Phelan i forbindelse med VAR-situasjonen:
