Kanskje traff ikke Ole Gunnar Solskjær helt med startelleveren – for til tross for en drømmestart, så hadde vi i alle fall store problemer med PSGs venstreside.
Uansett om det var planen eller utførelsen av planen det var noe galt med, så gjorde i alle fall Solskjær de riktige grepene.
United endret formasjon flere ganger underveis, og det fremstod ikke som ubesluttsomhet, men som grep som responderte godt på hvordan kampsituasjonen faktisk var. Det var naturlig å roe ned en periode, og å gjenvinne kontrollen, før vi begynte å ta sjanser mot slutten. Ja, vi var noe heldige, men det handler også om å gjøre seg fortjent til den flaksen – og å utnytte de situasjonene flaksen gir oss.
Annonse
Ole Gunnar Solskjær kan takle Avram Glazer i knehøyde neste gang de møtes, og han vil likevel ende opp med United-jobben. Sannsynligvis har United-ledelsen for lengst bestemt seg for hvem som er den beste mannen for jobben.
Og den mannen er fra Kristiansund.
2. Vi er faktisk i kvartfinalen!
Undertegnede var på jobb her på united.no under og etter onsdagens kamp, og var selvsagt derfor svært opptatt etter kampslutt.
Likevel: det tok mange, mange timer før jeg sjekket hva resultatet hadde blitt i den andre Champions League-kampen som ble spilt. Ja, faktisk var jeg ikke helt sikker på hvilke to lag som spilte heller. For det angikk jo ikke oss! Nå gjør det plutselig det likevel.
(Det var Porto mot Roma, og Porto gikk videre etter ekstraomganger.)
Lagene som har gått videre sammen med oss denne midtuka ser ut som de mest overkommelige motstanderne i kvartfinalen, om vi ikke får noen overraskelser neste uke.
Personlig håper jeg selvsagt at vi møter Schalke i kvartfinalen, siden det i så fall betyr at de har slått ut Manchester City.
Annonse
3. Det går an å tro på seier uansett hva slags lag vi stiller med
En midtbane med Fred, Andreas Pereira og Scott McTominay. Diogo Dalot, Tahith Chong og Mason Greenwood som innbytterne. Hvis noen hadde sagt rett etter Champions League-trekningen at denne gjengen skulle slå ut Paris Saint-Germain, så ville vi nok ikke helt trodd på det.
Det er jo ikke det at vi trodde veldig på avansement underveis nå heller, men det var hele tiden enkelt å kunne tro på seier selv for de største pessimistene blant oss – til tross for hva slags lag Solskjær ble tvunget til å bruke.
Det ser ut som et skikkelig United-lag uansett. En får nesten følelsen av at United ville kunne prestert om så midtbanen bestod av Lee Grant, en struts med en amputert fot og et innrammet bilde av Alexis Sánchez.
Det sier noe om stemningen i klubben akkurat nå, og om at vi har et trenerteam som vet hva de driver med. Det sier også noe om at spillerne våre faktisk er ganske gode – men helheten er sterkere enn delene som utgjør helheten. Det er en styrke.
Har dere noen gang sett reservelagskamp på Moss Lane i Altrincham? Det er kanskje den kaldeste opplevelsen jeg har hatt, og derfor blir det naturlig å trekke frem her når Marcus Rashfords straffemål skal beskrives.
Annonse
For altså:
Han har vokst opp med Manchester United som favorittlag.
Mål betyr Champions League-kvartfinale. Bom betyr en enorm nedtur siden en var så nære – og han ville vært den åpenbare syndebukken.
Han har aldri tatt straffespark for Manchester United før.
Kanskje tidenes beste målvakt er mannen som skal prøve å stoppe straffesparket.
Etterpå snakket han om at det var viktig å holde hodet kaldt. Det gjorde han definitivt – hadde det blitt kaldere måtte vi sannsynligvis involvert medisinsk personell. Som i VM, da han satte et herlig straffespark da England endelig vant en straffesparkkonkurranse, så viste Rashford at han har et hode for disse store anledningene.
(I tillegg til straffemålet, så skal vi heller ikke glemme at han var involvert i de to første målene, ved å presse frem PSG-feil.)
6. Lukaku er i storform
Romelu Lukaku fortjener ros etter onsdagens store triumf, men belgieren tåler nok at Solskjær og Rashford ender opp med overskriftene. Lukaku jobbet godt sammen med Rashford, og var svært våken på begge de to første United-målene.
Nå står han med seks mål på tre kamper, og vi får bare håpe at det fortsetter slik.
Vi tar gjerne to nye mål mot Arsenal.
Lukaku man of the match at the Emirates after assisting two goals to knock out Arsenal. Injury crisis hits and he scores two away to Palace (who've beaten City and Spurs) and two against Southampton, before two away against PSG. Fair play to him. He's fighting for his place here. pic.twitter.com/x2X3Axdzas
Ville tsar Alexander og hans allierte styrker klart å marsjere inn i Napoleons Frankrike om franskmennene hadde hatt Victor Lindelöf og Chris Smalling i forsvaret? Vi tviler.
De to stopperne utfyller hverandre godt, rydder opp etter hverandre, og de forhindrer ofte situasjoner i å oppstå i det hele tatt ved å lese spillet godt – og når de først oppstår, så er de ikke vonde å be om å kaste seg inn i taklinger eller blokkeringer heller.
Annonse
Det kan godt være at vi skal kjøpe en stopper i sommer, men ingen av disse to kommer til å gi seg uten kamp. Mot PSG spilte begge to meget, meget godt, og det skal nok skader til for at noen av de to ikke får spille i resten av storkampene våre.
8. De Gea trengte ikke å storspille
Ofte når United har vunnet sterke borteseiere, så har det i stor grad kommet som et resultat av at vi har hatt en levende vegg helt bakerst.
David de Gea gjorde det bra også i denne kampen – minusene var få – men da vi tidvis ble rundspilt i starten hadde vi uansett ikke trodd at spanjolen egentlig etter hvert skulle få det relativt rolig i United-buret.
De Gea bidro til å spre trygghet, og alle foran ham jobbet knallhardt for å holde PSG-spillerne unna.
For øvrig må det legges til at dette er et utrolig trivelig bilde:
Det er selvsagt fint å se alle videoene av United-spillere som jubler fremfor TV-en etter at United har vunnet. Jesse Lingard, Anthony Martial, Alexis Sánchez, Juan Mata og Nemanja Matic er blant spillerne vi har sett poste video av seg selv som jubler.
Samtidig er det egentlig noe enda finere ved å se hvor mye det gleder tidligere United-spillere – de som ikke personlig nødvendigvis har noe å tjene på et avansement.
Dette kommer vi til å huske lenge, og dette kommer alle spillerne til å huske lenge, men tenk på hvordan det er for unggutta som nesten ikke har spilt for United før?
Annonse
Solskjær har snakket om verdien av å ha med seg unggutta på tur, og selv om Brandon Williams ikke kom med i den endelige kamptroppen her, så lot Solskjær han varme opp på banen sammen med de andre – det må ha vært en utrolig opplevelse å være en del av dette.
Angel Gomes og James Garner kom ikke innpå, og de har spilt for United før, men likevel… for en utrolig opplevelse det må ha vært å være vitne til dette fra United-benken. Hvis ikke dette kan inspirere, hva er det da som kan inspirere?
Tahith Chong fikk komme innpå, og bidro med energi. Han er uferdig (en kaosspiller, på godt og vondt!), men han bidro likevel til at det gikk som det gikk. Et soleklart høydepunkt i hans karriere, hvor han allerede har slått strålende tilbake etter en svært alvorlig kneskade.
Men mest spesielt av alt: Mason Greenwood. Vi har enorme forventninger til gutten, forventninger som kan bli vanskelig å leve opp til, men nå har han i alle fall fått noe helt spesielt på CV-en sin. Han debuterte rett og slett på Parc des Princes mens United jaget kvartfinalebillett – og fikk det – mot PSG. Wow. Det er debuten sin, det.
