1. Vi kunne fort blitt straffet – det er godt at det finnes flere måter å score mål på
Til tider denne høsten har det ser ut til at straffespark har vært den eneste metoden vi har hatt for å vinne fotballkamper.
Mot Norwich fikk vi to straffespark, og både Rashford og Martial bommet, og i mange andre kamper ville det blitt skjebnesvangert.
Det er virkelig ikke bra at vi fremstår så svake på straffespark – sånt kan forplante seg videre, og gjøre det vanskeligere og vanskeligere.
Annonse
– Flere bom på rad øker presset, og jeg tror det reduserer sjansen for scoring, sa Geir Jordet (professor i idretts- og prestasjonspsykologi ved Norges idrettshøgskole, og en av verdens fremste eksperter på psykologien rundt straffespark) til united.no i september.
Så skal det naturligvis også nevnes at, når vi først fikk disse straffesparkene (og der er det lett å være enig med Solskjær i at vi ikke burde fått det første), så burde vel straffene kanskje vært tatt på nytt siden Tim Krul ikke holdt seg på streken sin.
Uansett er det jo selvsagt mye gøyere med spillemål.
2. Dette er måten å slå tilbake på!
Det har vært mye negativitet rundt United en stund nå, med unntak av de første månedene under Solskjær, og dette kan nok også påvirke spillerne, som kan bli redde for å feile, noe som ikke alltid er optimalt.
Da er det lett å tenke at dårlige opplevelser vil forplante seg videre, og at straffebom kan føre til dårlige kamper eller mer problemer fremfor mål, men mot Norwich ble det ikke slik. Marcus Rashford brukte bare litt over minuttet på å gjøre det godt igjen etter sin straffebom, med en kald avslutning alene med Tim Krul, i tillegg til at han altså hadde den lekre hælflikken gjennom til Anthony Martial – som alene med Krul heller ikke så ut til å være særlig preget av at han tidligere i kampen hadde tapt en psykologisk duell mot nederlenderen.
Slikt er godt å se.
Ellers virker det logisk å stille opp med Martial på topp, og Rashford på kanten, heller enn omvendt. Rashford fremstår bedre på venstrekanten, og Martial ser best ut i midten, og Martials målstatistikk hittil denne sesongen er god.
Annonse
I tillegg viser også tallene at Martials betydning under Solskjær generelt er stor. Når Martial starter, så vinner United 77% av kampene, og tar 2,4 poeng i gjennomsnitt. Når Martial ikke starter, så vinner United 28% av kampene, og tar 1,2 poeng i snitt. Vi scorer også mer enn dobbelt antall mål når han starter (2,3) som når han ikke gjør det (1,1).
3. Skal aldri McTominay få nyte en scoring 100%?
Scott McTominay scorer bare 1-0-mål.
Han har tidligere gjort det mot Wolves på Molineux i fjor, mot Huddersfield på John Smith’s Stadium i nest siste serierunde, mot Arsenal hjemme denne sesongen.
Ingen av kampen endte med seier.
Denne gangen scoret han endelig i en United-seier, noe som nok gjør godt, men noen minutter før slutt mistet McTominay ballen, og det endte med en Norwich-redusering.
Kjenner vi midtbanespilleren riktig, så vil den feilen irritere ham veldig. Utenom det spilte han en meget, meget god kamp igjen, og dominerte midtbanen, og fremstod som en leder.
For øvrig, apropos midtbane: Fred gjorde også en god jobb mot Norwich, og Garners innhopp var meget solid, med treff på samtlige 15 pasninger. Garner så mer komfortabel ut, og det blir nok flere sjanser utover høsten. Hjemmekampen mot Partizan kan for eksempel være en fin anledning til å gi ham en ny kamp fra start.
Annonse
4. Norwich var den motstanderen vi trengte
Joda, dette kunne sikkert slått begge veier. Norwich slo City, og om de hadde fått det første målet søndag, så ville det kanskje blitt en helt annen fotballkamp.
Uansett var nok Norwich en veldig god motstander for United akkurat nå.
Defensiv naivitet bidro til at dette United-laget kunne spille på seg litt verdifull selvtillit, og bare Tim Krul hindret det i å bli virkelig stygt for kanarifuglene.
I tillegg mener undertegnede at Norwichs intensitet passet United helt perfekt, og at East Anglia-lagets spillestil nærmest tvang United til å holde oppe intensiteten – og det kler dette United-laget.
Mye av frustrasjonen i høst har handlet om at vi ikke har fått sett så mye til den utviklingen i spillestil som vi så i sommer. Mot Liverpool og Norwich har det vært mer synlig. Måtte det skje oftere og oftere!
Unggutter fra United-akademiet trekker stadig vekk frem Rashford som en de ser opp til, og bildet viser Rashford som får applaus fra tre av spillerne vi er aller mest spente på.