Fem ting vi lærte av Newcastle-tapet

1. Kontrasten til fjorårets Newcastle-kamp var stor – og Solskjær sitter neppe helt trygt

Oppladningen til fjorårets første ligakamp mot Newcastle, som pussig nok var på nøyaktig samme dato som helgas kamp mot Newcastle, ble sterkt preget av Daily Mirror-rapporten (som viste seg å være feilaktig) om at Mourinho kom til å få sparken som United-manager uansett resultat mot Newcastle.

To-og-en-halv måned senere fikk han fyken, men etter Newcastle-kampen forsvant han ikke, og den kampen ble også en av Mourinhos artigste som United-manager.

Vi lå under 0-2 til pause (det ville vært 0-3 om ikke De Gea hadde hentet frem en strålende redning), og stillingen var den samme da vi gikk inn i det 70. minuttet av kampen. Så reduserte Mata, og noen minutter senere utlignet Martial. Like før slutt avgjorde Alexis Sánchez etter et Young-innlegg.

Når det gjelder spilleglød og entusiasme var denne kampen selvsagt mer et unntak enn regelen, for det er meningsløst å rosemale Mourinho-epoken.

I sommer så vi noe av hva Solskjær ønsket å skape i United. United spilte med høyt press og var gode i gjenvinningsfasen. Nå er ikke laget til å kjenne igjen. Vi kjenner derimot igjen mye fra Mourinho-tiden.

Problemene stikker åpenbart dypere enn Solskjær, noe som er grunnen til at mange av oss mener at han fortjener en sjanse til å gjennomføre en del av de endringene han ønsker å gjøre. Det virker også sett utenfra som om nordmannen har styret bak seg når det gjelder disse endringene. Likevel er det utenkelig å tro at han kommer til å få fortsette hvis resultatene og prestasjonene den neste måneden fortsetter i samme stil. Nå venter Liverpool hjemme, før det blir bortekamper mot Partizan, Norwich, Chelsea og Bournemouth på rekke og rad.

2. Dødballproblemene burde vært et avsluttet kapittel etter de siste ligakampene

Apropos kamper mot Newcastle spilt rundt disse tider: 7. oktober 2012 var undertegnede i borteseksjonen på St. James’ Park da scoringer fra Jonny Evans, Patrice Evra og Tom Cleverley sikret en 3-0-borteseier. De to første målene kom på headinger fra hjørnespark.

Nylig videreformidlet vi The Athletic-rapporten om at vi er den Premier League-klubben som har ventet lengst på et indirekte dødballmål (altså: hjørnespark og frisparkinnlegg, hovedsaklig) – og det er selvsagt flere faktorer til Uniteds problemer der.

Det sier for eksempel sannsynligvis noe om at vi ikke slår gode nok innlegg på disse dødballene.

Etter de to siste ligakampene burde det uansett helt åpenbart vært slutt på denne statistikken.

Ashley Young har slått to herlige hjørnespark som har landet på hodene til henholdsvis Scott McTominay og Harry Maguire, og begge er nok misfornøyde med at de ikke klarte å være kliniske nok fremfor motstanderens mål.

Det er ikke usannsynlig at vi ville stått med seks poeng på de to siste ligakampene om de hadde truffet. Hjørnesparkene var i alle fall gode nok.

3. Kanskje så vi fremtidens stopperduo

Undertegnede liker sannsynligvis Victor Lindelöf bedre enn den gjennomsnittlige supporter gjør det, og jeg mener blant annet at Lindelöf var den klart beste kandidaten til å vinne prisen som årets spiller sist sesong.

Det betyr ikke at han er sikret en plass i førsteelleveren i fremtidens United, for han er på ingen måte feilfri heller.

Axel Tuanzebe er yngre og har bedre fysiske forutsetninger både gjennom tempo og styrke, og er i tillegg en lokal gutt med lederegenskaper og et kaldt hode. Han gjorde en stygg feil mot Arsenal (fra en uvant posisjon på banen), men slo tilbake med godt forsvarsspill mot Newcastle. Han kom godt fra en kamp hvor ikke så mange rødkledde gjorde det.

Samtidig er både Lindelöf og Tuanzebe også allsidige (i Lindelöfs tilfelle mest i teorien, vi har ikke sett noe særlig til det ennå). Kanskje går det an å få en av dem til å passe inn i en annen rolle nå på kort sikt. Begge kan gjøre en jobb på høyreback, og Tuanzebe viste mot Arsenal at han kan mestre venstrebackrollen også i enkelte kamper. I tillegg har begge blitt nevnt som alternativer på midtbanen, og kanskje er det det som er den mest spennende løsningen om en skal prøve å presse begge inn i elleveren. I alle fall hvis vi skal kunne la Pogba og McTominay få friere tøyler offensivt.

Midtbanen fungerer jo ikke uansett, så slik sett ville det jo vært spennende å se noe nytt.

4. Hva med å la Greenwood prøve å ta frispark?

I likhet med hjørnespark (hvor United reelt er svake), så er jo frispark et område hvor de fleste lags supportere tenker at deres frisparktaker ikke er god nok.

Marcus Rashford tar mange av Uniteds frispark, og har faktisk en ganske grei statistikk sammenlignet med de beste i verden. Mot slutten av fjorårssesongen meldte WhoScored at Rashford traff på 8,3% av frisparkene sine. Om vi ser på La Liga-statistikk (som ble publisert i mars), så hadde for eksempel Messi 8,5%, Ronaldo 6,1%, Ronaldinho 7,3% og Roberto Carlos 4,2%. Dette forslaget er altså ikke ment som Rashford-kritikk – senest mot Arsenal hadde han jo et brukbart forsøk.

Da Rashford ikke tok frispark mot Newcastle, så var det Andreas Pereira som fikk sjansen. Undertegnede skulle gjerne likt å se Mason Greenwood få sjansen. Alle vet at Solskjær er stor fan av 18-åringens avslutteregenskaper, og for yngre lag har han bevist at han kan score på frispark med begge føtter.

5. Martial kan ikke komme tilbake fort nok

Can Manchester United score? They never score!

Da David de Gea var på vei fremover på overtid, som Peter Schmeichel i 1999, så ville en vanlig tanke for en supporter vært «kanskje…? Kanskje kan det skje noe helt spesielt?». Følelsen av at det ligger noe spesielt i lufta. Noe som skal skje. Noe som får TV-titterne til å dytte bordet fremfor seg litt unna for å unngå eventuelle støt mot kneet. For United må vel score…?

Den følelsen ligger der ikke nå for tiden. United ser fantasiløse ut, noe som nok i stor grad handler om selvtillit. Når motgangen kommer uansett hvem som er manager, så kan en jo forstå at det blir slik.

Marcus Rashford ser ut til å spille fullstendig uten selvtillit for tiden, og vil nok ha godt av at Anthony Martial returnerer. Det vil nok de andre offensive spillerne også – med flere trusler, og flere strenger å spille med, så vil United bli mindre forutsigbare.

Forhåpentligvis vil United se ut som et helt annet lag når franskmannen er tilbake.