Fem ting vi lærte av nedturen på Anfield

1. Ingen krise for Solskjær

I fjor fikk José Mourinho sparken to dager etter et tomålstap for Liverpool. Ole Gunnar Solskjær trenger ikke bekymre seg for en lignende skjebne.

Manchester United var underlegne i store deler av prestisjeoppgjøret på Anfield, men som nordmannen selv påpekte – de var ikke 30 poeng dårligere enn den suverene ligalederen.

Nesten river ingen av hesten, men hadde Andreas Pereira og Anthony Martial tatt sjansene sine kunne United fått med seg ett bonuspoeng fra Merseyside.

Samtidig illustrerte 0-2-tapet maktskiftet i engelsk fotball. Det er vondt for United-fansen å registrere at den udefinerbare vinnermentaliteten som ga Sir Alex Ferguson suksess gjennom så mange år nå gjør det samme for erkerivalen.

Det er imidlertid ikke Solskjær som får gjennomgå. Gary Neville slakter United-ledelsen og krever konsekvenser, mens Roy Keane i en opphetet diskusjon med Jamie Carragher argumenterte for at Solskjær må få minst ett år til på seg.

Tidvis utspilt på Anfield, men æren i behold.

2. Låst i Liverpool-presset

Solskjær gikk for samme oppskrift som i 1-1-kampen på Old Trafford: Brandon Williams og Aaron Wan-Bissaka skulle stoppe Trent Alexander-Arnold og Andy Robertson.

Denne gangen hadde Jürgen Klopp et mottrekk. Liverpool viste at de er et lag som har flere strenger å spille på og ikke lenger presser «blindt» og ekstremt. Etter en solid innledning av United, ble de låst fast i et grep av Liverpool de ikke kom seg ut av før mot slutten av oppgjøret. At ikke hjemmelaget da ledet mer enn 1-0 var smått sjokkerende.

Kampen står igjen som et godt eksempel på at United har en vei å gå i presspillet sitt.

Som Øyvind Eide skriver i sin taktiske analyse gjør United for mange feil når de presser, mens Liverpool – som i fem år har utviklet et variert presspill av høy kvalitet under Klopp – alltid vet hva de skal gjøre.

I BBCs «Match of the Day» var konklusjonen at planen til Solskjær var fornuftig, men at han ikke har nok kvalitet på banen til at den ble gjennomført godt nok.

3. Elleve sesongdefinerende dager

I forrige uke var refrenget at Manchester United ikke har noe annet valg enn å signere Bruno Fernandes i januarvindet med skader på både Paul Pogba og Scott McTominay.

Nå er også Marcus Rashford ute – i alt fra seks uker til tre måneder.

22-åringen har vært Solskjærs viktigste spiller denne sesongen og vært involvert i 52 prosent av lagets scoringer i Premier League.

Hvem tar ansvar?

Anthony Martial kan ikke misbruke sjanser som på Anfield, Mason Greenwood er bare 18 år, og nestemann på toppscorerlisten er Daniel James med tre mål. Han har ikke scoret siden august.

I beste fall mister Rashford ligakampene mot Burnley, Wolves, Chelsea, Watford og Everton. I verste fall står Manchester City, Tottenham, Sheffield United, Brighton og Bournemouth også i fare.

Det samme gjelder Champions League-håpet for 2020/21.

Solskjær uttalte at klubben må vurdere kortidsløsninger, og 32-årige Edinson Cavani er allerede et tema på sosiale medier.

Klubben har elleve dager på seg før vinduet stenger. Har en ledelse under press råd til ikke å hente inn forsterkninger?

4. Det slår fortsatt gnister…

– Commitment is not an issue, sa Solskjær på pressekonferansen.

Det er en konklusjon det er vanskelig å være uenig i. Det er ingenting som tyder på at United-spillerne er i ferd med å kapitulere, og det er ingen grunn til å snakke om mytteri.

Knivene var kvesset på Anfield, og det var ingen som la seg ned for å dø.

Skarpest var David de Gea, som viste en ny side av seg selv – til mange supporteres begeistring. Fred sto fram som en av Uniteds mest markante spillere, mens Luke Shaw også fikk en slags revansje etter noen uker preget av kritikk.

5. …men hvorfor kollapser det alltid?

Hvorfor forsvant de gode tendensene umiddelbart på Anfield?

Det skjedde i det sekunder Virgil van Dijk stanget inn 1-0 – litt som da Vincent Kompany gjorde det samme i 2012 og vant ligaen for Manchester City.

Etter det hadde Liverpool full kontroll – langt inn i andre omgang.

Det er ikke første gang United kollapser etter et baklengsmål. Også under Mourinho slo laget sjelden tilbake når de havnet under.

Nå er Solskjær avhengig av to gode kamper mot Burnley og Wolverhampton før vinterferien – både prestasjons- og resultatmessig.

Å score først kan bli avgjørende.