– Var det George Best i nissedrakt?

United-familie

Han ble født i 1960 – lenge før tippekampen kom på norsk tv og faktisk også før TVen kom inn i norske hjem.

Men på 70-tallet – trolig etter det staselige bildet av George Best i julenissedrakt – så ble han United-fan for livet.

Nå, drøyt 50 år gammel, har han fått tre barn – to døtre og én sønn – og han har tatt oppdragerskapet på alvor. Den ene jenta er riktignok ikke sportsinteressert i det hele tatt, men de to andre er United-fans.

I helga reiser så Bredeli over med sønnen for å se Uniteds hjemmekamp mot Everton.

– Leide hverandre inn på Wembley

TV2-kommentatoren er imidlertid så heldig at han fikk oppleve United, engelsk fotball og Old Trafford også lenge før utbyggingene og kravene til kun sitteplasser kom.

Den første kampen han så live var ligacupfinalen i 1983. Mot Liverpool.

– Jeg studerte på Lillehammer, og traff en annen fyr som var stor United-fan. Ingen av oss hadde vært over, og vi trigget hverandre. Dermed ble det ligacupfinale.

– Jeg husker det krystallklart. Vi tok tog fra Lillehammer til Gøteborg, og båten over derfra. Vi skaffet oss også noen billetter, men det var tydelig at det var noen billetter som egentlig var tiltenkt andre lag. Jeg husker i alle fall at det stod Wolverhampton Wanderers bakpå, sier Bredeli.

– I London møtte vi så et par engelske United-fans, Steve og Fred, og de forklarte oss at de billettene var i Liverpool-svingen. Husk at dette var på gamle Wembley. Dermed var det helt krise.

– Vi prøvde å bytte bort billettene, men var sjanseløse. Vi forsøkte også gå inn i United-svingen ved å forklare vaktene at vi var nordmenn og ikke helt hadde skjønt det. Vaktene ga imidlertid blaffen. Et kvarter før avspark ble det imidlertid stort press på den ene inngangen, og dermed kom vi faktisk inn.

– Da vi hadde gått opp trappene, og hørte suset fra Wembley, så må jeg innrømme at det var overveldende. Da tok vi to, to nordmenn i 20-årene, hverandre i hendene og leide hverandre inn.

– Så scoret Norman Whiteside, og det ble helt ellevilt. Det var sånn mange kanskje har hørt om, men aldri opplevd selv. Vi raste ti meter fram og fem meter til siden. Jeg og kompisen forsvant fra hverandre.

– Liverpool vant til slutt 2-1, men United gjorde det også bra i FA-cupen det året. Mot slutten sang bare fansen «We’ll be back», «We’ll be back».

Endelig seier

Året etter fikk Bredeli sin første Old Trafford-tur, da Juventus gjestet Manchester i semifinalen av cupvinnercupen.

To år etter hadde han med seg kjæresten, som han nå er gift med, på London-tur. Hun for turens skyld. Bredeli like mye for å få med seg FA-cupfinalen.

– Vi tok bil til Bergen, og fløy over derfra, men jeg hadde ikke billett og vi hadde ikke hotellrom.

– Hotellrom ordnet seg til slutt, og dama som ordnet det spurte om vi hadde billetter til finalen. Nei, svarte jeg. Så viste det seg at hun hadde en unge som gikk på svømming, og på svømmingen var det også en som jobbet i fotballforbundet.

– Denne fyren hadde egentlig en billett til kampen til en slektning fra Irland, men så viste det seg at iren ikke kunne komme. Dermed ble det kamp på meg, sier han.

To år etter ligacupfinaletapet mot Liverpool, ble han dermed vitne til at Norman Whiteside og United slo Everton og tok hjem pokalen.

(Saken fortsetter under bildet)

Bredeli innrømmer imidlertid at interessen normaliserte seg en del da han begynte i NRK-Sporten og senere flyttet over som sportsreporter i TV 2. Han fikk fortsatt med seg kamper og resultater, men det ble færre turer.

Han fikk imidlertid kommentere FA-cupkampen mellom United og City i 2004.

– Det var kvartfinale i cupen, og jeg kommenterte sammen med Matta.

– Tenk deg å være United-supporter å være like glad når City scorer som United-supporter? Men faktisk – det går når man jobber med det.

– Det er en forskjell på det å sitte i sofaen og det å være kommentator. Hele sanseverket nøytraliseres som kommentator, selv om det er en rød djevel langt der inne.