De er som to dråper vann, både med tanke på utseende, personlighet og spillestil, og helt siden de var født har de også hengt som klegger på hverandre. Den ene har fulgt etter den andre, uansett hvor ferden måtte gå.
Som elleveåringer ble de begge oppdaget av den braslianske toppklubben Fluminense, og de flyttet hjemmefra sammen. Da de var 17 og et halvt år gamle dro tvillingene – sammen, selvfølgelig – til Manchester.
Ifølge Fabio hadde de aldri tilbragt mer enn to dager fra hverandre før han reiste på utlån til Queens Park Rangers. Selv om de kun bor en to timers lang togreise unna hverandre, går det nå lenger tid mellom hver dag de ser hverandre. Det beste med å ikke være sammen med broren dag ut og dag inn?
– Alle kaller meg Fabio, sier 22-åringen i et eksklusivt intervju med Independent.
Vokser på å være fra hverandre
Fabio mener at både han og broren vokser på å spille for forskjellige klubber, spesielt fordi den andres prestasjoner ikke lenger påvirker den andres humør – i alle fall ikke i like stor grad.
– Vi snakket om dette da vi var tolv år gamle. Vi sa: «En dag er vi nødt til å splittes, for vi kan ikke være sammen for alltid.» Jeg visste det kom til å skje. Jeg visste bare ikke når. I fjor skjedde det, og det var bra, sier han.
– Det er bedre nå som vi er splittet. Når jeg og han spiller sammen ser vi alltid på hverandre. Når jeg gjør en feil – jeg sier ikke at han mister selvtillit, men han blir litt svekket.
– Når han spiller én bra kamp etter den andre nå, får han selvtillit. Da jeg var der hendte det at jeg ikke spilte eller spilte dårlig. Kanskje han føler at jeg er nedfor, for vi bodde sammen. Nå bli vi mer modne. Han er der. Jeg er her.
– Vi forstår hverandre bedre nå. Dette er fotball. Vi er forskjellige. Når vi er sammen snakker vi om dette. Jeg sier at når jeg spiller dårlig trenger ikke han å være ulykkelig.
Fabio avslører – ikke overraskende – at valget om å reise på utlån ble tatt sammen med broren.
– Vi diskuterer alt sammen. Han visste jeg ønsket å forlate United for å spille flere kamper. For å spille hver uke. Han er enig med meg. Han synes det er bra at jeg forlater United for å spille mer kamper. Jeg liker det. Jeg vet det ikke har vært noen god sesong for Queens Park Rangers, men jeg forsøker å forbedre meg og hjelpe laget.
CL-finalen 2011 et hardt slag for Rafael
I dag virker Rafael å ha kommet et godt steg lenger i karrieren enn Fabio. Sistnevnte har hatt et godt utlån i Queens Park Rangers, men Rafael har gjort høyrebackposisjonen på laget som leder Premier League med ni poeng til sin egen.
Det har imidlertid ikke alltid vært sånn. Da tvillingene kom til England var det Fabio som ble omtalt som det største talentet, og mot slutten av 2010/11-sesongen fikk Fabio plutselig en rekke med kamper på Uniteds høyreback.
Det hele kulminerte med Champions League-finale på Wembley, hvor Fabio – på bekostning av blant andre Rafael – fikk i oppgave å passe på Pedro. Fabio forteller det var et hardt slag for broren.
– Han var ødelagt, for han ønsket virkelig å spille. For meg var det selvsagt utrolig å spille finalen, men jeg visste han ikke var fornøyd. Jeg visste han ønsket å spille. Selvsagt endret det ikke mine prestasjoner, men jeg syntes synd på han. På grunn av dette følte jeg meg ikke komplett, men det var fortsatt fantastisk.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Fikk svi for å ikke vise følelser
Tvillingene har to landskamper hver, men i øyeblikket er ingen av dem inne i varmen hos landslagssjef Luiz Felipe Scolari. Rafael har ikke figurert i den gule drakta siden OL-finalen i fjor sommer, hvor han fikk mye av skylden for tapet etter at en feil av backen sendte Mexico i føringen.
Fabio var ikke med i troppen, men hevder at broren har fått urettmessig mye kritikk utelukkende fordi han ikke har vært fa nok til å vise følelser.
– Det var veldig tøft. Han var veldig nedfor på grunn av dette og ønsker å komme tilbake i troppen. Det er trist. Vanligvis viser ikke jeg eller broren min følelser. Brasilianere ønsker at du skal gråte, men vi gjør ikke det. Når han forlot banen gråt han ikke. Dette er så viktig i Brasil at media og supporterne startet å si at «han bryr seg ikke, han spiller for United og ønsker ikke å spille for landslaget.»
– Det er intenst, for den eneste tittelen Brasil ikke har er OL-gullet. Broren min har ikke latt det påvirke seg. Han har spilt fantastisk denne sesongen, men han ønsker å komme seg tilbake på landslaget og spille i VM. Det gjør jeg også.
