Elleve år siden FA Youth Cup-triumfen i 2011 – hvor er de nå?

Onsdag denne uka vant Manchester Uniteds U18-lag 3-1 mot Nottingham Forest, og vant med det FA Youth Cup for første gang siden 2011.

Den gang, 23. mai 2011, fikk Manchester United besøk av Harry Maguire og Sheffield United. Første kamp i Sheffield endte 2-2, og nå skulle det avgjøres på Old Trafford.

Undertegnede var til stede, og fikk se et United-lag som dominerte, og som fortjent vant 4-1 etter scoringer av Ravel Morrison (x2) og Will Keane (x2). De to så utrolig spennende ut, men det skulle vise seg at det var Paul Pogba og Jesse Lingard som var spillerne som fikk mye spilletid for A-laget av spillerne på det laget.

For Morrisons del handlet det om mange utenomsportslige problemer, og for Keane var det et skademareritt som ødela mye.

Her er en gjennomgang av de 14 spillerne som spilte for United i de to finalekampene – og hvor de har blitt av siden den gang. Mange av dem har fått fine fotballkarrierer, noen av dem på et høyt nivå, mens det som alltid også er noen som har skuffet, og noen det egentlig aldri var så høye forventninger til.

LES OGSÅ: Full oversikt: Hvor mange FA Youth Cup-vinnere pleier å bli A-lagsspillere?

Manchester United:

Sam Johnstone: Var på utlån til Oldham, Scunthorpe, Walsall, Yeovil, Doncaster, Preston og Aston Villa før han i 2018 omsider forlot klubben permanent, og dro til West Bromwich. De havnet litt over midten av Championship-tabellen denne sesongen, og Johnstones kontrakt går ut i sommer, så han er nå linket til flere Premier League-klubber – inkludert Manchester United og Tottenham. Var ikke så langt ifra å få United-debuten i august 2015, da Van Gaal ikke ønsket å bruke De Gea fordi han mente at spanjolen ikke var fokusert på grunn av Real Madrid-interessen. Har tre landskamper for England.

Michael Keane: Fikk fem kamper for Manchester United, og signerte i januar 2015 for Burnley på permanent basis, før han senere har dratt til Everton, der han fortsatt er. Har respektable tolv landskamper for England.

Sean McGinty: Kjent som den siste spilleren Ferguson bestemte seg for å kvitte seg med – iren skal ha hatt for dårlige holdninger etter sjefens smak, og han har heller aldri levd opp til det stortalentet han var sett på som da han kom til United. Etter United har han vært innom Sheffield United, Northampton, Rochdale, Halifax, Aldershot og Torquay, før han i 2018 dro til Skottland. Der ble han etter hvert kaptein for Partick Thistle. I januar 2020 gikk han fra Jags til Greenock Morton, og fikk halvannen sesong der før han denne sesongen har spilt for Ayr United, også det et lag på nest øverste nivå i Skottland. Han er der kaptein.

Tom Thorpe: Var sett på som et stortalent, og fikk et innhopp for førstelaget høsten 2014 under Louis van Gaal, men utviklingen hans gikk i helt feil retning. Gikk til Rotherham i 2015, og etter låneopphold i Bradford og Bolton dro han i 2017/18-sesongen til indiske ATK, som ble styrt av Teddy Sheringham. Etter dette ser han ikke ut til å ha spilt noe fotball av betydning.

Michele Fornasier: Det ble aldri noen A-lagsopptredener for italieneren, som sommeren 2013 dro tilbake til hjemlandet. Der har han spilt for Sampdoria, Pescara, Venezia (lån), Parma, Trapani (lån) før han forrige sesong havnet i Cremonese. Der slet han tungt med skader, og fikk minimalt med spilletid, og denne sesongen tok han steget ned til Monopoli i Serie C. De er nå involverte i play-off om opprykk.

Paul Pogba: Dro til Juventus i 2012, og vant Serie A fire ganger på rad før han returnerte til United til Mourinhos første sesong. Der har han blitt værende siden, og han står nå med 233 kamper for Manchester United. Har også vunnet VM (der han selv scoret i finalen), og må vel kunne sies å ha fått en ganske god karriere, selv om han nok alt i alt må sies å ha vært en liten skuffelse i United etter returen i 2016. Alt tyder på at han forlater klubben for andre gang denne sommeren.

Ryan Tunnicliffe: Fikk to kamper for United. Rene Meulensteen hentet Tunnicliffe til Fulham rett før overgangsvinduet stengte midt i 2013/14-sesongen, og han var kort tid etterpå en del av Fulham-laget som klarte 2-2 på Old Trafford. Han ble i Fulham til 2017, men var innom Wigan (x2) og Blackburn på lån mens han var der. I 2017 dro han til Millwall, og spilte to sesonger der før han spilte to sesonger i Luton Town. Denne sesongen har han spilt for Portsmouth i League One. Der har han spilt fast, men det ble verken direkte opprykk eller playoff denne sesongen.

Ravel Morrison: Fikk bare tre kamper for United. Det kan nesten være litt vondt å tenke på hvor stort talent Ravel Morrison var. Pogba? Joda, et stort talent, men mange av oss synes at Morrison var enda mer spennende, men de utenomsportslige problemene har trolig bidratt til å ødelegge mye for karrieren hans. I 2012 dro Morrison dro Morrison til West Ham, og han imponerte glimtvis der. Han har senere vært i Birmingham (lån), QPR (lån), Cardiff (lån), Lazio (2015-2019), QPR (lån, igjen), Atlas (lån), Östersund, Sheffield United, Middlesbrough (lån), ADO Den Haag før Wayne Rooney ga Morrison sjansen i Derby County denne sesongen. Der har han vært brukbar for den kriserammede klubben, og har scoret enkelte praktfulle mål, men han kunne ikke redde Derby fra nedrykk siden de totalt fikk 21 minuspoeng på grunn av økonomisk rot. Spiller for landslaget til Jamaica.

Jesse Lingard: Fortsatt i United. Står med 232 kamper for United, og har 32 landskamper for England. Har scoret en rekke viktige mål for Manchester United – det er liten tvil om at han har hatt en evne til å troppe opp med mål i viktige kamper, selv om det har blitt mindre spilletid de siste årene, noe som også resulterte i et suksessfullt låneopphold til West Ham. Kommer trolig til å forlate Manchester United denne sommeren. Lingard scoret i ligacupfinalen 2017, men det er nok uansett liten tvil om at det store høydepunktet i United-karrieren er vinnermålet i FA-cupfinalen i 2016.

Gyliano van Velzen: Ble frigitt av United sommeren 2013. Ble signert av Utrecht i hjemlandet Nederland, og var der i to sesonger før han gikk videre til Volendam. Etter halvannen sesong der signerte han for Roda. I september 2019 returnerte han til The Red Devils – men ikke til Manchester United. Crawley Town i League Two kalles nemlig også det, og de signerte nederlenderen, uten at han slo til. Kort tid før coronaviruset stoppet fotballen ble han sendt på lån til Aldershot Town i non-league. I september 2020 signerte Van Velzen for Telstar på nivå to i Nederland, hvor han fortsatt spiller.

Will Keane: Var regnet som et kjempetalent, og scoret til sammen tre mål i de to finalekampene i 2011, men skader ødela mye for Keane. Etter debuten i desember 2011 skulle det ikke bli A-lagskamper for United igjen før i 2016, fire under middels gode låneopphold senere. Fikk to kamper for United i februar 2016, og var fryktelig nære ved å score for favorittklubben i FA-cup-seieren mot Shrewsbury, men han ble skadet igjen, og da fikk heller Marcus Rashford sjansen på A-laget. Mike Phelan hentet ham til Hull i august 2016, men etter noen måneder i Hull-drakta ble det en ny alvorlig skade som holdt ulykkesfuglen ute i mer enn et år. Sommeren 2019 signerte han for Ipswich (hvor han hadde vært på lån noen måneder tidligere), hvor han ikke ble en suksess, men sommeren 2020 dro han til Wigan hvor han endelig har fått karrieren tilbake på riktig spor. Som vi omtalte i denne artikkelen ble Keane toppscorer i League One denne sesongen, og skjøt Wigan til opprykk. Han har også debutert for det irske landslaget.

Larnell Cole: Kom inn for Lingard mot slutten av Youth Cup-finalen. Fikk én kamp for Manchester United – i 3-0-seieren borte mot Leeds i ligacupen i september noen måneder etter Youth Cup-triumfen. Ble hentet til Fulham (sammen med Ryan Tunnicliffe) av Rene Meulensteen i januar 2014, og debuterte i 2-2-kampen mot United på Old Trafford noen dager etterpå, men spilte aldri igjen for Fulham siden Meulensteen raskt fikk sparken, og etterfølgerne ikke var interesserte i Cole. Han ble sendt på utlån til MK Dons, Shrewsbury og skotske Inverness, før det i 2017 ble en permanent overgang til Tranmere. Det var ingen stor suksess, og han ble frigitt i januar 2019. I 2020 var Cole innom både protestklubben FC United of Manchester og Radcliffe Borough, men vi har ikke funnet noe sikker informasjon om at han har spilt organisert fotball etter dette.

Tyler Blackett: Kom inn på slutten av Youth Cup-finalen for Van Velzen. Han var egentlig ikke en spiller så mange hadde tro på, så det var en overraskelse for de fleste da han plutselig fikk tillit nok av Louis van Gaal til at han endte opp med 12 kamper for United. Ble hentet til Jaap Stams Reading sommeren 2016, og der spilte han frem til sommeren 2020 (da var Jaap Stam for lengst borte) da han dro til Nottingham Forest. Der spilte han bare én sesong før han dro til MLS-klubben FC Cincinnati, hans nåværende klubb.

John Cofie: Kom inn som innbytter for Ravel Morrison like før slutt av den andre Youth Cup-finalen, og fikk et kvarter for Van Velzen i den første. Den ghanesisk-fødte spissen har blitt en skikkelig klubbnomade. Etter å ha blitt frigitt sommeren 2013, så har han spilt for Barnsley, Molde (!), Crawley Town, Wrexham, AFC Telford Utd, Southport (med låneopphold i Bradford Park Avenue og Chorley), Stalybridge Celtic, Derry City, Hume City (nest øverste nivå i Australia) før han etter en periode uten klubb signerte for Global FC fra Filippinene i januar 2020. Der spilte han noen måneder før han la opp i juli 2020.

Det er i tillegg også verdt å merke seg at Sheffield United hadde noen interessante navn. Keeper George Long har fått en brukbar karriere, mens en spiller som Jordan Slew ikke har levd opp til de store forventningene det var til ham, men Harry Maguire er jo likevel det navnet alle legger merke til når en ser Sheffield Uniteds lagoppstillinger fra disse kampene. Han måtte ut med en stygg skade på Old Trafford, og fikk senere en telefon fra Sir Alex Ferguson som bidro sterkt til at han fikk et brennende ønske om å spille for Manchester United – les mer om det i Andy Mittens tekst om det fra juli 2019.

PS. Dette er en oppdatert versjon av en sak vi publiserte for to år siden.