– Får fremdeles frysninger av målet

– Jeg tror det betyr noe ekstra for fansen at det er en lokal akademispiller som avgjør FA-cupfinalen, sier finalehelten fra 1990 Lee Martin til united.no.

17.mai er Norges nasjonaldag, men det er også en dato som betyr noe spesielt både for Sir Alex Ferguson og ikke minst Lee Martin. 

For Martin, som hadde vokst opp like ved Old Trafford og var en stor United-fan, bringer scoringen fremdeles frem mange gode minner.

– Det er den scoringen United-fansen først og fremst husker meg for. Det var det første troféet klubben vant under Sir Alex Ferguson sin ledelse og det ble starten på en epoke som mangler sidestykke, forklarer Martin.

– Fergie var under press

For Sir Alex Ferguson og Louis van Gaal ble en FA-cupseier mot Crystal Palace på Wembley det første troféet.

Men der stopper også likhetene. 

For der triumfen i 1990 markerte starten på Fergusons fantastiske trofésanking, ble det slutten på Van Gaals managerkarriere på Old Trafford.

Men det blåste friskt rundt Ferguson i 1990 også.

Paul Ince, Steve Bruce, Mike Phelan, Gary Pallister, Neil Webb, Brian McClair, Mark Hughes, Kim Leighton og Danny Wallace hadde blitt hentet til United av Ferguson for å bygge opp klubben.

I tillegg var Bryan Robson, som kom under Ron Atkinson, en annen spiller som hadde kostet dyrt da han kom fra West Bromwich.

Men Fergusons rådyre mannskap slet med å innfri i serien. 13. plass og negativ målforskjell gjorde at presset på skotten var enormt.

Kostet ikke en eneste penny

I FA-cupfinalen mot overraskelseslaget Crystal Palace tok Ferguson omsider sitt første trofé som United-manager, og til tross for at Ferguson hadde brukt millioner av pund på spillerkjøp var det den eneste akademispilleren, han som ikke hadde kostet en eneste penny, som avgjorde finalen.

– Etter at vi hadde slått Oldham 2-1 i semifinalen satt jeg på bussen sammen med Mark Robins som sendte oss til Wembley. Vi var som to guttunger som sitret av spenning bare ved tanken på å spile finalen. Før kampen ba Ferguson oss nyte anledningen og minnet oss på at det er slett ikke sikkert vi ville få muligheten til å spille en FA-cupfinale igjen, forklarer Martin.

– Aner ikke hvordan klarte å spille hele kampen

Selve finalemålet, 17.mai 1990 beskriver Martin slik:

– Det var en fantastisk pasning fra Neil Webb. Jeg trodde dommeren ville blåse hands da jeg dempet ballen, men jeg fikk fortsette og fikk et strålende treff. En av hundre jeg ville truffet så bra på og noe jeg neppe hadde klart på trening. Jeg husker jeg var veldig trøtt og hadde begynt å få kramper. Hvordan jeg klarte å fullføre kampen aner jeg ikke, men det var ikke snakk om at jeg skulle av banen, ler han.

Et av de klareste minnene fra timene etter finaletriumfen i 1990 kommer derimot ikke fra Wembley, men fra Euston togstasjon.

– Synet av Sir Alex Ferguson om Bryan Robson som bar kasser med champagne inn på toget glemmer jeg aldri. En politimann kom in i vognen vår og sa at alkohol var forbudt. Bryan Robson og Ferguson så på hverandre og smilte før Robson svarte politimannen med en melding som ikke kunne misforstås: No way, absolutely no way. Robson og Ferguson fikk, naturligvis det slik de ønsket, humrer Martin.

Det å vokse opp som United-fan og score vinnermålet i en FA-cupfinale er noe de fleste gutter drømmer om. Ole Gunnar Solskjær sa til meg for noen år siden at det jeg gjorde var hans store guttedrøm. Det var flott sagt av ham, særlig med tanke på at han scoret noen ekstremt viktige mål for oss, smiler Lee Martin.