I dag får alle som er i troppen i FA-cupfinalen medalje. Slik var det ikke i 1990.
Beardsmore har ingen medaljer å se tilbake på fra tiden som Uited-spiller men var nær ved flere anledninger.
– Knuste Jim fullstendig
Han trøster seg med at det var dem som hadde det verre.
Annonse
Eller rettere sagt, det var særlig én som hadde det verre.
SPILTE OMKAMPEN: Alex Ferguson valgte sensasjonelt å la Les Sealey spille omkampen av FA-cupfinalen i 1990.
– Jeg husker da vi hadde det siste spillermøtet på hotellet før avreise til Wembley. Vi fikk servert laget og sjefen hadde vraket Jim Leighton til fordel for Les Sealey. Jeg satt ved siden av Jim under finalen. Han hadde det ikke godt. Han sa ikke stort, men den opplevelsen ødela ham nesten fullstendig. Les Sealey var rake motsetningen. Han boblet nesten over av selvtillit. En gang da vi delte rom før en bortekamp mot Sheffield United husker jeg at jeg reagerte på en snodig lukt da jeg kom inn på rommet. Der satt Les foran tv og så på en krimserie. Han var iført en badekåpe og i den ene hånden holdt han en sigar, i den andre en kopp te. – Det er mindre enn fire timer til kampstart. Hva tenker du på? – Jeg tenker på at du står mye nærmere vannkokeren enn det jeg gjør. «Put the kettle on and fix me another brew will ya», smilte han. Det var Les Sealey i et nøtteskall, ler Beardsmore.
Så blir han med ett mer alvorlig.
– Men jeg hadde vondt av Jim. Virkelig vondt…
Fire nye? Hva nå?
I sesongene før Fergusons første triumf med United var skotten under massivt press.
Men en av spillerne som hadde gjort det bra da han fikk sjansen var nettopp Russell Beardsmore.
KJØPT FRA WEST HAM: Paul Ince var en av nykommerne som ble hentet av Ferguson.
Han beskriver tiden før FA-cuptriumfen mot Crystal Palace som kontrastfylt.
Annonse
– Stemningen i og rundt klubben var noe trykket og spent. Vi var langt unna toppen, og presset på sjefen var stort, men for min egen del gikk det bra. Jeg hadde tillit under manageren, og følte jeg fortjente den. Våren 1989 var min lykkeligste tid som United-spiller, forklarer Beardsmore.
United havnet på en skuffende 11. plass, hele 25 poeng bak ligamester Arsenal, men for 20 år gamle Russell Beardsmore hadde sesongen likevel vært en suksess. Han hadde spilt seg til fast plass på Uniteds midtbane og dro på sommerferie til sørkysten av Frankrike.
Med ham på laget skulle United gjøre et nytt fremstøt neste sesong for å nærme seg toppen av engelsk fotball.
Russell Beardsmore skinte om kapp med solen da han la seg godt til rette på solsengen ved det franske hotellet for å lese sportssidene i Daily Mail.
Med ett skyet det over for unge Beardsmore. Til de grader.
UNITED-PROFIL: Mike Phelan ble hentet fra Norwich. Han ble en enda større profil som trener i United enn som spiller.
– Jeg kommer aldri til å glemme det øyeblikket da jeg åpnet sportssidene i Daily Mail. Overskriften slo nesten knock-out på meg, forteller Russell Beardsmore.«United kjøper tre nye midtbanespillere» slo tabloidavisen fast med krigstyper. Nottingham Forests ettertraktede landslags-spiller Neil Webb, Southamptons vingvidunder Danny Wallace og rutinerte Mike Phelan var alle på vei inn dørene på Old Trafford.
Praktisk talt samtidig.
Som om ikke det ble trangt nok i dørene på «Theatre of Dreams» med de tre, var dessuten en overgang for West Hams lovende midtbanespiller Paul Ince nært forestående.
Annonse
– Jeg la ned avisen og tenkte med gru på hva dette ville bety for meg. Én ny midtbanespiller? Fair Enough. Konkurranse måtte jeg tåle. Jeg kunne også ha taklet to, men tre? Og med en fjerde på vei? Beardsmore himler med øynene, omtrent som han gjorde på bassengkanten i sør-Frankrike den varme sommerdagen i 1989. Den var den første indikasjonen på at jeg skulle få det tøft, sier han.
– Starten på noe stort
Beardsmore var født i Wigan, men ble en lidenskapelig United-Supporter som hadde vært heldig nok til å få trene med klubben i sitt hjerte allerede som 14-åring.
Russells hjerte banket heftig for United.
UNG OG LOVENDE: Russell Beardsmore var blant de mest lovende spillerne i begynnelsen av Ferguson sin tid i United.
– En dag skal jeg spille for United, skal jeg ha sagt til min mor som ti-åring. Hun minner meg hele tiden på den historien, men selv kan jeg ikke erindre å ha sagt det, ler han.
I dag ser Beardsmore at triumfen på Wembley 17. mai 1990 var starten på noe helt spesiell?
– Triumfen i FA-cupen i 1990 forandret United, og jeg var jo med på ferden. Jeg spilte de tre første cuprundene det året. Jeg fikk en del kamper i ligaen, og jeg lå og vaket i førstelagsoverflaten. Da vi nådde Wembley var jeg med i troppen på 17 mann. Elleve ville få starte, to kunne bli byttet inn og fire ville få knust drømmen om å spille FA-cupfinale på Wembley. Selvsagt var jeg i den siste kategorien, men det var en spesiell tid, sier Beardsmore.
