Et United-lag i 4-4-2 med diamant på midten er noe det kan svinge av. Jeg har lenge ønsket meg 4-3-3-formasjon, men her får jeg iallfall tre sentrale midtbanespillere. En slik formasjon vil by på både muligheter og begrensninger. Jeg vil belyse noen av de her.
BILDET VISER: Med en diamant på midten vil United kunne true alle rom mellom spillere i midtbaneleddet til motstander, samt foran og bak leddet.
Everton spiller i en flat 4-4-2. Matic vil sammen med stopperne skape en tre-mot-to-situasjon og bygge et overtall bakfra. McTominay og Fred oppsøker rommet mellom den sentrale midtbanespilleren og kantspillerne. Samtidig vil backene ligge på utsiden av kanten til motstander.
Annonse
På denne måten får midtbaneleddet så mye trussel rundt seg at de blir strukket bredere og dermed åpner rom for Fernandes.
Stopperne til Everton vil ha problemer med å støte oppi Fernandes, for der ligger Martial og Greenwood og truer. Dermed vil motstandernes backledd ofte holdes intakt. Da er det opp til midtbaneleddet til Everton å løse utfordringen.
BILDENE VISER: Over er et eksempel som gjør situasjonen vanskelig for stopperne til Everton.
Øverst ser vi Fred som spiller ballen til Fernandes som ligger i mellomrommet, rett bak de to sentrale midtbanespillerne til Everton.
Vi ser også at midtstopperen til Everton er på vei opp mot Fernandes.
Ute av det bildet så truer Greenwood rommet bak den stopperen. Fernandes hopper over ballen, og Greenwood er alene gjennom. Dette er utfordringer som United kan gi motstander ofte.
Muligheter
Annonse
1. Kontring via motsatt indreløper, i dette tilfellet McTominay, er meget gunstig
BILDENE VISER: På bildet øverst har United akkurat vunnet ball, og Martial har den feilvendt. Everton spiller med to sentrale midtbanespillere, disse er ofte konsentrert rundt ballen. Da åpnes det rom for pasning diagonalt. Samtidig ser vi Fernandes som truer rom, mens Martial er feilvendt.
Så her får United altså både truet bakrom med Fernandes, mellomrom med McTominay og siderom med Martial.
2. Vending av spill
BILDET VISER: Når United spiller med fire spillere sentralt og overbefolker mellomrommet slik som i dette tilfellet, så er det store rom til backene.
Everton må konsentrere laget sitt sentralt for å dekke rommene som United truer inne i banen. Matic var god i denne kampen, ikke bare kom han til noen gode avslutninger, men han strødde noen fine pasninger også.
3. Overtall mot kanten
BILDET VISER: McTominay og Fred, som har utgangsposisjonen sin mellom kant og sentral midtbanespiller, vil kunne gi kantspilleren store problemer i forsvarsspillet.
Annonse
Kantspilleren skal i utgangspunktet være den som presser backen når han får ballen, men når McTominay har en posisjon slik som på dette bildet, så blir Evertons kantspiller satt opp i en to-mot-en.
Den sentrale midtbanespilleren til Everton kan ikke skyve for mye ut i siderom og hjelpe, for da vil Fernandes få for mye rom inne sentralt.
BILDENE VISER: Scoringen til United er et godt bilde på hvordan presspillet kan være, og hvilke muligheter som kan oppstå på overganger. United presser Everton med to spisser som tar ut stopperne. Fernandes markerer den nærmeste sentrale midtbanespilleren. Da går ballen ofte til backen, og da går Fred i press. Da skyver Matic og McTominay inn bak Fred og stenger rom sentralt.
Dette er en krevende situasjon for Everton å spille seg ut av. Det ender med at Matic får ballen, og da ser vi at Fernandes er ledig for gjennombrudd sentralt. Samtidig har McTominay det samme rommet som fra punkt 1. Spissene ser vi posisjonerer seg slik at stopperne ikke kan gå i press på Fernandes, da vil de i så fall være alene gjennom.
BILDENE VISER: Shaw får ballen i bildet øverst. Fred løper i rommet mellom back og stopper. Kantspilleren til Everton har hengt seg på en stund, noe som gjør at Shaw får mye rom. Det åpnes da rom for å spille Martial i bena. Når han møter, så stikker Fernandes i det rommet som igjen etterlates.
Her er det tre samtidige bevegelser som truer ulike rom.
6. Gjenvinning
BILDENE VISER: Med mye folk sentralt i banen så blir avstandene kortere. Her ser vi et forsøk på pasning til Fernandes. Det blir brutt. I løpet av få sekunder så er det spillere tett på. Mens Matic kan ligge bak gjenvinningen og vente på en dårlig pasning frem i banen fra Everton-spilleren. Den bryter han og United får to angrep på rad, isteden for at Everton får ett angrep.
Utfordringer
1. Dårlig bredde i forsvar
BILDET VISER: En formasjon uten kantspillere byr på utfordringer lavere i banen.
Annonse
Her er kantspilleren til Everton fremme og utfordrer Wan-Bissaka. Dette ender med at han spiller en støttepasning til backen sin. Den backen får mye rom, fordi United spiller uten kant. Vi så noen situasjoner der Martial og Greenwood var helt nede ved egen 16-meter for å presse backene til Everton. Det er ikke der United ønsker å ha spissene sine.
Annonse
2. Smalt forsvarsspill på midten
BILDET VISER: Her ser vi en annen utfordring når det kommer til bruken av backene i angrep hos motstander. Fred og McTominay er tett inne sentralt, det gjør at midtbanetreeren til United er ekstremt smal og gir bort rom på sidene. Det utnytter selvsagt Everton i dette tilfellet. Da ser vi også Greenwood som halser etter. Laget kan bli utsatt for mye vending av spill med slik organisering.
3. Lite bredde i angrep
BILDET VISER: Her er et problem jeg ofte ser: Wan-Bissaka alene mot to-tre forsvarere. Det er en av grunnene til at jeg stadig ønsker meg 4-3-3, noe som kan gi flere alternativer bredt i banen og en sjanse til å skape overtall. Martial trakk riktignok en del ut på kanten på venstre side. Det syns jeg styrket angrepet på den siden, og ga ofte overtallssituasjoner. Men på høyre side blir ofte Wan-Bissaka eller McTominay driblende mot forsvarere som er i overtall.
Konklusjon
For at dette skal fungere så krever det tid til å bli kjent med bevegelser og hvilke rom som oppstår. Dynamikken i laget synes jeg var spennende. Det var flere rom som ble truet med samtidighet, og vi så spillere som forholdt seg til hverandre på en helt annen måte enn tidligere. Å spille uavgjort mot Everton borte er godkjent i seg selv, selv om målet til Everton kom på en utilgivelig måte.
Når det ble foretatt et bytte utover i kampen og United la om til 4-2-3-1, så synes jeg de samme sykdomssymptomene fra tidligere i sesongen dukket opp igjen.
Da så vi nemlig et kjent bilde fra andre kamper i år: Fire spillere som står på linje på topp, ingen motsatte bevegelser og alle blir stående å se på ballfører. Det ble noen farligheter, men det kom på overgangsspill. I etablert spill er det for statisk for min smak, og jeg håper Solskjær videreutvikler 4-4-2-formasjonen med diamant på midten.
Dette er Øyvind Eide:
Øyvind Eide er sportsdirektør for Norges Toppidrettsgymnas. UEFA PRO trener, veileder UEFA A og Mentor i prosjekt kvinnelige topptrenere. Trener i norsk toppfotball i ti år. Han rykket blant annet opp til Tippeligaen med Kongsvinger høsten 2009, og var trener for Stabæk kvinner mellom 2012 og 2016. Nå bidrar han også med taktiske analyser for united.no.
