Da Sir Matt Busby trosset Fotball League og tok Manchester United ut i Europa, var den en innovativ og fremtidsrettet avgjørelse som en rekke engelske klubber senere fikk nyte godt av.
Om Manchester United nå, 62 år senere, trosser Premier League og UEFA og slutter seg til stiftelsen av en ny europeisk Superliga, er det imidlertid åpenbart hva motivene er.
Grådighet.
Fotballen vil ikke lenger stå i sentrum
Annonse
Om United faktisk er en del av denne utbrytergruppen, er klubben imidlertid i godt selskap.
Eller rettere sagt:
Klubben er i dårlig selskap.
«Football Leaks» er navnet på de ferske avsløringene om ståa i europeisk fotball. Med tyske «Der Spiegel» i førersetet, har flere medier, inkludert VG, den siste tiden servert den ene kontroversielle historien etter den andre.
Ikke uventet har sjeik Mansours eierskap i Manchester City og Paris Saint-Germains eierkonstellasjon Qatar Sports Investments begge havnet under lupen.
Men det er en annen sak, som samlet sett er langt mer bekymringsfull og truende for europeiske fotball som helhet.
Det er vanskelig å si sikkert om den nye superligaen har vært grundig drøftet mellom alle klubbene, eller om det rett og slett er en idéskisse som ikke har kommet så mye lenger enn til skrivebordsstadiet.
Uansett bør den forkastes først som sist.
Annonse
For det er en usedvanlig dårlig idé for absolutt alle parter.
Foruten United skal Chelsea, Arsenal, Liverpool og nevnte Manchester City fra Premier League ha fått tilbud om å bli med i en ny europeisk superliga som også, i følge «Der Spiegel», skal bestå av Real Madrid, Barcelona, Bayern München, Juventus, Paris Saint-Germain og AC Milan.
Selvsagt er det ingen tilfeldighet at det nettopp er disse elleve klubbene som blir trukket frem som ligaens faste medlemmer og som, i følge dokumentene «Der Spiegel» har fått tilgang til, ikke kan rykke ned på 20 år.
Foruten AC Milan, som de siste årene har vært en noe sovende gigant, er det disse klubbene som også genererer de største inntektene ifølge Deloitte sin årlige Money League-rapport.
Store deler av disse inntektene kommer fra spill i Champions League, men selv ikke årlige inntekter mellom en halv og én milliard norske kroner ser ut til å være tilstrekkelig.
Tekkes TV-selskapene, ikke fansen
Fotballen er for fansen, for de magiske opplevelsene på stadion. Samholdet og fellesskapsfølelsen
Den nye ligaen?
Annonse
Det vil være TV-selskapene sin «Field Day».
Men for hvor lenge?
Dette er en liga som åpenbart er skapt for å tekkes TV-selskapene som man igjen antar vil betale i dyre dommer for rettighetene.
Fotballkamper vil trolig bli solgt til fans som boksekamper der du betaler for de kampene du vil se.
Det er en ordning som fungerer for boksesporten, men vil være en kortsiktig tankegang for fotballen.
Hadde kamper om tungvektstittelen i boksing vært særlig populære om de ble et fast innslag hver 14. dag?
Selvsagt ikke.
Og her kommer den mest egoistiske og kortsiktige retorikken tydelig til syne.
«I Wish It Could Be Christmas Everyday», sang det britiske rockebandet Wizzard i 1973.
Så søtt det enn høres ut er det selvsagt et tåpelig ønske.
Glamouren ved å ha jevnlige kamper mellom United og Barcelona, eller Bayern München og Real Madrid for den slags skyld, ville fort avta, fordi noe som skjer hyppig ikke lenger vil fremstå som spesielt.
Annonse
Ikke en ny tanke
Annonse
I følge dokumentene som har lekket ut er forslaget at Real Madrid får en eierandel på 18,77 prosent, Barcelonas andel blir 17,61 prosent mens Manchester Uniteds andel blir 12,58 prosent.
Dette er de tre mest innbringende fotballklubbene på verdensbasis i dag, men med årlige inntekter på over seks milliarder kroner hver, er det en horribel tanke at de største klubbene i Europa skal skvise enda mer ut av sitronen.
Planene om en europeisk superliga er på ingen måte nye. AC Milan-eieren Silvio Berlusconi raslet med sablene tidlig på 1990-tallet og fikk gehør hos UEFA for å gjøre turneringen Champions League mer lukrativ.
Gruppespill erstattet rene utslagsrunder, hos de beste nasjonene fikk ligavinneren med seg flere lag og toppklubbene fikk en langt større del av en hurtigvoksende kommersiell kake.
Nå bør den samme kaken gi en flau og vondt ettersmak i munnen til initiativtakerne til denne nye turneringen.
Hva vil skje med historien og sjelen til fotballen om disse planene får gjennomslag?
Betyr det slutten for Merseyside-derbyene? Hva med derbyet i Nord-London mellom Arsenal og Tottenham? Hva med fotballkampen lørdag ettermiddag som en institusjon?
Forskjellene mellom de største klubbene i Europa og resten, er allerede gigantisk takket være Champions League.
Får denne hensynsløse og lite solidariske idéen gjennomslag, blir forskjellene enda større.
Bør møtes med sanksjoner
Da Manchester United vant Premier League i Sir Alex Fergusons siste sesong, tjente klubben 60,8 millioner pund fra Premier League på den triumfen.
Bare fem år senere troner United øverst igjen.
Ikke på ligatabellen denne gangen dessverre, men på pengetabellen fra Premier League.
Sist sesong tjente Manchester United 148,9 millioner pund fra Premier League, en sum som er 2,4 ganger høyere enn i 2013.
På rekordtid har TV-inntektene fra Premier League skutt i været, og sist sesong var det kun de tre klubbene som rykket ned, West Bromwich, Stoke og Swansea, som tjente under 100 millioner pund fra Premier League.
I tillegg tjener de beste klubbene flere hundre millioner fra spill i Champions League.
Om ikke det er tilstrekkelig, er det et betimelig spørsmål som tvinger seg frem.
Hva er egentlig nok?
Hvor går grensen for hvor hardt og lenge de største klubbene i Europa kan trampe på fansen og de mindre klubbene?
Det har egentlig vært påfallende stille fra toppklubbene som ifølge «Football Leaks» skal ha initiert den nye ligaen.
Men dersom prosjektet viser seg å bli en realitet bør det møtes med sanksjoner.
De respektive europeiske landenes egne særforbund bør gå sammen om å motarbeide dette, og lite vil smerte mer i England enn om det trues med tapte inntekter fra Premier League.
Det samme bør fansen gjøre.
Det er vanskelig å vite hva hver enkelt supporter tenker om en slik liga, men den vil garantert bli møtt med motbør av supporterne av klubber som har eiere som kun ønsker å berike seg selv eller fremheve seg selv.
Mistet sjelen
UEFA-president Aleksander Ceferin har merket trykket fra de største klubbene i Europa, men står fast på at at han ikke vil gi etter for presset.
– Vi vil ikke la oss presse av dem som tror de kan manipulere oss eller forsøke å tvinge gjennom sin vilje fordi de anser seg selv som så mektige på grunn av de astronomiske inntektene de har, sa han i 2017.
I går ettermiddag kom jeg i prat med en drosjesjåfør som til alt overmål snakket engelsk.
Jeg spurte hvilken klubb han holdt med og han viste meg en stor Torino-tatovering på armen.
«Torino er klubben for oss som bor i byen. Juventus er for omverden. De har et fantastisk lag, kanskje det beste i Europa, men de er for fansen over hele verden. De er i ferd med å miste mye av sjelen og identiteten sin».