«VM-finale» for glemmebøkene
HISTORISK TIRSDAG For fire uker skrev vi om Skandalen i Buenos Aires. I dag er turen kommet til omkampen på Old Trafford. Video
Etter å ha tapt knokkelkampen i den argentinske hovedstaden, fløy blåmerkede United-spillere den 11.000 kilometer lange veien hjem til Manchester for å slikke sine sår.
De ublide møtene med argentinske knotter, hjørnetenner, knyttnever og albuer, hadde så visst satt sine spor både på kropp og sjel, men det var likevel en helt annen sak som opptok de fleste mer enn noe annet. Det var det faktum at europamesterne måtte klare seg uten Nobby Stiles i returkampen.
Utvisningen i Buenos Aires, den som hadde ført til suspensjonen av den lille krigeren, opplevdes fortsatt bitter og urettferdig. Alle visste at midtbaneterrierens ville bli sårt savnet, spesielt ettersom returkampen ville avgjøre utfallet av Den interkontinentale cupen. Sammenlagtvinneren ville nemlig bli utropt til «verdens beste klubblag». Uoffisielt, men dog.
Med andre ord – mye sto på spill.
Old Trafford, 16. oktober 1968: Regnet høljet ned, men 63.500 Mancunians nektet å la seg skremme. Isteden vandret de i flokk og følge gjennom den våte høstkvelden og inn gjennom Old Traffords telleapparater. Alle som én – vel, på 300 argentinske tilreisende nær – med et brennende ønske om å få se Sir Matt Busbys regjerende europacupmestere ta grusom hevn mot de langveisfarende søramerikanerne.
Estudiantes hadde tross alt bare 1-0 å gå på, så her kunne hva som helst skje. Uansett; alt lå til rette for en durabelig forestilling mellom Europa og Sør-Amerikas beste klubblag.
19.45 Avspark: Men dessverre, forrestillingen skulle ikke svare til hjemmefansens høye forventninger. Allerede før oppgjøret var fem minutter gammelt havnet ballen i nettmaskene bak United-keeper Alex Stepney. Dermed sto det plutselig 2-0 i favør av gjestene. Motet sank. Ikke bare på tribunene, men også blant hjemmelagets spillere.
Over høyttaleranlegget ble målscorerens navn opplyst å være Juan Ramón Veron. Det var det imidleritd ingen som festet seg ved. Ikke før en annen Veron dukket opp på Old Trafford i 2001, innkjøpt fra Lazio for £28.1 millioner. Og ganske riktig, Juan Sebastian Veron viste seg å være sønn av fader Juan Ramón.
Men tilbake til saken. Etter Veron seniors ledermål fikk et for anledningen tafatt og tamt United lite til å stemme. Riktignok var George Best nære ved å utlikne med et godt skuddforsøk etter tolv minutter, mens Denis Law traff tverrliggeren like før han måtte av banen med skade. Men det var og ble en frustrerende kveld for et United-mannskap som stadig vekk gikk seg vill i argentinernes taktiske labyrinter.
Eksplosiv avslutning
Heldigvis ble ikke kampen skjemmet av like mye stygt spill som da lagene møttes i Argentina. Den jugoslaviske dommeren Konstantin Zecevic tillot ikke på langt nær like mye som hans paraguayanske kollega hadde gjort i Buenos Aires. Tvert imot holdt han bra kontroll på begivenhetene. Det hindret likevel ikke gjestene i å ta i bruk noen av sine beryktede triks. Det gikk først og fremst ut over George Best, og til slutt kokte det over for ham. To minutter før full tid røk han i tottene på gjestenes José Hugo Medina, en episode som resulterte i at begge to ble sendt rett i dusjen. Like etter dobbeltutvisningen økte dramaet i styrke da Willie Morgan omsider lyktes i å finne en åpning og satte ballen forbi Estudiantes-keeperen, Alberto José Poletti. Plutselig sto det dermed 1-1, og signalet var gitt til en frenetisk avslutning mot gjestenes mål. Husk at dette var i en tid da ingen ennå hadde hørt at bortemål talte dobbelt. Men det var for sent. Da dommer Zecevic omsider blåste av oppgjøret var det klart at Manchester United hadde mislyktes i sin streben etter å vinne den interkontinentale cupen. Dermed ble den store pokalen isteden klargjort for utskipning til destinasjon Buenos Aires, Argentina, América del Sur.
Uniteds lag: Alex Stepney, Shay Brennan, Bill Foulkes, Tony Dunne – David Sadler, Paddy Crerand – Willie Morgan, Brian Kidd, Bobby Charlton, Denis Law (Carlo Sartori, 43.), George Best.
