Haaland KAN være innertier

Av: Rene Meulensteen, fortalt til Lars Morten Olsen

Heldigvis klarte United å snu de skuffende resultatene tidlig på høsten til en bedre periode fra midt i oktober med en serie gode prestasjoner og resultater. Jeg tror noe av grunnen til at det snudde var at Ole valgte å ikke gjøre så mange endringer på laget fra kamp til kamp.

Så langt det lot seg gjøre, kjørte han med stort sett samme lagoppstilling der for eksempel Scott McTominay og Fred ble en etablert duo på midtbanen. I min forrige spalte var jeg litt kritisk til Marcus Rashford fordi han ikke scoret nok mål. Som godt var har Marcus funnet igjen formen og scoret noen perler for både United og England.

Det er selvtillit som får disse guttene til å blomstre, og Marcus har det nå. Nå må vi håpe at United klarer å bygge videre på den selvtilliten laget har opparbeidet.

«Tier»-rollen har vært oppe til debatt denne sesongen fordi United har prøvd flere spillere der, først og fremst Jesse Lingard, Juan Mata og Andreas Pereira.

Mata kan fylle den rollen, han har fantastisk overblikk, men det blir ikke så mye bevegelse.

Jeg mener Paul Pogba bør gå inn i «tier»-rollen når han er skadefri. Da vil han ha mulighet til å falle litt dypere slik at kantspillerne kan rykke inn og backene flytte opp, samtidig som han ikke blir så eksponert for defensiv jobb med å hente inn raske spillere, som heller ikke er hans sterkeste side.

Derimot vil han ofte kunne komme i en posisjon hvor han kan straffe motstanderne med sine lekre pasninger eller skudd fra utenfor boksen. Og ikke minst kanskje ta sine berømte løp fra straffefelt til straffe­felt. Vi så det mot i bortekampen mot Man City våren 2018, men etter det har vi knapt sett disse løpene fra Pogba.

Det kan være et sterkt våpen for United. Pogba er en spiller som må brukes, og det gjelder å finne den posisjonen hvor han kan gjøre mest nytte for seg. 

Det har også vært diskusjoner rundt formasjonen med fire bak, to sentrale på midten, tre lenger fram hvor én er en «tier», og en spiss. Selvsagt må ikke United spille 4-2-3-1, men man prøver jo å maksimere sine styrker.

Hvis United spiller med Anthony Martial på topp, med Rashford til venstre og Daniel James til høyre, eller omvendt, så har du tre spillere med fantastisk fart som kan skape noe og stresse motstanderne.

Man kan også spille i en ren 4-4-2 hvis man vil. Det er ikke noe problem med McTominay og Fred på midten og Rashford og Martial på topp. Da kan James være på høyresiden og kanskje Lingard på motsatt i en posisjon han har mulighet til å gå inn i «lommen».

Det gjelder å utnytte det potensialet du har.

Hvis du for eksempel bruker James til å gå inn i «lommen» så tar du samtidig bort hans store styrke – å gå på utsiden av forsvarer. Dette er ting du som trener hele tiden må se på. Hvordan spille slik at spillerne får rommet de trenger å løpe i.

Jeg tror Ole har valgt 4-2-3-1 med McTominay og Fred sentralt for å få litt mer trygghet bakover. Med den formasjonen er United litt sterkere defensivt fordi United har sett sårbare ut med bare ett anker.

Mason Greenwood har et stort potensial, det er lett å se. Ole hadde aldri gitt ham mye ros om han hvis han ikke var overbevist over talentet. Ole har sett ham på trening og vet hva han er kapabel til. Han er en klinisk målscorer, han er sterk, han er presis og han har allerede scoret noen viktige mål.

Det vil uten tvil komme mer fra den gutten, men igjen: Hva er han? Er han en «nier», en «tier», eller er han en ving som kan skjære inn?

På en måte er det fint når du ikke helt vet, da det er et tegn på at spilleren er fleksibel. Men med en spiller som Mason vil du at han skal komme i så gode scoringsposisjoner som mulig.

For å finne hans beste posisjon må man trene og jobbe med ham. Han er utvilsomt et stort talent med enormt potensial. 

LES OGSÅ: Juvelen Greenwood: Hvor var verdensstjernene på samme tid?

Hvis du spør meg hva United mangler nå, så vil jeg si litt autoritet og overbevisning. Det hadde United alltid før, under Sir Alex.

Hva jeg mener med det er at United brukte å være gode på å sette sitt stempel på kamper. Flytte ballen rundt i sitt raske tempo, og la motstanderne løpe imellom og bli slitne.

United prøver å være direkte, som er fint, men noen ganger trenger du å bare holde på ballen. Hvis du ser på statistikken er det faktisk flere kamper, selv hvor United har vunnet, som motstanderen har mer ballbesittelse, og det skjedde sjelden under Sir Alex.

Jeg tror det har med å gjøre at United trenger en type spiller som kan sirkulere ballen litt. En som vet når han skal spille kort, når han skal spille langt og når han skal endre tempo.

Fred og McTominay er gode midtbanespillere, men det er kanskje ikke deres store styrke. Pogba er en spiller som er kapabel til å gjøre det, men dessverre har han i løpet av de siste månedene heller ikke klart det så ofte.

Det er noe som Ole bør se nærmere på, etter min mening. United er fra tid til annen koblet til Bruno Fernandes i Sporting Lisboa. Det er lett å forstå hvorfor – fordi han er akkurat en sånn type spiller.

Han vil kunne gjøre en defensiv jobb, men han er også god fremover og kan sende en «killer pass», eller endre tempoet på spillet.

Det er vanskelig å gjette om United vil agere på markedet i januar.

United er jo konstant koblet til Erling Braut Haaland. Han vil passe inn i den strategien United kjører nå under Ole, med unge spillere. Ole kjenner gutten fra før, han har en fantastisk scoringsstatistikk for RB Salzburg, men som vi alle vet er det å spille på verdens største fotballscene, Manchester United, noe ganske annet.

Det er snakk om 75 millioner pund. Det er veldig mye penger, men Haaland ser god ut. Han er ung, han er sterk og har mye energi. Samtidig er det viktig å huske at United fra før har Rashford, Martial og Greenwodd som også – som Haaland – er unge, offensive spillere.

Derfor kan man selvsagt spørre: Hvorfor bruke 75 millioner på enda en spiss? Du er aldri garantert suksess med spillerkjøp, men Haaland kan være en innertier. Ole har uten tvil mer kontroll på gutten enn det jeg har, men 75 millioner pund er mye penger for en 19-åring.

Hvis du foretar deg et så stort kjøp så vil du ha mange mål i gjengjeld. Mål som vinner deg kamper, og kamper som vinner deg troféer.

United er også blitt koblet til langt mer erfarne spillere som Mario Mandzukic og Eden Dzeko, som begge er 33 år gamle. Hvis du kjøper Haaland, er det en spiller du vet det vil komme mye mer fra.

Dzeko har riktignok fordelen av at han har spilt i Premier League, noe Mandzukic ikke har. Jeg er slett ikke sikker på om Mandzukic er mobil nok eller rask nok eller om han passer i Premier League. Mandzukic har i skrivende stund ikke spilt et minutt for Juventus denne sesongen, jeg ville ikke gått for ham.

I øyeblikket har United hatt fem ulike lagkapteiner. Etter min mening er det et tegn på at United savner skikkelig lederskap. Hvis du lar kapteinsbindet gå på rundgang så tar du bort litt av troverdigheten for hva kapteinsbindet står for.

Vi vet alle hvilke fantastiske ledere United har hatt tidligere, med folk som Bryan Robson, Roy Keane, Gary Neville og Nemanja Vidic. Det er også viktig at mannen med kapteinsbindet er et bilde hva Man United står for.

Noe av grunnen til at så mange har brukt det, tror jeg, er at det er mangel på soliditet, og mangel på autoritet og overbevisning i prestasjonene, noe som må komme fra en sterk kaptein.

Jeg forstår hvorfor Ole kanskje har vanskeligheter med å peke ut én klar kaptein fordi jeg tror han er på leting etter en skikkelig leder. Harry Maguire er en mulighet fordi han spiller fast, men jeg har egentlig ikke lyst til å kaste fram noen navn i den debatten.

Julekampene nærmer seg og Uniteds kampprogram høres overkommelig ut selv om det er kun én hjemmekamp av fire. Watford borte, Newcastle hjemme, Burnley borte før det er Arsenal i London. Alle kampene er i løpet av elleve hektiske dager.

Da jeg var i United, så var Sir Alex alltid god til å gjøre tiden så hyggelig som mulig selv om det ble mange netter på hotell. Vi trente alltid første juledag, tidlig på morgenen. Så kom presten og holdt en liten seremoni for oss, vi hadde en god lunsj sammen før alle dro hjem til sine familier.

På kvelden møttes vi på hotellet, men hvis vi spilte bortekamp så dro vi ofte noen timer tidligere for å forberede oss for kampen 2. juledag. Planlegging og forberedelser er uhyre viktige før disse kampene. Vi vurderte hvilke spillere som kunne tåle å spille alle kampene og hvem som trengte hvile.

Det er egentlig ikke så mye du får gjort med hensyn til trening når kampene kommer så tett som i julen, det handler mer om forberedelser, restitusjon og planlegging. Tiden spillerne må bruke til å hente seg inn igjen og hvile er meget viktig. På grunn av det og den høye intensiteten, var (og er) julekampene spennende og utfordrende for trenerstaben.

Avslutningsvis noen ord om landslagsfotball. Jeg stortrives i rollen som assistentmanager for Australia. Vi har klart å skape en fin stemning i troppen. I november slo vi Jordan borte og nå topper vi vår kvalifiseringsgruppe klart. Hvis vi kommer videre må vi imidlertid gjennom enda et gruppespill, så det er lang vei igjen til et eventuelt VM for Australia.

Jeg sendte Ryan (Giggs) en gratulasjonsmelding etter seieren mot Ungarn. Det er en fantastisk bragd å nå EM, og jeg er veldig glad på Ryans vegne. Nå er jeg sikker på at hele Wales – i liket med England, Sverige og Danmark, gleder seg til neste sommer.

Les også: Hvorfor håpe på en signering i januar?