«Han har klare og sterke meninger, men kjenner ikke Premier League »

Av Rene Meulensteen, fortalt til Lars Morten Olsen

Jeg ble ikke overrasket da Ole mistet jobben og jeg vet ikke hvor mange ganger han var under press i løpet av de snaue tre årene.

Styret og eierne skal ha honnør for at de støttet ham i de vanskelige periodene, fordi det finnes klubber som ikke hadde vært like tålmodige.

Ole skal også ha ros som, bortsett fra mot slutten, klarte å få frem et resultat hver eneste gang han trengte det.  

Selv om jeg ikke ble overrasket over avskjedigelsen av Solskjær, så forteller det meg også hvilke problemer klubben Manchester United har. Jeg har ikke en anelse om hvem som blir den neste manageren, fordi jeg har ikke peiling på hva ledelsen vil.

En rekke navn er kastet opp i hatten som mulig erstatter for Ole, og en av dem er Michael Carrick.

Ærlig talt; Michael Carrick er like ansvarlig for ståa i Manchester United som Ole Gunnar Solskjær. Carrick, Mike Phelan, Kieran McKenna og de andre i staben må også ta en stor del av ansvaret for den vanskelige sesongen.

De jobber og fungerer som en enhet, sånn er det i fotball. Ingen av dem kan snu seg rundt og rette pekefingeren på Ole.

Ole har beskyttet dem ved å si at «jeg har et fantastisk trenerteam» og gitt dem ros, men problemet er at vi ikke så noe av det da laget spilte.

Joda, manageren er viktig for resultatene på banen, men det er også trenerne som jobber med spillerne hver dag på trening. Jeg husker spesielt godt at Sir Alex sa til meg: «Rene; vi har begrenset med tid med spillerne på feltet. Du må utnytte hvert minutt du har med spillerne når du har dem til rådighet. Fordi alt du gjør med spillerne på trening vil manifestere seg i det som skjer i kampen. Både det som er bra og det som er dårlig.»

Det var kloke ord av en klok mann, og jeg har alltid tatt med meg de visdomsordene uansett hvor jeg jobbet senere. Selv nå, når jeg jobber som assistentmanager for Australia, tenker jeg på Fergusons ord når jeg forbereder treningsøkter.

Til syvende og sist var ikke laget til Ole bærekraftig nok. Det så vi tydelig de siste ukene før han mistet jobben.

United slapp med skrekken mot blant andre Atalanta og Villarreal. Den eneste kampen som skiller seg ut positivt var 3-0-seiren mot Tottenham. Vi skal imidlertid ikke glemme at United møtte Tottenham da Spurs slet med mange problemer. Klubben sparket jo også manager Nuno Esperito Santo like etter.

Det mest skuffende for meg er at United, under Ole, aldri hadde skikkelig autoritet når laget hadde ballen. Den beste perioden var i fjor da Bruno Fernandes hadde et fantastisk samspill med Rashford, dog ikke like imponerende med Mason Greenwood.

Da var United en skikkelig trussel, men noen ganger trenger du å slite ut motstanderne ved flytte dem fra side til side.

Det skjedde ikke.

United tapte ballen gang på gang da de forsøkte å spille ballen frem fra sentral posisjon, enten det var fra Fred, McTominay eller Pogba. Når du mister ballen i de viktige situasjonene er det ekstremt viktig å vinne den tilbake kjapt, noe United ikke klarte.

En spiller som Jesse Lingard fikk knapt spilletid. Det er en spiller med høyt energinivå. Han jobber og løper, jobber og løper. Heller ikke Donny van de Beek fikk spille mye.

Det er nesten ironisk at han, som nesten ikke fikk spilletid, scoret det siste målet under Ole. Ingen må fortelle meg at Donny og Bruno, pluss en spiller til, ikke kan bli en bra midtbanetrio. Garantert!

Etter hjemmetapet for Manchester City tok Ole en kort ferie i Norge i et forsøk på å klarne tankene. Han fikk kritikk for dette, men jeg synes det var smart. Han trengte en pause.

Jeg har vært i tilsvarende situasjon selv som manager, dog ikke i en like stor klubb, men fellesnevneren er at kamper og tap tærer på noe forferdelig. Det eneste du kan håpe på er at spillerne «møter opp».

En annen ting jeg må si i den forbindelse, er at alle lag som leverer bra prestasjoner gjør alt riktig. Det er ikke tilfeldig. De jobber hardt, er godt organiserte og disiplinerte.

Kvaliteten i laget vil gi deg en sjanse til en seier, men det var ingenting av det mot Watford. Hvis du spør meg om Ole mistet garderoben, må jeg svare at det virker nesten sånn.

Spillerne smurte seg ikke akkurat inn med ære mot Watford. Det slår meg at Ole aldri klarte å få United til å se ut som et lag som alle hater å møte. Jeg har sagt det før, men gjentar det gjerne: Under Ole kunne United slå hvem som helst i hele verden, men kunne også tape for hvem som helst.

Sånn skal ikke Man United være.

Under Sir Alex hadde vi en plan for enhver motstander. Planen kunne gå ut på kontringer, eller det kunne være å «sentre dem i hjel». 

Lag som Stoke, Wolverhampton og Wigan la seg dypt, og mot dem måtte vi være tålmodige. Vi var likevel trygge på at vi skulle klare å presse oss gjennom.

Vi hadde også en egen plan for de siste ti minuttene, eventuelt ekstraomganger hvis det var snakk om det.

Vi valgte spillere etter hver kamp og situasjon vi sto overfor, men mer enn noe annet handlet det om at det var autoritet og en overbevisning om at dette skulle gå veien.

Alle managere gjør feil, og jeg har ingen problemer med å innse at jeg gjorde feil da jeg var manager i Fulham der jeg måtte gå etter to eller tre måneder.

Mitt problem var at jeg kom fra Manchester United, der vi alltid var offensive, alltid var frempå og alltid skapte mange sjanser.

Jeg forsøkte det samme i Fulham, men Fulham var et lag som kjempet mot nedrykk fra Premier League, og hadde flere spillere som hadde passert 30 år.

I United var jeg vant til at laget scoret mot slutten, men i Fulham var spillerne utslitt når det nærmet seg 90 minutter.

En annen feil jeg gjorde var at jeg tenkte at laget og fansen trengte påfyll av entusiasme og energi. Derfor satset jeg på offensiv fotball der vi tok sjanser. I ettertid innser jeg at jeg burde vært mer forsiktig, spesielt i bortekampene, og heller prøvd å sikre uavgjort.

Da jeg fikk sparken, hadde vi akkurat spilt 2-2 mot United på Old Trafford og tapt for Liverpool på hjemmebane på et helt unødvendig straffespark. Jeg følte vi var på rett spor, men jeg måtte likevel gå av.  

Det har vært nevnt mange kandidater som ny United-manager. En av dem er min landsmann Erik ten Hag, en fremragende trener. Han har gått en god skole i Bayern München der han hadde ansvaret for B-laget.

Deretter gjorde han det imponerende bra i to og et halvt år før Ajax hentet han i romjulen 2017. Siden det har han satt sitt avtrykk og sin identitet på Ajax og spillestilen.

Hans ideer og kunnskap om fotball er de beste. Det som trekker ned for han er at han ikke er den sterkeste kommunikatoren. I tillegg har han ikke prøvd seg i en virkelig stor og tøff liga.

I Nederland forventer du at Ajax skal vinne ligaen og det samme med Bayern München i Tyskland. I England er konkurransen derimot mye sterkere og bunnlaget kan slå ligalederen. Dersom Ten Hag kommer til United, er jeg spent på hvilke folk han vil ha rundt seg.

Tar han med seg sine egne folk, som kjenner han, men som ikke kjenner klubben og Premier League? Det var en feil Louis van Gaal gjorde.

Mauricio Pochettino skal være favoritt, og jeg tror Pochettino vil være et bra valg. Han kjenner Premier League, han gjorde en fantastisk jobb med Tottenham og i United vil han få enda bedre spillere å jobbe med.

I Paris Saint-Germain jobber han med noen av verdens største profiler med store egoer, og det vil ikke skremme han.

Også Brendan Rodgers kjenner Premier League. Han kjenner Premier League meget godt etter å ha ledet Liverpool og Swansea før Leicester. Jeg har sans for Brendan, men er han i samme kategori som Pep Guardiola og Jürgen Klopp?

Kanskje ikke, i hvert fall ikke ennå.

Zinedine Zidane behersker ikke engelsk og det er et stort minus. I tillegg kjenner han ikke Premier League. Han har hverken spilt eller trent der. Jeg skulle heller ikke bli forundret om han ville kreve en klausul i kontrakten om at han blir fristilt hvis det franske landslaget plutselig skulle banke på døren.

Den type mangel på forpliktelser kan du ikke ha i United.

Ralf Rangnick blir nevnt fra tid til annen. Til en viss grad kan jeg forstå hvorfor. Han har sterke, fine meninger og ideer om fotball og hvordan du skal forme en klubb. Han gjorde en fantastisk jobb med Leipzig, men han kjenner ikke Premier League og han har ingen anelse om størrelsen til Manchester United.

Han kjenner Bundesliga godt, men med all respekt er det noe helt annet en Premier League.

Wayne Rooney er også blitt nevnt, men Wayne er ikke klar for den oppgaven. Han lærer faget i Derby, med alle problemene de har å slite med. Det ville bli bare nok en romantisk signering slik som Chelsea prøvde og feilet med Frank Lampard. Når du ser hva Thomas Tuchel har fått til etterpå, forteller det meg at du må ha erfaring for å ta over en storklubb.

Hvis United hadde spurt meg om råd, ville jeg sagt: Hvorfor ikke gå for Ronald Koeman, og gi han foreløpig kontrakt til sesongslutt.

Han er ledig på markedet, han kjenner Premier League etter tiden med Everton, han har jobbet med noen av verdens største fotballpersonligheter og har lang erfaring som trener og manager.

Manchester United er den største klubben av dem alle, med det presset og forventingene som følger med. Mange undervurderer det. Jeg tipper Sir Alex går til sengs hver kveld og takker Gud for at det ikke var sosiale medier da han var manager.

Det er intet annet enn et monster der ute som er ufattelig vanskelig å kontrollere og mestre. I United blir det forventet og forlangt suksess umiddelbart.

Ikke bare det, men i United skal det spilles en bestemt type fotball. Darren Fletcher, som teknisk direktør, har sikkert som rolle å sørge for at den fotballen videreføres.

Manageren i Manchester United må ha personlighet og autoritet med en klar visjon og struktur som spillerne kjøper. Men noen ganger gjør folk det mer vanskelig enn det er.

Det handler om å hente de rette spillerne med rett kvalitet og personlighet. Nummer to er å sørge for at de blir trent på en skikkelig måte. Som tidligere sagt:

Det du gjør på treningsfeltet kommer du til å se i neste kamp.

Denne artikkelen er hentet fra den siste utgaven av United-Supporteren som akkurat har gått i trykken.