Eric Cantona, gudbenådet fransk fotballspiller. Hentet fra Leeds i slutten av november 1992 og ble Manchester Uniteds ledestjerne.
Med oppbrettet krage, fremskutt brystkasse og et blikk som kunne sende enhver motstander ned i knestående, tok Cantona umiddelbart kontroll i sine nye omgivelser. Ja, han snudde opp ned på alle forestillinger om Manchester United, en klubb som ikke hadde vunnet den engelske ligaen siden 1967.
Da han ankom var det heller ingenting som tydet på en endring med det aller første. Alex Fergusons lag hadde hatt en vanskelig høst og befant seg helt nede på en 8. plass på historiens første Premier League-tabell. Avstanden opp til ledende Norwich(!) var hele 9 poeng, og den foregående «nesten-sesongen», med andreplass bak ligamester Leeds, lignet mer og mer en «one-off».
Men med Eric Cantonas inntreden skjedde det noe med hele klubben. Den kontroversielle galleren visste hvordan en klubb blir ligamester; det hadde han nettopp vist i Leeds, og nå skulle han videreføre erfaringen fra Elland Road til Old Trafford.
Annonse
Og Cantona viste vei i en grad ingen tidligere hadde gjort det. Han var brikken som inntil da hadde manglet i manager Alex Fergusons intrikate puslespill. Utover vinteren og våren klatret laget jevnt og trutt på tabellen, og da sesongen var over sto Manchester United igjen som ligamestere for første gang på 26 år. Klubben tronet til og med helt alene i toppen – hele 10 poeng foran Aston Villa og ytterligere to foran tidligere nevnte Norwich.
Men det franske geniet var bare så vidt kommet igang. Med ham var en ny tid innledet, og den fortsatte med dobbeltriumfer i 1994 og 1996. Ja, om det ikke var for den ulykksalige hendelsen på Selhurst Park i 1995, ville United høyst sannsynlig gjort tilsvarende også i det året som lå imellom. Med «kung-fu»-episoden i januar, etter utvisningen mot Crystal Palace, ble det imidlertid satt en effektiv stopper for Eric Cantonas sesong. Uten sin talisman måtte United nøye seg med andreplasser i både liga og cup.
Au revoir
1996/97-sesongen skulle bli «kongens» siste. Det var det imidlertid ingen som visste før sjokkmeldingen kom en uke etter at han sammen med sine lagkamerater hadde feiret nok et ligamesterskap – det fjerde på fem sesonger.
Lamslåtte måtte vi ta inn over oss at vi aldri mer ville få se Eric Cantona brette opp kragen, skyte frem brystkassen og stirre sine motstandere i senk. Hva nå, Manchester United? Ville klubben klare å riste av seg tapet av sin aller største stjerne?
Det skulle ta nøyaktig to år før spørsmålet ble besvart med den grundighet som var nødvendig: I løpet av ti vidunderlige maidager i 1999 lød det unisont – først på Old Trafford, deretter på Wembley, og til slutt på Camp Nou i Barcelona: Stjerner kommer og går, og etter medgang følger motgang, MEN – Manchester United kommer ALLTID tilbake!
Vi gratulerer Eric Cantona med 50-årsdagen! Félicitations, roi Eric!
OBS: I forbindelse med Cantonas 50-årsdag, vil MUTV/TV 2 Sumo tirsdag kveld by på en halvtime med Eric Cantona. Programmet, som har fått tittelen All the Goals, starter kl. 19.30.