17 år siden han sluttet

Han hadde vært katalysatoren – puslespillbrikken som manglet.

Men etter fire seriegull og to triumfer i FA-cupen sluttet Eric Cantona som fotballspiller 12. mai 1997.

Supporterklubben hadde for et par år siden et hyllest-bilag til minne om Cantona. Sir Alex Ferguson, Cantona selv, Ole Gunnar Solskjær og andre stilte velvillig opp. Her er noen sitater av det de sa om Cantonas avgjørelse om å gi seg i mai 1997.

Dette er utdrag fra en type saker du før i medlemsbladet United-Supporteren. Ikke medlem? Meld deg inn her for en billig penge.

– Eric fortalte meg før noen andre at han skulle slutte. Jeg kunne ikke tro det. Jeg forsøkte å forsikre ham om at vi trengte ham sårt. Jeg ba ham også om å reise hjem til Frankrike og ta en skikkelig prat med sin far, for deretter å returnere til meg. Jeg gjorde det delvis så jeg kunne få tid til å tenke over situasjonen og hvilke utfordringer vi stod ovenfor. Men også fordi ved å reise hjem til sin far, ville Eric få tid til å tenke over saken. Pluss at jeg visste at han hadde et veldig sterkt forhold til sin far, og at han kunne gi Eric noen råd.

– Men Eric kom tilbake etter en uke og hadde bestemt seg, og da var det ikke mer jeg kunne gjøre.

Eric Cantona selv:

– Jeg har aldri angret. Jeg har ikke angret på noe i karrieren. Jeg ga alt jeg hadde. I alt du gjør i livet må du ha lidenskap. Lidenskap og liv. Hvis lidenskapen dør ut er det ikke noe poeng i å fortsette. Hvis jeg spiller fotball må jeg gjøre det med lidenskap. Samtidig hadde jeg satt meg som mål å slutte mens jeg var på topp.

Ole Gunnar Solskjær:

– Jeg var sammen med Silje (kona), Jordi Cruyff og kona hans. Vi var i ferd med å gå på toget på Euston i London. Da var det noen rundt oss som sa at Cantona hadde lagt opp. Jeg glemmer det aldri.

– Det kom som lyn fra en klar himmel. Uka før han ga seg, etter seriegullet, leide han hele restaurant Tarantella i Poynton, og inviterte meg og Jordi og familiene til alle tre. Det var bare vi som var der. Vi danset, drakk og spiste godt til de tidlige morgentimer. Men heller ikke da, noen dager før, nevnte han det med et eneste ord. I ettertid kan man kanskje spekulere i om det var hans måte å si farvel på. Han ordnet jo alt, og tok også regningen for alle.

– Etterpå har jeg bare sett ham tre-fire ganger, sier Solskjær.

– Det er imidlertid ikke alle som husker det siste som skjedde mellom  meg og ham på fotballbanen. Det var etter serieslutt, i en kamp til inntekt for Coventrys David Busst, som hadde skadet seg stygt. Jeg spilte veggspill med Eric, men han slo ballen litt for langt frem. I forsøket på å nå den pådro jeg meg dermed en strekk som holdt meg ute i 8-9 uker – helt til seriestarten sesongen etter, sier United-legenden glisende.

Dette er utdrag fra en type saker du før i medlemsbladet United-Supporteren. Ikke medlem? Meld deg inn her for en billig penge.