– Cantona takket ja til å posere for maleriet umiddelbart. For ham var dette kunst og ikke et PR-stunt

Millioner av mennesker har sett det gigantiske maleriet av Eric Cantona.

Selv 23 år etter at Browne la det siste penselstrøket på «The Art of the Game», skaper kunstverket fortsatt debatt. For Browne ble portrettet av Eric Cantona som Jesus Kristus akkurat så kontroversielt som han hadde håpet på. 

– Tenker på det hver eneste dag

Michael Browne kunne latt rulletrappen på National Football Museum gjøre jobben.

Likevel tar han ivrig korte, men meget målbevisste, steg opp de mobile metalltrappetrinnene for å komme seg raskere frem. 

– På samme måte som fotballspillere alltid tenker på den neste kampen, er fokuset mitt også på det neste kunstverket. Men akkurat dette maleriet er med meg i tankene nesten hver dag, forteller Michael Browne til united.no. 

Det er ikke rart. Maleriet vi er på vei til har blitt verdenskjent, men de færreste vet hvordan det ble til.

Helt til nå, for her forteller Michael hele historien bak det ikoniske kunstverket. 

Foran det digre kunstverket av Eric Cantona, omkranset av Sir Alex Ferguson og fem av de mest lovende unge engelske spillerne i Manchester United på midten av 1990-tallet, står to menn.

De er trolig begge i 60-årene, og de betrakter møysommelig Michaels mesterverk.  

«It’s bloody brilliant» mumler den ene. «Har dere to sett dette?», undrer den andre og gløtter spørrende bort på oss.  

«Et par ganger», repliserer Michael og humrer. 

De to middelaldrende mennene har åpenbart ingen anelse om hvem Michael Browne er. Akkurat det plager ham ikke.

For Michael er det viktigste at kunsten hans taler sitt eget språk. 

– En dag satt plutselig bare Cantona der 

Sommeren 1996 har Michael akkurat tatt fatt på det gigantiske kunstverket på baren «Barca» i Castlefield-området i Manchester.

Kunstneren elsker å male med publikum til stede, og flere gjester legger derfor formiddagskaffen og lunsjpausen til «Barca» for å bivåne Michaels pertentlige penselstrøk.

En av gjestene som viser størst interesse for det blivende kunstverket er en 30 år gammel franskmann som selv er kunstner. Både med pensel og, ikke minst, med ball.

Det er kanskje ikke så rart at han følger ekstra nøye med. Det er tross alt han som skal bli selve kunstverket.  

– Jeg vet fremdeles ikke hvem som tipset Eric om maleriet, forklarer Browne til united.no. 

Ikke har han til hensikt å spørre heller. Uvitenheten hans i akkurat dette spørsmålet bidrar bare med enda et av mystikkens mange slør rundt maleriet til Browne.

Nå nærmer det seg et kvart århundre siden Eric Cantona gikk inn glassdøren på baren «Barca» i Castlefield. Likevel sitter episoden spikret i hjernen til kunstneren selv. 

– Jeg hadde bare jobbet med maleriet i rundt ti dager da Eric kom til inn døren. Det var relativt tidlig på formiddagen og ikke så mange andre gjester som var der. Først satt han bare på avstand og betraktet maleriet som var helt i startfasen. Men så la jeg merke til hvem det var som satt der og kunne ikke la sjansen gå fra meg, beretter Browne til united.no.  

Han spurte derfor Eric Cantona rett ut om han kunne tenke seg å posere for maleriet.  

– Eric takket ja umiddelbart, og vi ble enige om at han skulle komme uken etter, forklarer Browne.  

– Min hyllest til Eric

Kunstneren startet arbeidet med maleriet sommeren 1996 i Manchesters Castlefield, men historien bak bildet begynte på mange måter i London, nærmere bestemt på Selhurst Park 25. januar 1995.

Det var datoen da Eric Cantona hoppet over reklameskiltene og utførte et velrettet karatespark mot Crystal Palace-supporteren Matthew Simmons som hadde servert en tirade av ukvemsord mot Cantona etter at franskmannen fikk rødt kort.

Resultatet ble en utestengelse på ni måneder. Cantona hadde bestemt seg for å legge opp, før Alex Ferguson, over en bedre middag i Paris, fikk franskmannen på andre tanker. 

1. oktober 1995 var det som om frelseren hadde returnert til Manchester da Eric Cantona gjorde comeback, til alt overmål mot erkerivalen Liverpool.

Franske flagg vaiet i Sir Matt Busby Way, fansen hadde malt snurrebarter og mange gikk med alpeluer.

Glemt var alle krigene fra historiebøkene mellom England og Frankrike og et påfølgende anstrengt forhold mellom de to landene i over 200 år. 

Aldri hadde en franskmann kunne skilte med en lignende popularitet i England som den Cantona nøt godt av i den røde delen av Manchester. 

– Jeg er United-fan og kunne følge betydningen av Erics comeback på nært hold. Han dro nesten egenhendig laget over målstreken da United vant The Double. Den virkelige gjenoppstandelsen var det Eric selv som besørget. Jeg ønsket bare å hylle ham på min måte gjennom kunsten, forklarer Browne.  

– Jeg hadde ikke flagg og ga Eric en feiekost

– På maleriet holder Eric Cantona det engelske flagget, men i virkeligheten holdt han en feiekost. Jeg tok utgangspunkt i maleriet «Resurrection of Christ» av den italienske kunstneren Piero della Francesca og mikset det med Andrea Mantegnas «Triumphs of Caesar», en serie på ni kunstverk som har hengt i Hampton Court Palace siden 1629, forklarer kunstneren.  

Michael rekker knapt å trekke pusten før han fortsetter. 

– Tanken var naturligvis å portrettere Eric som Jesus Kristus, mens Nicky Butt, David Beckham, brødrene Gary og Phil Neville samt John Curtis, som var en veldig lovende forsvarsspiller, skulle være hans vakter. Med inspirasjon fra Mantegnas malerier av Cæsar plasserte jeg Ferguson som en hersker oppe til høyre i bildet, mens Curtis legger en laurbærkrans på hodet hans, sier han.   

Michael Browne forteller at Eric Cantona bestemte seg for å kjøpe bildet nesten umiddelbart etter at han så det.

Kunstneren var likevel spent på hvilke reaksjoner han ville få hos Manchester United.  

– Det viste seg at de knapt kunne vært mer positive. Jeg fikk tillatelse til å komme til The Cliff og ta bilder av spillerne jeg skulle benytte i maleriet. Jeg fikk også komme opp på kontoret til Sir Alex Ferguson og forklare tankene mine rundt kunstverket til ham. Han var veldig nysgjerrig og genuint interessert, forteller Browne. 

– «Har du gitt meg en dobbelthake?»

Da bildet var ferdig i april 1997, etter ti måneders intenst og møysommelig arbeid, ble det høytidelig avduking av kunstverket på «City of Art Gallery in Manchester». 

– Paul Scholes kom på avdukingen og trodde han skulle være med på bildet, men det er han ikke. Jeg vurderte også Ryan Giggs som en av soldatene i front, men det passet ikke med designet på bildet.

Da maleriet var avduket, og Browne var i munter passiar med flere av de fremmøtte, fikk han plutselig et klaps i bakhodet.

– Jeg snudde meg. Der stod Alex Ferguson.

«Har du gitt meg en dobbelthake?», spurte han lattermildt, humrer Browne.  

Eric Cantona selv var imidlertid ikke til stede på selve avdukingen da pressen var der.  

– Så snart de hadde dratt sam­men med de fleste gjestene, dukket Eric opp. Han ville ikke ha all oppmerksomheten. For Eric var ikke dette et PR-stunt. Da hadde han gjort det han kunne for å få ekstra oppmerksomhet, men det ønsket han definitivt ikke, sier Browne bestemt.  

Fraktet til Frankrike med van

Da maleriet var ferdig og avdukingen unnagjort, fikk Michael hjelp til å pakke det omhyggelig sammen og fraktet det med en van til utkanten av Marseille der Eric Cantonas foreldre bodde.

Der ble det værende en stund, før det fikk en staselig gjesteopptreden hos «National Gallery» i London.

Ved millenniumskiftet hadde muséet en utstilling med de 101 beste portrettene fra det siste århundret.  

– Det var malerier av blant andre Pablo Picasso og Salvador Dali. Maleriet mitt ble valgt til å representere året 1997. Det var en enorm anerkjennelse, forklarer Browne ivrig.  

Det høyt ansette nasjonalgalleriet som ligger midt i London, like ved den 51 meter høye statuen til minne om admiral Horatio Nelson, ønsket å kjøpe det for å ha det i utstillingen sin på permanent basis.

Men kunstverket tilhørte allerede Eric Cantona og et salg kom aldri på tale. 

– Det var likevel en stor anerkjennelse for meg at de ønsket det, påpeker Browne.  

Likevel var ikke kunstskatten tapt for England.  

– Jeg foreslo for Eric at bildet kanskje ville komme bedre til sin rett på utstilling på det nasjonale fotballmuseet og han var enig.  

– Den største museumsgjenstanden 

Nå er Michael Brownes kunstverk den største enkeltstående museumsgjenstanden, utlånt av Cantona selv.

Det er til og med større enn den eksentriske og omdiskuterte statuen av Michael Jackson som en tid «prydet» inngangspartiet ved Fulhams Craven Cottage.  

Michael har portrettert flere United-spillere og personligheter i sin imponerende samling av kunstverk.

Wayne Rooney og George Best er trolig de to mest kjente. Et gruppebilde av gamle og nye United-legender, flankert av Sir Matt Busby og Sir Alex Ferguson er et annet kunstverk han har fått mye ros for.

Til og med Louis van Gaal fikk sitt eget portrett som en hærfører og kløver konge i kortstokken.

Kunstverkene til Michael Browne har gitt ham mange beundrere, men først og fremst pirrer det nysgjerrigheten til dem som ser på dem.  

– Fra religiøst hold var det noen som mente at maleriet av Eric var blasfemi. Andre fra det samme miljøet mente det var en glimrende måte å formidle budskapet om Jesus Kristus på, fordi mange ble interesserte i opphavet til maleriet. Jeg provoserte noen, fikk andre til å tenke og mange til å betrakte. Det var hele tiden min intensjon, forklarer Browne.  

Keane kom for å se

På vei til baren Barca i 1996, der Michael skulle jobbe videre med kunstverket sitt høsten 1996, ble han stående og vente på grønt lys.

En bil, av samme merke og modell som hans egen, ventet i feltet ved siden av.  

– Jeg viste en tommel opp som for å understreke at vi hadde like biler. Da rullet sidemannen ned vinduet og ropte til meg. «Det er ikke min bil. Jeg bare låner den av Giggsy». Det var Roy Keane. Ikke ante jeg at han var på vei til Barca for å se meg arbeide med kunstverket. Vi hadde en god prat, og selv om ikke Keane var den største kunstelskeren, var det fascinerende å se ham fatte interesse for dette bildet. Cantona, Keane… 

Michael trekker litt på det. 

– De var jo to spillere jeg så opp til og som jeg fulgte hver uke som fan. Her var de plutselig interessert i det jeg gjorde. Jeg lyver om jeg sier det ikke var stas, smiler han.  

– Jeg vil at kunsten skal nå fotballfansen

Michael Browne har høstet mye skryt for at bildene hans har nådd ut til fotballfans, og da særlig United-supportere som vanligvis ikke ville vært særlig kunstinteresserte.  

– Fotballen representerer samfunnet ellers på godt og vondt. Jeg ønsket å bringe fotballen inn i samfunnet med en kulturell innfallsvinkel, påpeker Browne.  

Foreløpig har han ikke malt dagens United-manager Ole Gunnar Solskjær, og det spørs om nordmannen har tid til å stå modell i timevis slik hans tidligere franske lagkamerat gjorde.  

– Solskjær er en fin fyr. Han fremstår som en veldig intelligent mann og klok trener. Jeg møtte ham faktisk på PC World for mange år siden da han var spiller. Han var både høflig og imøtekommende. Det var ikke tilfeldig at Ferguson var svak for skandinaviske spillere. Han visste at det ikke var noe tull og fikk spillere med sterke personligheter som var pliktoppfyllende og hardtarbeidende, sier Browne.  

Kunstneren tar et siste blikk på maleriet sitt i det vi forlater museet som de to siste gjestene, en knapp halvtime etter at dørene ble stengt. 

– Jeg tenker ofte på hva mitt neste bilde skal bli og hvordan jeg skal skape nye reaksjoner hos publikum. Men jeg innrømmer at det skal veldig mye til for å overgå maleriet av Eric. Hans posisjon som kultfigur er rett og slett unik, nesten så enestående at det er fort å glemme hvilken fantastisk fotballspiller han var, forklarer Browne.