– Nødt til å ha sympati for ham

Premier League på nittitallet var en helt annen lek enn den vi ser i dag. Eric Cantona var en inspirasjon for alle i klubben, og det har blitt sagt om måten han overlistet de engelske forsvarsspillerne på at det var som å se en edru mann slåss mot en full mann.

På søndag er det 20-årsjubileum for det mest bemerkelsesverdige Cantona noen gang har gjort, utover å bli født. Om så Luis Suárez ender opp med å spise opp én motstander per kamp resten av sesongen ville det vært mindre kontroversielt enn da en Crystal Palace-tilhenger fikk smake knottene til United-legenden. I hvert fall nesten.

Ingen hårtørker

I den anledning har Gary Pallister tatt bladet fra munnen for å gi sitt syn på den spesielle kvelden på Selhurst Park. Sammen med resten av lagkameratene forventet han at Cantona, normalt immun mot Fergusons «hårtørkere», endelig skulle få høre det. Slik gikk det ikke.

– Han hadde aldri fått hårtørkeren. Mer eller mindre alle hadde fått den, men ikke Eric. Vi lurte på om dette skulle være dråpen. Vi forventa at Fergie skulle gå berserk. Men han gjorde ikke det. Nesten ingenting ble sagt i garderoben umiddelbart etterpå. Vi kunne ikke tro det, sa den tidligere forsvareren til Manchester Evening News.

Skuddskive

Uansett fikk han åtte måneders karantene av FA, samt 120 timers samfunnstjeneste. Men på bakgrunn av flere år med slengbemerkninger, og motstandere som forsøkte å kue ham med fysisk spill, hadde Pallister forståelse for handlingen.

– Eric var ingen engel, det visste vi alle. Han har kort lunte, og alle har et kokepunkt. Den kvelden var hans øyeblikk. Men det var ikke bare napping i trøya og taklinger han måtte tåle. Det var resultatet av alt fra tribunen han måtte bite i seg hver eneste bortekamp. (…) Det er ikke til å tro hva som ble sagt. Selv da han dro på hesteløp var det ikke til å slippe unna. Jeg husker på ett løp, da han ble spyttet på fra en balkong over der vi sto.

Cantona har selv sagt at han nøt å dra på fasanjakt mens han sonet straffen, men erkjenner at det var galt. Etter karantenen vant han både FA-cup og Premier League, og ble kåret til årets spiller av journalistene. Men i 1997, 31 år gammel, var det nok. Kjærligheten for fotball var ikke lenger den samme, og han ønsket å gi seg på topp. Overfor Manchester Evening News tegnet Pallister et bilde av en hundset spiller.

– Han var et mål. Det er ingen tvil om det. De såkalte tøffingene ville hisse han opp. Det var fordi de visste han ville reagere. Men det var også fordi han var en veldig god spiller. Det var fælt å se tingene han måtte tåle av og på banen. Man er nødt til å ha sympati for ham i ettertid.