Da Cantona sikret «Double-Double»

Det var en bragd ingen engelske klubber hadde maktet å fullføre tidligere.

Seks dager før den store FA-cupfinalen på Wembley, hvor de gamle erkerivalene fra Liverpool sto og ventet på motsatt banehalvdel, hadde United-spillerne vært på Riverside i Middlesbrough og feiret sitt tredje Premier League-trofé på fire sesonger.

Det hadde vært en sesong preget av en tilsynelatende endeløs jakt på ligalederne, Kevin Keegans Newcastle. «Geordiene» var i førersetet i store deler av sesongen, men i andre halvdel av sesongen bet United seg innpå runde for runde. Til slutt sprakk det for en stresset Keegan. Med gråten stående langt opp i  halsen, avsluttet han en harmdirrende tordentale på tv, rettet mot Alex Ferguson, med ordene: «We’re still fighting for the title, and they still have to go to Middlesbrough and get something. And I’ll tell you, honestly – I will love it if we beat them – love it!».

Utbruddet hjalp verken Keegan eller Newcastle, for Manchester United dro til Middlesbrough i siste ligarunde og gjorde jobben. De vant den avgjørende kampen med klokkeklare 3-0, og dermed var mesterskapet var sikret.
Mye av suksessen skyldtes kaptein Eric Cantona. Franskmannen, som først var blitt spilleklar den 1. oktober etter å ha vært utestengt i åtte måneder for sitt «kung-fu»-spark mot en Crystal Palace-tilhenger, ble utover vinteren og våren selve tungen på den berømte vektskålen i ligainnspurten.

Nå sto han klar på Wembley, med ambisjoner om å hjelpe sine lagkamerater til nok en stor triumf. Ville han igjen bli en avgjørende faktor?
Det skulle bli en mindre velspilt finale. De to lagene kjente hverandre antakeligvis for godt, og kanskje var det for mye prestisje forbundet med tanken på at kamper mellom de to rivalene gjerne ble, og fortsatt blir, ansett som det aller største fotball-England har å by på.

Det virket ikke som om noen av lagene var i stand til å sette inn det avgjørende nådestøtet. Eric Cantona var riktignok frempå med en avslutning som fremtvang Liverpool-keeper David James’ ypperste reflekser. Det ville seg ikke.
Men så, idet kampuret bikket 85 minutter og det så ut som om lagene ville ha behov for ekstraomganger, spilte ligamesterne seg frem til en corner fra høyre.

Avgjørelsen faller

Nummer 24, den 21 år gamle David Beckham, la ballen til rette ved hjørneflagget, løftet sitt granskende blikk og pisket den med sin presise høyrefot inn i feltet foran Mersey-klubbens målgård. Der forsøkte keeper James fortvilet å hindre at ballen havnet på hodet til en av de rødkledde.

Han rakk så vidt å kaste seg tilstrekkelig frem til å få dyttet den unna den uoversiktlige klyngen av med- og motspillere som befant seg i umiddelbar nærhet. Men, dessverre for James og hans slitne lagkamerater – han dyttet den ikke langt nok.

På 16-meterstreken, med blikket vendt mot Liverpools målgård, befant det seg nemlig en viss franskmann. Eric Cantona sto og vaket i sivet da han så ballen nærme seg. Instinktivt tok han et steg tilbake for å justere kroppsstillingen, før han lappet læret tilbake i retning hvor det kom fra.

Som et fjernstyrt missil navigerte den stigende kulen seg tvers gjennom en tilsynelatende ugjennomtrengelig skog av spillere fra begge sider. Til slutt, etter et  øyeblikk der tiden ellers virket å stå bom stille, endte ballen sin ferd etter å ha boret seg inn i nettmaskene bak hjelpeløse og skrekkslagne scousere.

Eric Cantona hadde gjort det igjen. «The Double-Double» var et faktum. Som første engelske klubb hadde Manchester United for andre gang vunnet både liga og FA-cup i samme sesong. Ikke verst for en klubb som var blitt fullstendig avskrevet som mesterskapskandidat allerede etter møtet med Aston Villa i ligaåpningen ni måneder tidligere. Det var som kjent 1-3-nederlaget på Villa Park som fikk den tidligere Liverpool-stopperen Alan Hansen til å forklare programleder Desmond Lynam på direktesendt BBC-tv at: «You can’t win anything with kids».

Jo, Alan, det kan man. Med kids, pluss et gallisk geni.

Manchester United 1-0 (0-0) Liverpool

FA-cupfinale, 11. mai 1996
Wembley Stadium, 79.007 tilskuere
Dommer: Dermot Gallagher

86. min.: 1-0 Cantona

United: Peter Schmeichel; Denis Irwin, David May, Gary Pallister, Phil Neville G; David Beckham (Gary Neville, 90.), Nicky Butt, Roy Keane, Ryan Giggs; Andy Cole (Paul Scholes, 64.), Eric Cantona (c)
Uben.innb.: Lee Sharpe

Liverpool: David James; John Scales, Mark Wright, Phil Babb G; Jason McAteer, Jamie Redknapp G, John Barnes, Rob Jones (Michael Thomas, 86.); Steve McManaman; Robbie Fowler, Stan Collymore (Ian Rush, 74.)
Uben.innb.: Tony Warner