Lørdag ettermiddag, tidlig kveld. Jeg hadde akkurat nådd Kikuthytta i Nordmarka, jeg var sliten etter en (for meg) lang sykkeltur, jeg ante fred og ingen fare. Jeg tok frem mobilen for å ta et bilde av det vakre landskapet, og åpnet Twitter for å poste bildet. 20+ varsler siden sist. Hmmm. Det var da ikke så lenge siden jeg sjekket Twitter forrige gang. Hva har skjedd? Har noen dødd? Har Martin Ødegaard blitt leid ut? Neida.
Annonse
”Hva kan du si om Eric Bailly?”
”Er Eric Bailly verdt €30M?”
”€40M for Eric Bailly, er det vel anvendte penger?”
”Styrker/svakheter på Bailly? Takler han Premier League?”
”Er Eric Bailly bedre enn Gabriel Paulista?”
”Er ryktene om Bailly til Manchester United troverdige?”
”Snakker Eric Bailly engelsk?”
Spørsmålene rant inn. Man kan si mangt om supportere av engelske fotballklubber, men at de er engasjerte – det kan jeg skrive under på. Der er Manchester United- og Liverpool-supporterne i egen klasse (og det har kanskje en sammenheng med antallet..). Så i stedet for at jeg går tom for batteri og bruker hele Mallorca-ferien min på å svare på det samme om og om igjen, takker jeg Dag Langerød for tilliten og skriver heller følgende om Eric Bailly:
Annonse
Onsdag i forrige uke begynte ryktene å svirre.
Eric Bailly forlot den ivorianske landslagssamlingen, og det var etter rapportene for å diskutere personlige betingelser med Leicester City. Sannhetsgehalten i Leicester-linken er fortsatt vanskelig å verifisere, men den nybakte Premier League-mesteren ble uansett lagt til på en liste som allerede inneholdt PSG, Manchester City og Dortmund (noen mener også Barcelona, men jeg har til gode å se troverdige kilder bekrefte interessen, annet enn at han står på en liste med mange andre forsvarsspillere de sjekker ut).
“De visste. De visste at de jobbet med et type råmaterial de ikke hadde jobbet med siden Gonzalo Rodríguez og Diego Godín”
Petter Veland
Lørdag tok det hele en ny vending. Cadena SER sprakk nyheten i Spania. Guillem Balague var blant de første som rapporterte om totalpakke på €40M. Resten hang seg på, og fire dager senere ble overgangen bekreftet av alle parter.
Tøff start i Espanyol
Eric Bailly kom til Spania sent i 2011, og signerte da for Barcelona-baserte Espanyol. Ivorianeren var da 17 år, og måtte gå gjennom en markant søknads- og lisensprosess før han fikk lov til å spille offisielle kamper for den katalanske klubben. I nesten et helt år gikk midtstopperen uten kamptrening, foruten internkamper på trening, treningskamper utenfor sesong og enkelte kamper som ble arrangert kun for at Bailly skulle få god matching. Tross vanskelige arbeidsforhold var utviklingen hans meget bra, og at han var med på A-lagstreningene i ny og ne – til tross for at han ikke hadde spilt en eneste tellende kamp for hverken juniorlag eller B-lag.
I likhet med 11 andre spillere på Espanyol B kom A-lagsdebuten i løpet av den kommende sesongen, og det spanske fotballpublikumet fikk stiftet bekjentskap med ham i oktober 2014. Da kom han inn kort tid før slutt for å sørge for at det ikke ble scoret flere mål i kampen hjemme mot Real Sociedad. Flere mål ble det likevel; 1-0 ble til 2-0, og Bailly ble omtalt som en lykkeamulett i etterkant av kampen.
Ikke overraskende var det under Sergio González han fikk A-lagsdebuten – han var nemlig en av to trenere for Espanyol B sesongen i forveien.
Bailly var en diamant, men Espanyol var smertelig klar over det finansielle hierarkiet i fotballen. Han ville ikke bli lenge i klubben dersom utviklingen fortsatte i samme ufortrødende fart, og sin beste kamp var da han debuterte fra start i november 2014. Luciano Vietto, Denis Cheryshev og Giovani dos Santos ble alle holdt godt i ørene av den unge, uredde ivorianeren – og to måneder senere hadde nettopp Villarreal bladd opp €5,7M for stopperen.
Annonse
Det neste steget var tatt.
Bailly på godt og vondt
“Han bryr seg ikke om det er Lionel Messi eller Álvaro Cejudo som kommer løpende mot ham med ball. Ballen skal bort. Uansett.”
Petter Veland
Selvtilliten til Eric Bailly har alltid vært ubestridt. Villarreal-trener Marcelino var tidlig ute og meldte at det kunne være snakk om en kommende verdensklassespiller dersom skoleringen og matchingen var bra. Ivorianeren ble tidlig en av de dominerende skikkelsene på treningsfeltet, han var alltid med på å sette standarden for hvor tenningsnivået skulle ligge – men noen ganger gikk det i lengste laget. Etter enkelte treningsøkter så det ut som at Villarreal-troppen var i ferd med å forberede seg på å gå ut i militærøvelse med maktbruk. Blåmerkene satt løst. Små kilevinker her og der. En bekjent av meg som er bosatt i Vila-real sendte meg en tekstmelding i februar 2015.
”Bailly er den typen som setter livet på spill for å unngå å tape 2vs2-kamper på feltet”.
På godt og vondt. 65 minutter ut i debuten mot Eibar ble han byttet ut. Serierunden etterpå var han strålende i 95% av involveringene, men laget straffesparket som gjorde at Villarreal reiste fra bortekampen mot Real Madrid med ett, og ikke tre poeng. I sin femte kamp ble han utvist borte mot Sevilla i Europa League, og den første halve sesongen var det flere som lurte på hvilket nivå Eric Bailly egentlig hadde inne, og hvor mye han hadde å gå på. Av de 12 kampene Bailly spilte våren 2015, vant Villarreal kun to av dem, og i en av dem kom seiersmålet etter at ivorianeren ble byttet ut.
Enkelte av involveringene i kampene han var spilte var rett og slett strålende. Superbe. Involveringer som kunne ta pusten av de som interesserer seg for forsvarsspill. Gjennom hele våren hadde Bailly tett oppfølging av flere i trenerteamet. De visste. De visste at de jobbet med et type råmaterial de ikke hadde jobbet med siden Gonzalo Rodríguez og Diego Godín. Enkelte av dem mente, og mener fortsatt, at Bailly faktisk overgår Godín på mange felt (så skal det legges til at Godín har vokst enormt under Simeone i Atlético Madrid). Farten, spensten, taklingsstyrken, det atletiske. Det var aldri snakk om å frata ham tilliten han hadde fått. Det var snakk om å gjøre nødvendige justeringer underveis. Små justeringer som kunne utgjøre den store forskjellen.
Tigeren
I et innslag på Villarreal TV for noen måneder siden fortalte Bailly at han av og til ble kalt for ”El Tigre” i ungdommen. Grunnen oppga han aldri, men la oss holde oss til kallenavnet. Det gir oss nemlig noen fine metaforer.
“Han kan behandle ballen. Han er ingen Lionel Messi, men han er heller ingen Jaap Stam.”
Petter Veland
* Tigre er langstrakte, slanke og muskuløse. Det er Eric Bailly også. * Tigeren er utrydningstruet. Det er ikke Eric Bailly, heldigvis, men det skoleres få av den type midtstoppere i den moderne fotballen. * Tigre kan temmes. Eric Bailly bør temmes.
Det bringer oss tilbake til selvtilliten. Når Eric Bailly spiller fotball, er det ingen som kan måle seg ham i hans hode. Han bryr seg ikke om det er Lionel Messi eller Álvaro Cejudo som kommer løpende mot ham med ball. Ballen skal bort. Uansett. Han bryr seg ikke om det er Aritz Aduriz eller Jordi Alba han skal i hodeduell med. Duellen skal vinnes. Uansett. Han bryr seg heller ikke om det er en feilvendt Andrés Iniesta eller en rettvendt Dani Parejo som har ballen. Ballen skal takles. Uansett. På godt og vondt.
Jeg husker da han ble regelrett ydmyket av Fernando Torres mot Atlético Madrid. Jeg husker da han var direkte involvert i baklengsmål mot Granada og Espanyol denne sesongen, det nevnte straffesparket han lagde mot Real Madrid, utvisningene mot Sevilla og Celta Vigo – den siste en helt ubegripelig sådan.
Annonse
Men!
Annonse
“United gliser fordi de har sikret seg en spiller med potensial til å bli en av verdens beste i sin posisjon – og fordi de har råd til det.”
Petter Veland
Jeg husker også pansertaklingen på Sergi Roberto mot Barcelona. Jeg husker da han skubbet unna Pepe i en skulderduell lett som bare det, for så å dra seg enkelt unna Cristiano Ronaldo to ganger like etterpå. Jeg husker den strålende taklingen som bakerste mann på samme spiller i samme kamp. Jeg husker taklingen på Juanfran Torres like utenfor egen 16-meter da han vikarierte som venstreback mot Atlético Madrid. Jeg husker scoringen mot Dinamo Minsk, som startet med en strålende defensiv involvering og endte med en tap-in fra kort hold.
Bailly er ikke fremmed for offensive involveringer, og som det forventes av en elev som har gått den spanske skolen; han kan behandle ballen. Han er ingen Lionel Messi, men han er heller ingen Jaap Stam.
José Mourinho bør altså spille Taming the Tiger fra Joni Mitchell når Eric Bailly møter opp til sin første Manchester United-trening, men det vet selvsagt portugiseren like godt som andre. Han har jobbet med blant annet Raphaël Varane og Kurt Zouma tidligere, og har dermed god og nylig erfaring fra å jobbe med unge stoppertalenter – og har sikkert også lært av sine feil (ingen er perfekte..).
Godt salg, men potensiell gullavtale
Da har jeg skrevet en del om Eric Bailly.
Er han verdt opp mot €40M nå? Nei. Derfor er Villarreal meget godt fornøyd med salget.
“Det kommer til å bli gjort feil. Han lager nok et straffespark eller to i løpet av det første året eller to. ”
Petter Veland
Min kontakt i Villarreal kaller forhandlingene for ”galskap”.
Kan det likevel vise seg å være et godt kjøp? Ja, selvsagt. Det ene utelukker ikke det andre.
Det finnes overganger hvor alle parter forlater bordet med et smil om munnen. Villarreal gliser grunnet store pengesummer. Eric Bailly gliser fordi han har fått, og tatt, en stor mulighet. Agenten gliser grunnet strålende arbeid. Manchester United gliser fordi de har sikret seg en spiller med potensial til å bli en av verdens beste i sin posisjon – og fordi de har råd til det.
Da er de fleste spørsmålene fra innledningen av teksten besvart relativt grundig, så jeg tar de restende kjapt her på tampen.
Takler han Premier League?
Er Eric Bailly bedre enn Gabriel Paulista?
Ja.
Snakker Eric Bailly engelsk?
Ikke meg bekjent. Han snakker fransk og spansk, og er fascinert av det italienske språket.
Villarreal har solgt José Manuel Reina til Liverpool, Diego Forlán, Diego Godín og Luciano Vietto til Atlético Madrid, Santi Cazorla til Málaga og Gabriel Paulista til Arsenal (for å nevne noen), men det er Eric Bailly som nå står igjen som den beste investeringen og det beste salget i klubbhistorien til den gule ubåten. Han blir nå en del av en celeber ansamling av spillere som har spilt for både Manchester United og Villarreal – hvor de andre er Giuseppe Rossi, Diego Forlán og Antonio Valencia.
Det kommer til å bli gjort feil. Han lager nok et straffespark eller to i løpet av det første året eller to. Han kommer til å bli dratt av og ende i pølsebua ved flere anledninger. Tigeren er ikke tam ennå. Han kommer til å rushe, satse alt på ett kort. Men han kommer antageligvis til å hindre motstanderen enda flere målsjanser, bryte ned enda flere angrep, klarere enda flere innlegg og vinne enda flere dueller. Det vil være dype daler og høye topper, men én ting er sikkert – Eric Bailly har et potensial som er få forunt.
Lykke til med veien mot toppen!
PS1: Favorittfilmen hans er Titanic, men den gule ubåten sank ikke med Bailly om bord. PS2: Manchester United og Arsenal har brukt nesten €60M til sammen på å kjøpe to Villarreal-stoppere, men den beste av dem alle spiller fortsatt i gult.
