Wayne Rooney ønsker å vinne VM for England; ikke for å få se navnet sitt i glødende overskrifter over hele kloden, men av ønske om å vinne noe sammen med en spillergruppe han beundrer. Det skriver Henry Winter i The Telegraph, og siterer United-stjernen, som under en pressekonferanse i Brasil onsdag forlarte det på denne måten:
– Jeg har ikke behov for slikt, slik Cristiano Ronaldo har, sa Rooney om sin tidligere lagkamerat, og minnet om portugiserens evige jakt på individuelle utmerkelser og priser, à la Ballon d’Or.
– Han trenger denne oppmerksomheten, og det må man bare ta av seg hatten for. Man ser jo hvordan han er. Han er ute etter å få sine øyeblikk. Jeg er derimot mer interessert i å vinne noe som lag.
Dette kan lyde som dårlig skjult kritikk av Ronaldo, men Winter er påpasselig med å understreke at Rooney uttalte seg med hengivenhet. Han har nemlig stor respekt for sin tidligere United-kompis.
– Men det er mye viktigere for meg å vinne troféer som lag. Jeg har vunnet PFA Player of the Year (i 2010), men det kommer ikke en gang i nærheten av å være like bra som å vinne et trofé med Manchester United.
Derfor gjorde det ham frustrert å ikke vinne noe sist sesong:
– Men forhåpentligvis kan jeg gjøre det nå, sa han, og drømmer om engelsk triumf på Maracaña om en måned.
– Mer avslappet
Rooney lar seg ikke affisere av at han ikke har funnet nettmaskene i de to VM-turneringenen han har deltatt i til nå. Isteden insisterer han på at sjansen for at så skal skje nå er større enn noensinne. Årsaken mener han ligger i det faktum at han denne gang er mye mer fokusert på å ha det gøy, heller enn å bekymre seg over forventningspress og krav om å levere varene.
– Og kanskje har jeg lagt for mye press på meg selv også, undret han.
– Og kanskje har dere, media, lagt mye press på meg, og så har jeg forsøkt å respondere. Slik er det ikke nå lenger. Nå akter jeg heller å kose meg, og jeg gleder meg til denne turneringen. Jeg liker å jobbe sammen med både yngre spillere og mer erfarne, og har god tro på at vi kommer til å gjøre det bra her.
– Jeg har lært meg til å glede meg over dette. Slik har det ikke vært ved foregående mesterskap, og da gikk det heller ikke særlig bra. Denne gangen skal jeg sørge for å ta kun positive minner med meg. Jeg håper i hvert fall det, for dersom heller ikke denne turneringen går bra for mitt vedkommende, da vil jeg ikke kunne skylde på noe. Jeg er nemlig godt forberedt.
– Jeg angrer
Trolig er han i hvert fall bedre forberedt enn han var for fire år siden, under VM i 2010. Den gang raste han mot engelske fans i Cape Town etter deres høylydte protester under en forferdelig forestilling mot Algerie.
– Det angrer jeg på, vedgik Rooney. – Det skjedde i kampens hete. Etterpå er det glemt. Hør her; jeg prøver å gjøre mitt beste for England, og det er jeg sikker på at fansen legger merke til. Alle har sine favorittspillere, og jeg er i alle fall sikker på at alle engelske Man. United-fans liker meg! Det var idiotisk av meg å gjøre det, men det var frustrerende tider.
– Det aller vanskeligste forrige gang, var savnet av familien min. Nå har jeg lært meg å takle slikt. Selvfølgelig savner jeg dem, men de kommer over hit etter hvert. De kommer ikke til å bo sammen med meg, men de vil være tilstede. For å være helt ærlig er det godt å få seg noen dager fri!
Psykologhjelp
At Rooney føler seg mer avslappet foran dette mesterskapet enn tidligere, kan muligens tilskrives Dr. Steve Peters. Han er del av det engelske støtteapparatet og har vist seg som en god samtalepartner.
– Jeg har pratet med ham noen ganger. Han er til god hjelp for oss. Han er en fin fyr og lett å snakke med.
Om scoringsfeiringen mot Ecuador:
Rooney feiret som en gal etter å ha scoret fra omtrent en meters hold.
– Én meter! Jeg vet at dette er en stor og viktig turnering for meg, så jeg ble ellevill over scoringen. Se hvordan jeg gjorde det under kvalifiseringen. Det var ganske bra. Jeg gjorde det ikke særlig bra i privatkampene, men da det gjaldt som mest, i kvalifiseringen, da klaffet det for meg. Det må jeg forsøke å videreføre i denne turneringen.
Jakter Charltons rekord
På samme måte som at Rooney er ute etter å innhente United-legenden Bobby Charltons scoringsrekord på Old Trafford, har han nå satt seg fore å ta landslagsrekorden hans. Til nå står Rooney med 39 landslagsmål, mens Charlton har 49.
– Det ville vært fantastisk, sier han om muligheten til å slette den gamle storscorerens navn fra Englands rekordliste.
– Med min alder (28) bør jeg kunne klare det. Jeg ønsker jo bare å spille fotball og score mål. Det ville vært stor å ta Sir Bobbys rekord, innrømmer han.
Om kritikken fra Paul Scholes:
Rooney satte ikke særlig stor pris på at en kritisk Scholes for en tid tilbake antydet at han muligens er over toppen.
– Jeg er ikke enig i det. Jeg er også sikker på at det skapte uro hos en del folk innad i United som mente jeg var verdt en ny kontrakt. De har åpenbart et annet syn på saken enn hva Paul har, kommenterer Rooney, og røper at han ikke har tatt seg bryet med å kontakte Scholes siden.
– Jeg har aldri hatt telefonnummeret hans, og han har aldri hatt mitt, sier han, og antyder dermed hvor privat Scholes var i sin tid i klubben.
– Han var en stor spiller, kanskje den beste jeg har spilt sammen med, så det kan jeg ikke ta ham på. Men jeg er ikke enig med ham.
Som Uniteds mest profilerte spiller gjennom flere år, har Rooney lært seg til å takle kritikk:
– Hvis jeg ikke har spilt bra, og noen skriker det til meg i garderoben, takler jeg det fint. Jeg har ikke problemer med det i det hele tatt. Andre spillere lar seg gjerne påvirke, men jeg har aldri latt meg bekymre over slikt.
For bløt?
Ja, har Wayne Rooney blitt bløtere med årene? Har han mistet noe av killerinstinktet som kjennetegnet ham tidligere? David Moyes antydet dette i en samtale de to hadde ved starten av forrige sesong.
– Han ba meg ikke inn. Jeg oppsøkte ham selv. Da sa han at han følte jeg hadde mistet litt av aggresjonen og at spillet mitt led under det; – forresten hadde jeg blitt anbefalt å roe meg litt ned. Videre ba han meg om å finne tilbake til min tidligere aggresjon. Den hadde blitt blåst opp etter utvisningen mot Montenegro (i 2011). Inntil da så ikke synderegisteret mitt så verst ut. Men jeg ble likevel bedt om å kutte det ut – de tåpelige taklingene.
– Kanskje forsøkte jeg for hardt. Jeg tente mye på det, og fant ut at jeg egentlig ikke var meg selv. Av og til blir det sånn at du prøver å tenne fyr i publikum ved å sette inn en takling – men selvsagt ikke noen idiotisk en. Et tilbakeløp og en god takling kan løfte fansen og til og med snu en kamp.
– Spiller der sjefen ber meg spille
Nå har Rooney vendt blikket mot VM-oppgavene som venter fremover. Under onsdagens trening spilte han sentralt, og det etter å ha spilt venstreving i oppkjøringskampen mot Honduras.
– Jeg spiller gladelig hvor som helst, sa han da, og viste til at man ikke står fast i en og samme posisjon.
– Slik vi spiller er det ikke sånn at man som venstreving må spille på krittet, helt ytterst. Du vender mer innover. Uansett hvem som spiller i 10er-rollen, på kanten eller på topp, gir manageren (Roy Hodgson) oss frihet til å rotere.
– Må ta Italia på fart
Natt til søndag venter Italia til åpningskamp i Manaus, midt inne i Amazonas, og Rooney vet at det blir en tøff oppgave:
– Det blir det. De italienske forsvarsspillerne som jeg har møtt, leser spillet veldig godt. Likevel får de problemer mot høyt tempo. Italiensk ligafotball er ikke på langt nær så hurtig som Premier League. Hvis vi kan opprettholde hurtighet i spillet vårt er jeg derfor sikker på at vi kan påføre dem problemer.
– Vi har massevis av energi og høy fart i spillet vår, så vi er i stand til å gi alle lag problemer. Det er bare det at i internasjonal fotball så kan man ikke tillate seg å angripe hele tiden. Man er nødt til å være litt forsiktige. Vi er derfor nødt til å holde oss til planene vi har jobbet med i de siste ukene og finne det rette øyeblikket.
