Endelig skinte Alexis Sánchez

Alexis Sánchez sin overgang til United har ikke vært noen dans på roser, men mot Manchester City viste chileneren endelig verdensklasse som arkitekten bak Uniteds mesterlige snuoperasjon på Etihad.

Ingen bør imidlertid bli overrasket over at chileneren slår kraftig tilbake, for Alexis Sánchez er spilleren som ble verdensstjerne mot alle odds.

Fattig, men lykkelig

De høyreiste skorsteinene i havneområdet i Tocopilla spyr ut tung røyk. Langs de langstrakte kaiene i havnen ligger de svære frakteskipene klare til å eksportere kobber fra Chuquicamata, den største åpne kobbergruven i verden, og saltpeter som fremdeles er en viktig eksportvare for regionen.

Noe mer tilbaketrukket ligger de enkle og spartanske bygningene som huser mange av de drøye 25.000 innbyggerne i Tocopilla.

Det er verken en estetisk perle eller et yndet turistmål, men for Alexis Sanchez er det likefullt hjembyen.

En by den chilenske driblefanten har trykket til sitt bryst med en livslang kjærlighetserklæring, og som har vært med på å forme ham som spiller og ikke minst som menneske.

Den tidligere presidenten i det chilenske fotballforbundet Harold Mayne-Nicholls, beskriver Alexis Sánchez i særdeles rosende ordelag overfor United-Supporteren.
Som en person, som til tross for at fotballen har gjort ham til en særedeles velholden mann, aldri har glemt sine røtter.

– Han er en av folkeheltene her i landet. At han kommer fra fattigslige kår, gjør at folk kan identifisere seg med ham. Han har aldri vært involvert i noe negativt, forklarer Mayne-Nicholls eksklusivt til united.no.

– Han vokste opp i enkle kår og spilte som regel fotball uten sko på føttene. Hvis det var slik at han skulle på trening, eller spille kamp, måtte moren hans låne sko til han, utdyper den norske fotballjournalisten Pål Ødegård til united.no.

Ødegård er bosatt i Valencia og har fulgt både spansk og chilensk fotball tett for blant annet magasinet Josimar.

Ødegård var også tilstede da Sánchez debuterte for chilenske Colo-Colo som 17-åring og Uniteds nye «nummer 7» gjorde et uslettelig inntrykk.

– Han var jo tynn og liten, men du så med en gang at det var noe helt spesielt med Sánchez, forklarer Ødegård.

Bodde hos klubbpresident

Bare noen år i forveien hadde 15 år gamle «El Niño Maravilla», eller vidunderbarnet om du vil, fått sine første fotballsko.

Reebok-skoene var en gave fra borgermesteren i Tocopilla som hadde sett guttungen i aksjon.

– Jeg var så stolt av de skoene at jeg gikk med dem både på fortauet og i gatene, selv om de naturligvis var beregnet for gress, forklarte Sánchez til avisen «El Pais».

Juan Segovia var lærer og fotballtrener på Alexis Sánchez sin barneskole i Tocopilla. Han hadde sett mange talentfulle gutter før blant de yngste elevene, men ingen kunne måle seg med Sánchez.

Segovia visste imidlertid at han måtte hjelpe vidunderbarnet videre om Sánchez skulle få en karriere på fotballbanen.

– Så snart jeg så ham spille, så jeg talentet. Det var så åpenbart at alle kunne se det. Men Tocopilla er ikke stedet å bli fotballproff. Jeg kom til å tenke på Quelme Farias som var keeper i Cobreloa og spurte om han kunne ta Alexis bort fra Tocopilla. Byen er full av narkotika og en gutt med Alexis sine kvaliteter kunne lett forsvunnet i denne jungelen, forklarer Segovia til BBC.

Segovia fikk det slik han ønsket.

14 år gammel sluttet Sánchez seg til Cobreloas akademi og kunne neppe vært heldigere med valg av husvert.

Eller rettere sagt, husverten kunne neppe vært heldigere med valg av leieboer.

Cobreloas direktør Luis Astorgas datter, Andrea, jobbet som sekretær i klubben og hadde kontrollen på de aller fleste av guttene som kom til klubben som ville benytte seg av hybelfasilitetene som var beregnet på ungdomsspillerne.

Men noen få av guttene manglet familie rundt seg og Andrea overbeviste faren om at Alexis burde bo hos dem.

– Han var en hyggelig, men samtidig beskjeden gutt som elsket å leke på de lokale banene. Etter kampene våre, gikk han ut i gatene for å spille med vennene sine. På det harde asfaltdekket drømte han om å være Ronaldo og Ronaldinho, mens skuelystne naboer kom å så på ham, forteller Luis Astorga til BBC.

I 2005, da han fremdeles bare var 16 år fikk han sin seniordebut han for klubben.
Utviklingen var like eksplosiv som eventyrlig.

Likevel mistet aldri Alexis Sánchez bakkekontakten.

– Han har aldri glemt hvor han kommer fra, og kanskje er det nettopp derfor han er så populær som han faktisk er blant mannen i gaten, sier Ødegård til united.no.

I tenårene viste nemlig ikke bare Sánchez seg som en fantastisk spiller som flere europeiske klubber fulgte med argusøyne.

Han hadde også satt hjembyen Tocopilla på fotballkartet.

For er det to steder Alexis Sánchez kan være seg selv er det enten på fotballbanen, eller med barndomsvennene i hjembyen.

– Han har vist verden hva Tocopilla er. En liten havneby og en fattig havneby med tøffe vilkår. Men det er hans by. Han er stolt av den, og vi er stolte av ham, forklarte Frank Dee til BBC i 2015, da den britiske statskanalen besøkte Sanchez sin hjemby før Arsenals FA-cupfinale mot Aston Villa.

– En forbannet god spiller

Dee er president i Deportivo Arauco FC, den første klubben Alexis Sanchez spilte for.

– Alexis har med seg Tocopilla i hjertet. Det var her han ble født og tok sine første skritt. Jeg har kjent ham siden jeg var fire år gammel og vi har forblitt venner. Andre ser en stjerne, og det er det han er, en stor stjerne, men for meg er han den har alltid har vært, nemlig en god venn, fortalte barndomskameraten Glen Vega i den samme dokumentaren.

– Første gang jeg møtte Alexis var han åtte år gammel. Han var liten av vekst, men likevel skilte han seg alltid ut fra resten. Det var alltid han det handlet om. Det var han og så de ti andre, forklarte Dee videre.

Det er en beskrivelse John Cross kjenner seg igjen i, både på godt og vondt når han vurderer spilleren Alexis Sánchez fra tiden i Nord-London og Arsenal.

Cross er fotballsjef i avisen The Mirror og er trolig den journalisten som følger Arsenal aller tettest i Storbritannia.

– Han er en forbannet god spiller om jeg kan tillate meg å bruke et slikt uttrykk for å understreke kvalitetene hans. Men han kan også være drevet av et stort ego, opptre selvopptatt og egoistisk, og kan derfor være vanskelig å håndtere, forklarer Cross til united.no.

Cross mener likevel United har fått en unik spiller i Alexis Sánchez.
– Han var en type som splittet gruppen rundt seg, og det hersket delte meninger om han blant spillerne og staben. Men er det ikke nesten alltid slik med store stjerner?, spør Cross retorisk.

Før han legger til:

– Ikke noe av dette overskygger det faktum at United har hentet en helt unik og spektakulær spiller som holder verdensklasse.

– En dag skal jeg bli proff

Det har vært en lang, men samtidig svært målbevisst reise for Alexis Sánchez. Fra Tocopilla, byen helt nord i langstrakte Chile, også er kjent som «djevelens hjørne», til stjenestatus blant de røde djevlene på Old Trafford.

Ifølge det britiske fotballmagasinet FourFourTwo forlot faren familien like før Alexis ble født, og onkelen ble en farsfigur for ham.

Moren gjorde på sin side sitt ytterste for å forsørge familien ved å selge fisk, som hun renset og tilberedte én etter én, til gruvearbeiderne i Tocopilla.

I et intervju med den spanske avisen «El Pais» forklarte Alexis Sánchez at han som guttunge kom til moren og proklamerte at «han en dag skulle bli proff og tjene gode penger».

Ikke bare var han en god fotballspiller.

Vidunderbarnet viste seg også å være en god spåmann.

Og det med et hjerte av gull.

I 2007 stjal Tocopilla avisoverskriftene, men da av helt andre grunner enn Sánchez sin målteft.

Et kraftig jordskjelv i Chile rammet nemlig gruvebyen med full tyngde. Jordskjelvet ble målt til 7,7 på Richters skala, og nesten halvparten av byens beboere mistet hjemmene sine.

Sánchez var én av de første som igangsatte tiltak for å hjelpe de som ble rammet.

Den tidligere chilenske fotballpresidenten Harold Mayne-Nicholls foklarer til United.no at dette er typisk for omtenksomme Alexis Sánchez.

– Han kommer alltid hjem, også etter at han ble en superstjerne. Det har vært med på å knytte han tettere med folket. Hjemme i Tocopilla tilbringer Sánchez mye tid med familien. Han har også gjort betydelige investeringer i byen, blant annet ved å sørge for at det har blitt bygget fotballbaner som kan brukes av alle. Det har gitt forhold som var utenkelige da han selv vokste opp. Han er rett og slett en stor mann, sier Mayne-Nicholls.

– Bør brukes sentralt

Det er kanskje ikke så rart at Alexis Sánchez derfor har fått en egen gate oppkalt etter seg i Tocopilla. Det ble bestemt etter en folkeavstemning i byen, og valget falt på den gaten som skal ha vært den første Sánchez spilte fotball i.

Det var også her, mens han spilte fotball i gaten med vennene sine, at Sánchez fikk sitt andre kjælenavn. «Dilla», eller ekornet på norsk.

Alle som har spilt fotball på provisoriske baner som liten, vet at ballen ofte har en lei tendens til å forsvinne over gjerder, bli sittende fast i trær eller skytes over tak.
Alexis Sánchez var gutten som tok på seg krype – og klatreansvaret, og skal etter sigende aldri ha returnert uten fotballen i sine hender.

«Ekornet» leverte alltid.

The Mirrors fotballsjef John Cross tror «ekornet» vil levere også i United, men har samtidig en klar formening om hvor Sánchez bør spille for at José Moirinho skal få det beste ut av ham.

– Mourinho må rett og slett ha kontroll på ham både på og utenfor banen. Mourinho vet nok best hvordan han vil styre Sanchez for å maksimere United, men snakker du om hvordan han skal få det beste ut av Sánchez som spiller, så er det å holde ham sentralt og fore ham med baller der. Stol på meg når jeg sier dette: Han er best som en midtspiss. Det er i den posisjonen han er dødelig effektiv. Han er en strålende avslutter såvel som tilrettelegger og dersom han spiller i den posisjonen blir det mindre defensiv jobbing. Det vil passe bra ettersom defensiv jobbing slett ikke er hans sterkeste side, forklarer Cross til united.no.

Herjet i hatoppgjør

Men lenge før Sánchez ankom Hornsey Road og Emirates Stadium i London, skulle skjebnen føre ham til to andre klubber i Europa.

Først Udinese og så Barcelona.

Først i 2018 fikk endelig Ed Woodward klørne i spilleren som hadde vært på Uniteds radar siden gjennombruddet i Chile.

Marcelo Salas, som var toppscorer for det chilenske landslaget, og en annen spiller Sir Alex Ferguson hadde vist interesse for, ble Sánchez sin mentor og fadder, da tenåringen fikk sin landslagsdebut. Og det var ikke bare av ren pliktfølelse at Salas tok Sánchez under sine vinger. Storscoreren mente nemlig det var uunngåelig at ungutten en dag ville bli en bedre spiller enn ham selv og at det var totalt umulig å mislike det lovende vidunderbarnet.

Etter en stor sesong for Cobreloa, ble Sánchez plukket opp av italienske Udinese i 2006. Den italienske klubben gjorde et regelrett varp da de betalte kun om lag 1,7 millioner pund for ham.

Likevel ble det tidlig bestemt at Sánchez, som fortsatt bare var 17 år, skulle få verdifull førstelagserfaring et annet sted.

Veien gikk først tilbake til hjemlandet, der han var med å vinne serien med Colo-Colo i sin eneste sesong der, før han den påfølgende sesongen dro til River Plate.
I den argentinske storklubben ble han lagkamerat med blant andre Gonzalo Higuain og tidligere United-spiller Radamel Falcao.

Det tok ikke lang tid før Sánchez gjorde seg bemerket i det tango- og fotballelskende landet.

Allerede i sin første «Superclásico», hatoppgjøret mellom River Plate og Boca Juniors fikk publikum en smakebit av hva som var i vente.

Like før pause mottok Sánchez ballen i midtsirkelen, tilsynelatende helt ufarlig. Noen sekunder senere hadde han driblet seg fri og avansert inn i Boca Juniors sekstenmeter der han ble felt og River Plate fikk straffespark.

Sánchez krummet nakken, bestemte seg for å gå rett på sak, passerte et halvt lamslått Boca Juniors-lag.

Siden har han aldri sett seg tilbake.

– Panenka? Det er typisk Alexis

Også på den internasjonale scenen ble driblefanten tidlig en yndling på det chilenske landslaget. Helt fra debuten har han vært den spilleren som er villig til å gjøre det lille ekstra og fremstå som spilleren som knytter et hardtarbeidende Chile-lag sammen til en enhet. Den tidligere fotballpresidenten i Chile Harold Mayne-Nicholls er ikke i tvil om hva Sánchez betyr for både for Chile som nasjon og for landslaget.

Mayne-Nicholls mener særlig én situasjon oppsummerer landslagskarrieren hans på treffende vis.

I 2015 var Chile på nippet til å vinne sitt første Copa America-gull. Finalen, mot Argentina og Messi, gikk til straffesparkkonkurranse etter 120 målløse minutter.

Argentinas Gonzalo Higuain og Ever Banega hadde bommet på sine to forsøk idet Sánchez går den lange veien fra midtsirkelen til straffemerket.

Nå hviler ansvaret på hans skuldre.

Chiles første triumf i Copa America er muligens bare ett spark fra å bli en realitet. En hel nasjon holder pusten.

Det som skulle følge, var det få som forventet.

Sánchez, tilsynelatende helt upåvirket av situasjonens alvor, bare lomper ballen forbi Sergio Romero og i mål.

Sánchez sikrer Chile landets første seier i den prestisjetunge turneringen og han gjør det med en panenka-straffe.

Stort kaldere er det vanskelig å bli.

– Det er sånn han er, sånn han lever livet sitt. Han tar alt seriøst, men ikke for seriøst. Hvis han kan skille seg ut, gjør han det. Dette er det beste eksempelet på dette. På dette nivået, i en slik situasjon, vil det alltid være en risiko. Tenk å ha hele nasjonen på dine skuldre, og bare nonchalant chippe ballen midt i mål? Han liker det. Det handler om karakteren hans, forklarer Mayne-Nicholls united.no.

Han bruker ordet «risiko» bevisst for å beskrive Sánchez som menneske, fotballspiller og ledertype i garderoben.

– Han er blant de mest populære spillerne i Chiles historie, og jeg tillater meg å si den aller største karakteren i garderoben. Selv om jeg ikke har vært så tett på landslaget hele veien, så hører jeg jo ting. Spillere som Arturo Vidal i Bayern München og keeperen Claudio Bravo i Manchester City er store chilenske spillere, men de er ikke Sánchez. Alexis er blitt en superstjerne, men er fortsatt godt likt av sine lagkamerater. Han er helt spesiell, og gjør ting de andre ikke tør eller ønsker å gjøre selv. Han står frem som en leder når gruppa trenger det, sier den tidligere fotballpresidenten.

– Krevende type

Selv om Alexis Sánchez i store perioder også bar Arsenal på sine skuldre, sier Mirrors fotballsjef John Cross at den chilenske superstjernen tidvis ga klubbens manager Arsene Wenger hodebry.

– Sist sesong ble han vraket til bortekampen mot Liverpool, overraskende for alle på utsiden, men han hadde skapt bråk på treningen før kampen. Det er en annen ting med Sanchez som er interessant, den defensive jobbingen hans er ofte overraskende svak. Han løper mye og ser ut til å være mye involvert, men han er ikke alltid like disiplinert, forklarer Cross.

Og legger til:

– Sanchez er også i stand til å kamuflere dårlige kamper med målgivende pasninger og scoringer, slik han gjorde mot Southampton borte da han var svak (Sánchez hadde målgivende til Giroud red anm.) og Liverpool hjemme hvor han var regelrett elendig (scoret 1-2-målet etter at Liverpool ledet 2-0. red anm), utdyper Cross.

Sir Alex Ferguson skal ha vært svært interessert i å hente Sanchez som en direkte erstatter for Cristiano Ronaldo, og selv skal chileneren ha vært åpen for tanken.
Ikke bare åpen, for en ikke navngitt kilde på det chilenske landslaget uttalte på den tiden at United var drømmedestinasjonen for Sanchez, som følge av den enorme populæriteten klubben har i Chile.

Men enda mer populær enn Manchester United er Alexix Sánchez selv.

Hver jul deler landets største stjerne ut gaver til barna i hjembyen Tocopilla i tospann med borgemesteren fra planet på en lastebil. Hvis han ikke selv har anledning til å delta, sender han en representant. Signerte fotballer til barna er den vanligste gaven, og gesten har blitt en høyt verdsatt tradisjon Tocopilla.

Der karriereveien til Sánchez har ført han gjennom store deler av Europa, ønsket moren å bli boende i det enkle, dog godt renoverte, huset sentralt i Tocopilla.
Der bor hun fortsatt, og det er her Alexis bor når han er på besøk i hjembyen. For Alexis Sánchez er det liten tvil om at familien er viktigst, og moren Martina har hele veien vært en svært viktig figur for ham.

Da overgangen til United ble kjent brukte han ikke lang tid på å ikle sin mor den røde United-drakten.

Foruten fotballbaner og gater som bærer navnet hans samt en statue i sentrum av byen, finner du også en vegg med malerier av Sánchez i Tocopilla. Der er han nå oppført i alle draktene han har spilt i så langt unntatt én. Det vil imidlertid neppe gå lang tid før veggmaleriet blir oppdatert med «El Niño Maravilla» i United-drakt.

– Ingen annen utvei

Da Barcelona kjøpte Alexis Sánchez fra Udinese, fikk barndomsklubben Arauco 0,75 prosent av overgangssummen. Det virker som et svært beskjeden beløp, men 120 millioner pesos (ca 1,5 millioner norske kroner) har blitt brukt på å investere i eiendom og utstyr for at den neste generasjonen med fotballspillere fra Tocopilla skal få langt bedre vilkår for å lykkes enn det Alexis Sánchez og hans jevnaldrende hadde.

Til tross for at Arsenal-manager Arsene Wenger måtte gi slipp på Sánchez i januar, beundrer han spilleren for sin fandenivoldske innstilling.

– Han hadde en tøff oppdragelse og kom fra harde levevilkår. Kommer du deg ut av det, har du en sjanse. Ikke mange gjør det, og han er en av de få, forklarte Wenger til BBC.

Flere kontraktsforslag fra Arsenal var imidlertid fånyttes da de sportslige resultatene begynte å dale for Wengers menn.

Pep Guardiola hentet Sánchez til Barcelona da United snuste på driblefanten i 2011, men syv år senere ble Guardiola og Manchester City tatt på senga.
Sist sommer var nemlig City den store favoritten til å sikre seg den chilenske superstjernen, men Arsenal gamblet og nektet å selge ham. Med en utgående kontrakt mener John Cross at Arsene Wenger og Arsenal denne gangen ikke hadde noe valg.

– Jeg tror Arsenal mistet muligheten til å binde ham til en ny langtidskontrakt da de ikke prøvde å få ham til å signere etter en middels andresesong (2015/16). Han hadde en veldig bra sesong i 2016/17 og verdien hans skjøt følgelig i været. Om du ser på Sanchez sin karriere så er han en nomade. Han flytter seg dit han får den beste avtalen, men også dit han tror han vil oppnå suksess. Den enkle grunnen til at denne overgangen skjedde akkurat nå, var at dette var Arsenals siste mulighet til å få noe igjen for ham, for i sommer ville han gått gratis, forklarer Cross til united.no.

Selv om Arsenal fikk Henrik Mkhitaryan fra United som en del av handelen, er Cross sikker på at det er United som har kommet best ut av overgangssaken.

– United har fått en spiller i verdensklasse og Arsenal fikk det beste resultatet de kunne håpe på slik situasjonen var. Det var et dårlig utgangspunkt for Arsenal, men det kom til slutt greit ut av det. Men Sanchez er den spektakulære spilleren som begge klubbene, og alle andre, egentlig vil ha, påpeker Cross.

Alexis Sánchez gikk rett inn på José Mourinhos lag og viste umiddelbart hvorfor United hentet ham. Men store stjerner har startet bra i United før for så å slukne helt.

Cross er overbevist om at det ikke blir tilfellet med Alexis Sánchez.

– Jeg er 100 prosent sikker på at han vil lykkes. Han er en superstjerne som har kommet til den rette klubben. Han har kvalitetene og vil takle presset. Han kommer til å elske drakt nummer 7 og vil bære den med stolthet, fastslår Mirrors fotballsjef overfor united.no.

– Det viktigste er hvor glad han er i sitt eget land, og sin egen by. Han er en chilener, med alt det fører med seg. Og han har aldri forandret seg. Sánchez har alltid ofret alt for klubb, landslaget og lagkameratene sine. Derfor er han også så mye mer enn bare en vanlig fotballspiller, supplerer Mayne-Nicholls.

Nå står Sánchez foran sin kanskje største utfordring i karrieren. Han har ikke lenger en Messi eller en Neymar til å redde seg om det går trått. Han har ikke lenger en manager som mener fjerdeplasser er et viktig trofé, bare for å kvalifisere seg til Champions League.

Nå er han den store stjernen på José Mourinhos Manchester United og har havnet i en klubb der ambisjonene er like store som de Sánchez selv bærer på.