Eric Cantona har hovedrollen, og fra og med fredag 15. mai kan du se serien på Netflix.
Annonse
Jeg har sett en del av denne serien for å skrive en anmeldelse for united.no, men for å gjøre det veldig klart med en gang: Kvaliteten på filmingen, skuespillet og historien, en helt klassisk anmeldelse, er ikke først og fremst det jeg kommer til å skrive om.
Jeg er en 46 år gammel fotballsupporter som har brukt det meste av livet som nyhets- eller sports-journalist. Jeg er ikke en film- eller seriekjenner, selv om jeg så hele Breaking Bad, Homeland, After Life, Dexter, Billions, Hand Maid Tale og likte første sesongen av Westworld før den gikk over stokk og stein i sesong to.
Men denne serien valgte jeg utelukkende på grunn av Cantona.
Det første som møter deg er en Cantona med en slags biker/fengselsbart i en tskjorte uten ermer – barbert på hodet – som ser rett inn i kameraet og snakker til deg.
Selvsagt blir jeg da nysgjerrig på hvordan dette utvikler seg.
Han er en eldre mann som har mistet jobben, og i det som er en ganske så mørk start så faller livet hans sakte, men sikkert fra hverandre.
Etter hvert, når han er på det mørkeste, så får han en jobbsjanse, som leder-rekrutterer hos et stort firma, men jobbintervjuet er noe helt utenfor det normale.
Det er nemlig en test der han skal vurdere de ulike lederkandidatene gjennom en gisselsituasjon – hvor han styrer gisseltakerne.
Annonse
Men som skrevet, dette er en mann i forfall, som har gått på smell eller smell i livet de siste årene og den nedadgående spiralen er det vanskelig å stoppe. Så får dere selv se serien for å se hvordan dette utvikler seg.
TV-serien er laget med utgangspunkt i boka til en av Frankrikes mest kjente krimforfattere, aldersgrensen er 13 år, men bare for å understreke det: Den er laget for et voksent publikum.
Kan jeg anbefale den? Selvsagt kan jeg som United-fan anbefale den. Eric Cantona spiller jo hovedrollen.
Det er langt i fra den beste serien jeg har sett, for å være dønn ærlig så virke det ikke på meg som om skuespillet alltid er det beste, heller, men det er ERIC CANTONA – i et forfall, en Cantona som skaller og slår, en Cantona som forteller direkte om at «jeg vil knulle henne, men på grunn av depresjonen blir jeg ikke hard lenger», en mørk og hardbarket Cantona som totalt mister det. Det er i alle fall slik det virker.
Selvsagt må jeg se på det.
Selvsagt lurer jeg på hvordan dette ender og derfor hadde jeg ingen problemer med å sette av tid til å se seks episoder av snaue 50 minutter – som den første sesongen er på.
Dette er ikke Sopranos (av mange anerkjent som verdens beste serie), men det er en serie som innledningsvis gir bittelitt vibber til Falling Down – for de av dere som husker filmen hvor Michael Douglas mister det totalt etter flere negative opplevelser i forsøket på å rekke hjem til datterens bursdag i en hektisk Los Angeles-hverdag.
For de mest utålmodige av dere så bruker serien litt tid på å sette rammene for det som skal skje. Hvis du venter på action og større vendinger i handlingen så forbered deg på et par episoder med forfall først.
Annonse
Det finnes imidlertid veldig mye verre ting her i livet en å sette av fem timer på Netflix sammen med Eric Cantona, selv om serien er fransk og helt klart ikke verdens beste.
Jeg lurte imidlertid hele tiden på hva som kom til å skje med Cantona, hvordan dette utviklet seg videre og hvordan han ble den barberte, biker-liknende tøffingen som begynner hele serien med å snakke direkte til deg. Sånn sett var det spennende.
Og kanskje, kanskje, som i mange serier, så tar også denne serien en vending etter hvert som man ikke så i det hele tatt underveis. Husk også at det er Eric Cantona vi snakker om – han går selvsagt ikke ned uten kamp.
Navn: En helvetes jobb Hvor: Netflix Når: Fredag 15. mai Lengde: 6 x ca 50 minutter Språk: Fransk Hvorfor: Eric The King Cantona