«Denne gangen er jeg litt uenig med matchvinneren»

– Dette var en massiv seier for oss. Forrige sesong leverte vi alltid bra mot topp tre-lagene, men forskjellen nå var at vi var mer kliniske. 

Ordene tilhører Ella Toone, som søndag ble matchvinneren i Uniteds 1-0-seier mot Arsenal, som sendte United til topps på tabellen.

Dette var Uniteds første ligaseier mot en av de «tre store» – altså Chelsea, Manchester City og Arsenal. Våre to tidligere kamper mot Arsenal hadde endt med tap.

Dette var, utrolig nok, den første gangen Arsenal tapte en hjemlig kamp (liga og cuper) mot andre enn Chelsea og City siden april 2018 (kilde: The Athletic).

Med andre ord: Arsenal hadde ikke tapt mot andre enn Chelsea og City siden før oppstarten av Uniteds kvinnelag før Ella Toone dukket opp.

Uansett: Denne gangen er jeg litt uenig med matchvinneren.

Ikke veldig uenig, for hun er inne på noe (og hun kan ha sagt mer til The Times enn det som kom frem i artikkelen), og det handler vel egentlig mest om at undertegnede synes det er andre forskjeller som er enda mer vesentlige enn effektiviteten i denne sammenhengen.

Det jeg er enig i er at United har levert en del bra mot topp tre-lag. United har ofte vært helt på høyde med motstanderne, og har alltid vært konkurransedyktige. Casey Stoneys lag har nå til sammen spilt ni kamper mot disse tre lagene, og vi har ikke på noe tidspunkt tapt med mer enn ett mål.

Det har blitt to seiere (den andre kom mot City i ligacupen i fjorårssesongen), én uavgjortkamp (Chelsea i serieåpningen denne sesongen) og seks ettmålstap.

Og ja, kanskje vi var mer kliniske, siden vi litt for ofte i disse kampene har gått målløse av banen. Av disse ni kampene, så har vi scoret sju mål, fordelt på fem av kampene.

Men var høyere effektivitet egentlig den vesentlige forskjellen her? Jeg synes ikke det.

For det første var vi jo ikke effektive mot Arsenal denne gangen heller. Vi fyrte av 23 skudd mot Arsenal, og flere av disse skuddene var store sjanser, og i tillegg hadde vi vel også noen sjanser som muligens ikke ble registrert som skudd på grunn av Arsenal-blokkeringer.

Høydepunkter fra kampen (merk at det på ingen måte er slik at alle sjansene er med her):

For det andre, og dette er i mine øyne den vesentlige grunnen til at jeg ikke synes at effektiviteten er det viktigste å fokusere på, så var hovedforskjellen at United denne gangen rett og slett dominerte, og spilte som et topplag.

– Mentaliteten vår har endret seg, sa også Stoney etter kampen.

– Vi ble slått av et bedre lag i dag. (…) Jeg kan se på taktikken, organiseringen og hva vi ikke gjorde, men når alt kommer til alt var vi ikke i stand til å håndtere det Manchester United hadde å by på mot oss, sa Arsenal-sjef Joe Montemurro.

Tidligere i disse kampene har Stoneys United spilt som en outsider, og har hatt noen sjanser som har vært nære på, men de har aldri fremstått på denne måten før. Arsenal kom seg nesten ikke ut av egen banehalvdel i lange perioder, og United skapte en rekke store sjanser, mens Arsenals største sjanse var United-stopper Amy Turners «skudd» mot eget mål. Turner hadde sammen med navnesøster Millie Turner nesten full kontroll på Vivianne Miedema, Arsenal-stjerna som har vært den aller beste WSL-spissen de siste sesongene.

Dette var i sterk kontrast til kampen i fjor. Joda, United skapte en del sjanser da òg, og hadde perioder der en var best, men det sene Arsenal-vinnermålet kom etter at Joe Montemurros lag hadde dominert fullstendig i andre halvdel av andreomgangen. Spesielt i sluttminuttene var det fullstendig kaos i et slitent United-forsvar.

Her kom aldri det kaoset, fordi United jevnt over var best hele kampen. I tillegg stod vi distansen på en helt annen måte – etter at vi gikk helt tomme i fjorårssesongen, så ble Arsenal denne gangen fullstendig overveldet av Uniteds intensitet og løpskraft. Det var United som så ut som det etablerte topplaget, og det var fullt fortjent da Ella Toone sendte United til topps på tabellen med et mål i det 83. minutt.

Kan vi bli værende der? Tja, det vil vel overraske, men Arsenal er en av tittelfavorittene (bl.a. på grunn av manglende Champions League-spill), og vi spilte også jevnt med Chelsea i serieåpningen, og Chelsea er kanskje den største favoritten akkurat nå.

Uansett har vi fem poeng ned til Manchester City nå – og vi møter City på hjemmebane kommende helg! Om vi skulle vinne der, så begynner det virkelig å se lovende ut for jakten på en topp tre-plassering (noe som vil være nok til å sikre Champions League-spill neste sesong). Det ville ikke undertegnede ha gjettet på før sesongen – jeg trodde vel ærlig talt mest at det ville handle om å nærme seg.

Dette var ekstra gledelig

United har gjort en rekke solide forsterkninger før denne sesongen, og Tobin Heath og Christen Press gjorde begge en meget solid jobb mot Arsenal.

Likevel: det var spillere fra debutsesongen – opprykkssesongen – som til slutt gjorde utslaget mot Arsenal.

De fire nøkkelfigurene i Uniteds vinnermål var nemlig alle fra det laget.

Først vant Amy Turner ballen med en god takling. Ballen havnet hos Lauren James, som sendte ballen videre til Jess Sigsworth. Sigsworth brukte sin voldsome hurtighet før hun rolig serverte Ella Toone, som satte ballen i mål.

Toone var for øvrig meget god, slik hun også har vært i flere av Uniteds andre kamper denne sesongen.

Likevel skal vi selvsagt ikke late som om ikke importene fra de to siste somrene spilte en viktig rolle her.

Jackie Groenen var kanskje banens beste spiller igjen, sammen med Amy Turner, og nederlenderen kontrollerte midtbanen på glimrende vis med både kløkt og intensitet sammen med Hayley Ladd. En annen av de beste spillerne var Ona Batlle, som på Denis Irwin-vis er i ferd med å fremstå som en glimrende back på begge sidene av forsvar. I seriestarten imponerte hun på venstrevingen, mot Arsenal storspilte hun på høyreback. Hvis hun fortsetter slik, så er dette veldig lovende.

Nysigneringene er kanskje det som kan løfte oss fra et veldig godt lag til et topp tre-lag, men uansett beviste spillerne fra opprykkslaget at de også er i stand til å utgjøre forskjellen mot de beste – og ikke bare ved å være effektive.