KOMMENTAR: Med et vrient forhandlingsklima må ambisjonsnivået nedjusteres. Så lenge laget er sterkere i 2020/21 enn det var forrige sesong tror jeg vi skal være fornøyde.
I mine øyne er Manchester Uniteds utgangspunkt på overgangsmarkedet denne sommeren ganske enkelt:
Førsteelleveren må forsterkes med spillere fra den samme hyllen der vi fant Bruno Fernandes.
To faktorer gjør at ideen er omtrent like vanskelig å gjennomføre som den er fornuftig.
1) Utvalget er begrenset. Hvor mange spillere kan komme inn og forsterke et angrep som etter planen skal være en tittelutfordrer i Premier League, og hvor mange verdensklassestoppere er egentlig tilgjengelig for salg?
Annonse
2) Vi er inne i et vrient, inneklemt og ekstraordinært overgangsvindu. I skrivende stund virker det som alle kikker på hverandre med like usikre blikk. Skal United risikere store investeringer med en uforutsigbar økonomi i fremtiden, og vil det i det hele tatt være verdi i et marked der alle sitter på gjerdet og tviholder på sine mest attraktive spillere? Enda vanskeligere blir det når motparten i forhandlingene vet hvor ressurssterke Manchester United er.
Med det utgangspunktet mener jeg vi skal være fornøyde hvis Manchester United lykkes med å hente inn to forsterkninger i sommer.
Jeg setter to streker under forsterkninger. Solskjær trenger først og fremst signeringer som oppgraderer førsteelleveren, ikke flere spillere som er nummer 12, 13 og 14 i køen.
I min bok er et ideelt scenario at Manchester United forsterker laget med en angriper, fortrinnsvis Jadon Sancho hvis han er førstevalget, og en midtstopper som kan danne duo med Harry Maguire.
At Jadon Sancho (20) vil være en kvalitetssignering kan det ikke være noen tvil om etter to enorme sesonger i Bundesliga, og dersom det er spilleren som står øverst på Solskjærs ønskeliste mener jeg klubben må strekke seg langt for å realisere det.
Til en prislapp på over 100 millioner pund kommer selvfølgelig ikke Sancho uten risiko. Jeg tillater meg å skissere et scenario der 20-åringen ikke klarer å leve opp til forventningene, og minner samtidig om Shinji Kagawa, Angel Di Maria, Memphis Depay og Henrikh Mkhitaryan som også var «no-brainers» i sin tid. Sancho er heller ikke Manchester-gutt som mange tror (født og oppvokst i Sør-London), han har aldri spilt i Premier League eller for et annet lag enn et offensivt Dortmund-lag, og det moralske kompasset har pekt i ulike retninger de siste årene.
Annonse
Til tross for motargumentene kan det ikke være noen tvil om at United bør gå for Sancho. Et rotasjonssystem med Marcus Rashford, Anthony Martial, Mason Greenwood og Jadon Sancho er noe du ser oftere i Football Manager og FIFA enn i virkeligheten. Tanken på pasningsalternativene Fernandes får foran seg kan gi enhver United-supporter vann i munnen.
Sancho er i enda større grad enn de tre andre en spiller som kan skape ting på egen hånd og være en trussel når laget stanger. Bare Lionel Messi og Robert Lewandowski har produsert flere målpoeng i 2019/20-sesongen.
Det store spørsmålet er hva som skjer hvis Manchester United ikke er villig til å betale 120 millioner euro som Borussia Dortmund krever, eller den tyske klubben rett og slett nekter å selge.
Har de is i magen og venter på førstevalget til neste sommer? Da skal visstnok Barcelona og Real Madrid også være klare til kaste seg på i kampen om 20-åringen. Det er heller ingen garanti for at Manchester United er i samme posisjon om tolv måneder – med et lag som har spilt attraktiv fotball og skal delta i Champions League.
Eller skal de gå for et alternativ? Kingsley Coman (24), Vinicius Junior (20) og Douglas Costa (29) og Ousmane Dembele (23) har blitt nevnt, men i mine øyne er ikke det spillere på samme hylle som Sancho for øyeblikket. Dessuten har alle fire en skremmende skadehistorikk. Jack Grealish (24) dukker stadig opp, men jeg ser på ham som en midtbanespiller, ikke en vingtype som Sancho.
At Chelsea får jobbe med Kai Havertz (21) i fred og ro synes jeg er merkelig, men kanskje er tanken på Old Trafford at Leverkusen-stjernen er for lik Fernandes i spillestilen.
Hvem kan hjelpe Maguire?
Uansett om det kommer en angriper eller ikke, er det like viktig at Maguire får en mer pålitelig og mobil makker i midtforsvaret. Jeg synes på ingen måte Victor Lindelöf har vært så håpløs som mange skal ha det til i sine tre sesonger på Old Trafford, men jeg er usikker på om svensken vil ta ytterligere steg i fremtiden og bli den midtstopperen Maguire trenger ved siden av seg.
Annonse
En temposterk, taktisk klok og moderne midtstopper som kan ta med seg ballen forbi første pressledd er en passende beskrivelse i mine ører.
Utfordringen er at det finnes så få av dem. De beste midtstopperne er gjerne grunnsteiner i sine klubber, som Sergio Ramos, Virgil van Dijk og Aymeric Laporte. Praktisk talt umulig å hente.
Så hvem kan være aktuelle?
Dayot Upamecano (21) fikk på mange måter sitt internasjonale gjennombrudd da RB Leipzig slo Atlético Madrid i kvartfinalen i Champions League. Det ville vært en meget interessant signering, men franskmannen signerte ny kontrakt så sent som i juli.
Kalidou Koulibaly (29) og Milan Skriniar (25) nevnes stadig, men personlig lurer jeg på hvorfor United ikke har gått for dem tidligere dersom de sto på ønskelisten. Gabriel Magalhaes (22) ser ut til å havne alle andre steder enn i United.
Jeg håper for øvrig at Axel Tuanzebe får sjansen også i 2020/21-sesongen. 22-åringen mistet 39 kamper på grunn av skader forrige sesong, men viste glimt av hva som bor i ham i sin beste periode.
Andreprioritet: Back og midtbanespiller
Dersom Manchester United ikke klarer å forsterke angrepet og/eller midtforsvaret, mener jeg sommeren bør brukes på å oppgradere andre plasser.
I første omgang venstreback og defensiv midtbane.
Det er seks år siden Luke Shaw kom fra Southampton som 18-åring. Hvor mye bedre er han egentlig i dag enn han var i 2014? Og har han så mye å gå på? Shaw er solid nok, men har ingen spisskompetanse, verken defensivt eller offensivt. Brandon Williams er talentfull og angrepsvillig, men gjør for mange taktiske feil i forsvarsleddet til at han er et sikkert førstevalg neste sesong.
Ben Chilwell (23) til 80 millioner høres altfor mye ut. Dortmunds Raphaël Guerreiro (26) kunne vært et interessant kjøp dersom Sancho ikke kommer. Åtte mål og to målgivende i Bundesliga sammenlignet med Shaws null målpoeng i Premier League lar seg høre – riktignok tidvis i en kantrolle. Nevner også to stykk Alex som leverer på hver sin venstreback i Portugal. Alex Telles (27) endte på elleve mål og åtte målgivende for Porto, mens Barcelona-produktet Alex Grimaldo (24) leverte seks målgivende for Benfica.
Annonse
At Manchester United trenger enda en midtbanespiller virker kanskje unødvendig. Fred og Nemanja Matic har begge spilt seg opp i løpet av det siste året, mens Scott McTominay på et tidspunkt ble lansert som en fremtidig klubbkaptein, selv om han fikk mindre tillit etter coronapausen.
Som med Lindelöf og Shaw handler det ikke om at midtbanespillerne må kastes på dør, men om at United trenger oppgraderinger som er av enda høyere kvalitet.
På midtbanen har jeg lenge ønsket meg en klassisk ryddegutt med frekvens i beina. En som er «overalt», som kan gi Fernandes og Paul Pogba større frihet, og som er en konstant plage for motstanderen. Fred er der på en god dag, mens Matic og McTominay mangler tempo.
Ryktene skal ha det til at N’Golo Kanté (29) kan være tilgjengelig i sommer, og det mener jeg hadde vært en klassesignering. Wilfred Ndidi (23) kan bli like god i fremtiden, mens jeg mener Idrissa Gueye (30) også kunne vært noe å kikke på. Declan Rice (21) er jeg usikker på, i alle fall til 80 millioner pund.
Ifølge rapportene snakkes det i korridorene på Old Trafford om at Solskjær trenger fire signeringer før laget kan utfordre Liverpool og Manchester City. Klarer de halvparten i sommer, begynner det virkelig å ligne noe.