Nederlaget mot Villarreal var imidlertid en ny påminnelse om at det også finnes utfordringer.
Solskjær ville ikke kalle sesongen en suksess etter finaletapet i Gdansk, og har vært ærlig på at 2020/21 ikke har vært en knirkefri sesong, verken på banen eller utenfor.
Så hvilke utfordringer må løses når neste sesong sparkes i gang?
Annonse
Overtale Glazer til å åpne sparegrisen
Superenkelt forklart: Laget må forsterkes. Men skjønner eierne det når laget ender på andreplass?
Parallell: Sommeren fra helvete med Mourinho og Pochettino-perioden i Tottenham.
Jeg håper vi kan forsterke med to eller tre spillere. Vi er for langt bak til at vi kan tro at det skal løse seg selv.
Solskjær har forklart at rekrutteringsarbeidet ikke innebærer at han setter seg ned etter sesongen og skriver en liste over hvilke spillere han kunne tenke seg.
Men la oss for en stakket stund late som at det er akkurat det som skjer.
Da er det to ting Solskjær må lykkes med som manager:
1. Treffe med ønskelisten. Overgangsobjektene må være gode nok til å forsterke laget, med Bruno Fernandes som det ypperste eksempelet, og det bør være kartlagt om de i det hele tatt er tilgjengelige.
2. Overbevise klubbledelsen om å frigjøre midler til flere forsterkninger, ikke bare én.
Annonse
Rapportene før sommeren tyder på at Manchester United som mange andre klubber planlegger et nøkternt sommervindu. Det snakkes om Erling Braut Haaland, Harry Kane og Jadon Sancho, men sannsynligvis er det bare rom for én skikkelig storfisk.
United vil nok kunne hente Sancho, men vil det være midler igjen til å forsterke på stopperplass eller midtbanen? Eller er kontoen allerede overdratt?
Paradokset med å innfri forventningene er at behovet for forsterkninger ikke er like tydelig eller trengende.
Solskjærs oppgave er å overbevise Glazer, Ed Woodward og resten av ledelsen om at dette er tiden for å forsterke. Laget er nærmere Premier League-mesteren enn de noen gang har vært uten Sir Alex Ferguson, og hvem vet hvor det kan bære med to-tre spillere som leverer til terningkast fem eller seks på signeringsbørsen.
Neste sesong kan det være for sent. For så fort kan det snu. Bare spør Mourinho.
Progresjon + forsterkninger = Nye krav
Superenkelt forklart: Vil andreplass være godkjent i 2021/22?
Parallell: Lampards «Football Manager»-vindu og påfølgende fall på Stamford Bridge.
Realiteten er at vi er avhengig av progresjon, men når alt kommer til alt handler det om å vinne ligaen.
- Ole Gunnar Solskjær
Som United-manager kan du ikke stå stille.
Annonse
Det vet Solskjær, og det er derfor han i det ene øyeblikket snakker om progresjon og i det neste argumenterer for at laget må forsterkes.
For United må fortsette å ta steg for å håndtere presset fra omgivelsene – spesielt dersom Solskjær får de forsterkningene han ønsker seg.
Tolvpoengsspranget opp til Manchester City må reduseres og en ny exit i Champions League-gruppespillet vil i alle fall ikke være et tegn på utvikling.
Derfor kan investeringene Solskjær krever paradoksalt nok være det som gjør jobben hans vanskeligere.
Frank Lampard fikk alt han pekte på forrige sommer, men kan plutselig være manager for Christian Benteke i stedet for Timo Werner neste sesong.
Som regel må du opp på 90-tallet i poeng for å vinne Premier League. Kanskje er det for mye å forlange, men Mourinho-«rekorden» på 81 poeng bør i alle fall slås i 2021/22 dersom Solskjær fortsatt skal kunne snakke om progresjon om ett år.
Definere De Gea
Superenkelt forklart: Er De Gea førstevalget, eller var straffen i Gdansk hans siste spark på ballen?
Parallell: Begge var eldre, men: Casillas under Mourinho – uten den negative dramatikken – og Cechs overgang fra Chelsea til Arsenal.
David har vært og er fortsatt en toppkeeper.
David de Gea og Dean Henderson kan nok leve med én audition-sesong, men to? Neppe.
Henderson har stått 26 kamper og De Gea sto sin 36. i finalen mot Villarreal. Det er materialet Solskjær har foran seg når han skal avgjøre hvem som skal være Manchester Uniteds førstekeeper i 2021/22-sesongen.
Annonse
Vår hypotese er at ingen av dem vil akseptere en rolle som cup-keeper, selv om det innebærer Champions League-spill.
Dersom United åpner utgangsporten for De Gea, er spørsmålet hvilke klubber som står klare med et kontraktstilbud til spanjolen. Real Madrid har Courtois, Atlético Madrid har Oblak, og PSG har Navas. Interessen økte vel ikke akkurat heller etter straffesparkkonkurransen mot Villarreal.
Flere klubber skal være interessert i Henderson som er både yngre og billigere.
Men gir det mening å vrake og slippe en EM-aktuell 24-åring som nettopp har bestått eksamen?
Solskjær må enten overbevise keeperduoen om at det finnes en ordning alle parter kan leve med, eller han må velge én av dem.
Få orden i sysakene, spesielt på Old Trafford
Superenkelt forklart: Laget må redusere sannsynligheten for unødvendige poengtap.
Parallell: Klopp hadde også en tendens til å tape kamper som var skrevet inn i budsjettet som tre poeng med grønn tusj. Pendelen snudde gradvis. I januar stoppet Liverpools rekke på 68 kamper uten tap på Anfield.
Noen av spillerne har forklart at de ikke ser hverandre så godt i kampens hete når det er røde drakter mot rød bakgrunn med røde seter.
Manchester United ble det tredje laget i historien som går gjennom en hel ligasesong ubeseiret på bortebane.
Med samme rekke på Old Trafford hadde de gitt naborivalen kamp om tittelen helt inn.
Men der ble det tap for Crystal Palace, Tottenham, Arsenal, Sheffield United, Leicester og Liverpool.
Til tross for en godkjent andreplass, sitter man igjen med en følelse av at United har gitt bort mange unødvendige poeng.
Annonse
For mange poeng har gått tapt på Old Trafford, og for mange poeng har gått tapt på grunn av enkle forsvarsfeil (som mot Basaksehir) og sviktende markering på dødballer (som mot Villarreal).
Skal det bli ytterligere progresjon neste sesong, er laget avhengig av å ta de poengene trenger og redusere faren for å skli på unødvendige bananskall.
Kanskje hjelper det at United-fansen er tilbake på tribunen? Kanskje kan Maguire trenge en annen makker? Og kanskje finnes det en trener der ute med dødballer som spisskompetanse?
Løse «Pogford»-paradokset
Superenkelt forklart: Når Pogba spiller til venstre, «forsvinner» Rashford på høyre.
Parallell: Rooney mot slutten av United-karrieren – skulle han være spiss, tier eller midtbanespiller?
Paul har vært veldig god i den posisjonen. Du har et fundament bak ham, mens Marcus, Edinson og Paul kan skape sjanser mot hvem som helst.
21 scoringer og 13 målgivende pasninger tilsier at Marcus Rashford omsider har funnet seg til rette på venstrekanten, til tross for kontinuerlige slitasjeproblemer de to siste årene.
Et eller annet sted på veien fant Paul Pogba ut at også han trives best foran Luke Shaw.
Det har vært både en velsignelse og forbannelse for Solskjær.
For selv om fem år med ulike Pogba-eksperimenter endelig kan være over, har franskmannens nye rolle fått negative konsekvenser for Rashford.
23-åringen er ikke den samme trusselen på høyre som ute til venstre, der han kan kombinere med Shaw og skjære inn i banen. United.no har også blitt fortalt at Rashford ikke er komfortabel som høyreving.
Det er ikke så ille som da Darren Gibson spilte der og bare slo støttepasninger til backen, men all den tid Pogba blir værende har Solskjær et dilemma som må håndteres.
Hvem skal spille venstrekant, og hvor skal da den andre spille?
Mange vil nok mene at en defensiv midtbanespiller i Kanté-klasse vil kunne frigjøre Pogba på en annen måte enn det Fred og Scott McTominay gjør i dag. Det kan i så fall gi Rashford tilbake venstrevingen, men Europa League-finalen ga egentlig ingen svar.
Det innebærer samtidig at Solskjær må overbevise Mino Raiola om at Pogba bør signere en ny United-kontrakt som 28-åring.
Klarer han ikke det, forsvinner dilemmaet med franskmannen og superagenten.
Gi Van de Beek en ny start
Superenkelt forklart: Avskriv 2020/21-sesongen som et tilpasningsår.
Parallell: Vidic og Evra fikk en tøff start, De Gea fomlet voldsomt, Mkhitaryan knekte aldri koden, mens det også er verdt å minne om at Suarez scoret elleve mål i sin første Premier League-sesong.
Det er helt naturlig at du kan miste litt av gnisten når du ikke spiller og sliter med skader.
Vi aner ikke hva som blir sagt i spillersamtalene Solskjær holder etter sesongen, men det er ikke vanskelig å forestille seg at budskapet til Donny van de Beek er noe à la:
– Glem denne sesongen. Nå starter vi på nytt.
Med hensyn til mediedekning må Van de Beek være helt i toppsjiktet blant United-spillerne. Det handler imidlertid nær sagt utelukkende om at nederlenderen kun startet fire kamper i Premier League.
Enn så lenge er det bare å konstatere at Manchester United og Donny van de Beek ikke er kompatible.
Det betyr ikke at de ikke kan bli det i fremtiden. Historien kryr av eksempler på spillere som ikke har klart å tilpasse seg Premier League på åtte måneder.
Steg én må være å trykke på «restart». Et EM-gruppespill hjemme i Amsterdam er i så måte den perfekte distraksjon for Van de Beek.
Steg to må være å finne ut hvilken rolle nederlenderen skal spille i Solskjær-systemet. Dersom han ikke er tiltenkt en plass på midtbanen, må han kanskje få mer spilletid som vikar for Bruno Fernandes?
Gjøre gutter til menn
Superenkelt forklart: Hva er planene for talentene – fra Shola Shoretire (17) til Axel Tuanzebe (23)?
Parallell: Solskinnshistorien: Rashford og Foden. Skrekkeksempelet: Jones og de andre evige talentene som aldri tok steget.
Det å bry seg om de som er under er en viktig del av det å være United-spiller. Vi ønsker å vise at vi følger med dem. Det legger jo litt ekstra press og kall det gjerne prestisje for de guttene.
Nå skal vi være litt slemme. Solskjær får med rette ros for å ha gitt ungguttene sjansen, men av de 16 som har debutert, er det bare Henderson og Mason Greenwood som for alvor banker på førstelagsdøra.
Det første Solskjær-kullet er allerede i ferd med å forsvinne. Jesse Lingard scoret to mål i den første kampen mot Cardiff, men virker å trives bedre i West Ham. Angel Gomes var den første akademispilleren som fikk vise seg fram på Old Trafford og ble solgt til Lille, mens Timothy Fosu-Mensah er i Bayer Leverkusen. Tahith Chong, Diogo Dalot og Andreas Pereira har ikke bevist at de fortjener nye sjanser på sine utlån.
De fleste talentene har med andre ord en lang vei å gå.
Amad Diallo, Shola Shoretire, Anthony Elanga, Hannibal Mejbri og Will Fish har fått prøve seg, mens Teden Mengi og Facundo Pellistri har vært på utlån.
Det spørs imidlertid om noen av dem kan gå rett inn på laget i 2021/22-sesongen, spesielt dersom det kommer flere forsterkninger.
Greenwood og Rashford gjorde det, men det finnes ikke så mange lignende eksempler, selv om det er andre unntak i Trent Alexander-Arnold, Phil Foden, Bukayo Saka og Callum Hudson-Odoi.
Derfor må det tas stilling til om Diallo & Co. skal sendes på utlån for å få erfaring andre steder, om de bør bli værende og få muligheter nå og da.
I tillegg er det de befinner seg mellom barken og veden. De som verken er tenåringstalenter eller etablerte førstelagsspillere.
Hvor mye bedre er Brandon Williams som 20-åring i dag enn da han debuterte i 2019/20-sesongen for eksempel? Skal Tuanzebe gå inn i en ny sesong der han fyller 24 år og håpe at han får sjansene han trenger? Hva med Dalot, Lingard, Pereira og Chong?
Den viktigste sommerjobben i akademiet har vedkommende som skal ansette en erstatter for Nicky Butt. Men det er ikke Solskjærs oppgave.
