Enkelte ganger kan spillet mellom Premier League-managere og journalister minne mer om en sandkassekrangel enn en samtale mellom voksne mennesker.
Tirsdag fikk vi et nytt eksempel på hvordan de to partene beskytter sine interesser.
José Mourinho hadde åpenbart avsluttet kapitlet om konfliktene bak kulissene i etterkant av Manchester-derbyet og ønsket kun å snakke med mediene om den kommende kampen mot Bournemouth.
Journalistene var på sin side på ingen måte ferdig med «Milkgate» og ga seg ikke i sine forsøk på å tvinge fram en overskrift fra sitatmaskinen Mourinho.
Annonse
Det hele endte med at seansen ble avbrutt av pressesjef Karen Shotbolt, før United-manageren på vei ut sendte et siste stikk til journalistene og lurte på hvorfor de ikke var interessert i Bournemouth.
– Vi fikk jo bare ti minutter, lød svaret fra journalistene med kvessede blyantspisser.
Hvem var idioten? Mourinho eller journalistene?
Majoriteten av United-fansen vil sannsynligvis ta Mourinho i forsvar.
Hvem elsker vel ikke å se sin egen manager stå på sitt når det stormer som verst og forlate rommet med replikker som kunne fått innpass i et Hollywood-manus?
Med fare for å være kjedelig, mener jeg begge parter var like gode.
Det som uansett virker klart er at det kunne vært løst bedre.
For det første – Mourinho visste selvfølgelig at han kom til å få spørsmål om drittkastingen etter City-kampen.
Annonse
Gi meg én United-supporter som ikke har kost seg litt med detaljene som har lekket og forestilt seg hvordan Mourinho stormet mot City-garderoben i sinne. Tallene på våre saker på United.no vitner i alle fall om at skandinaviske United-fans var særdeles nysgjerrig på hva som faktisk skjedde.
Taktikken til Mourinho var å kutte hodet av høna før den kaklet.
Taktikken til Mourinho var å kutte hodet av høna før den kaklet, for å sette det på spissen.
Første journalist rakk ikke engang å stille sitt spørsmål ferdig før han ble avbrutt av Mourinho, som med et bestemt blikk konkluderte at denne pressekonferansen skulle handle om Bournemouth – ingenting annet.
Det stoppet selvfølgelig ikke journalistene, som tross alt har et ansvar overfor sine redaktører og lesere om å rapportere om det viktigste fra Carrington.
Og som en av dem sa:
– Dette er jo første gang vi har mulighet til å snakke med deg om dette.
Det hele utartet seg uansett til en særdeles umoden og lite sjarmerende affære.
Annonse
Samtidig kan vi spørre oss om ikke både Mourinho og journalistene faktisk fikk det som de ville.
Med en annen strategi kunne nok Mourinho sluppet billigere unna.
Hadde portugiseren forberedt en konsis og diplomatisk uttalelse om hendelsene og deretter gitt beskjed om at ballen nå var lagt død, ville kanskje journalistene «backet» unna med større selvfølgelighet.
Da hadde de i alle fall returnert til redaksjonen med noen kommentarer og en mulig toppsak.
I stedet ruller snøballen videre, og det hele kulminerer med et siste angrep fra Mourinho på vei ut.
Til United-managerens forsvar har han selvfølgelig rett i at pressekonferansen først og fremst skal handle om Bournemouth, og journalistene spilte kanskje ikke kortene sine riktig ved å gå rett i strupen på 54-åringen.
Men at han må «holde ut» med pågående britiske medier er ikke et argument i min bok.
Det er imidlertid en gjenganger.
Søk opp noen av Pep Guardiolas intervjuer fra forrige sesong, se hvordan Jürgen Klopp diskuterer med reporteren fra Sky Sports om straffesparket mot Everton, eller tenk tilbake på vår egen Sir Alex Ferguson – alle har vært like forbanna på mediefolk som Mourinho.
Men som manager for Manchester United er det en del av jobben å snakke til journalistene – som tross alt er hans kommunikasjonslinje til supporterne – selv om det er forståelig at det kan gå en kule varmt når de nekter å følge det jeg mistenker en manager ville kalt «spillereglene».
Et annet aspekt – i det som egentlig er en ganske sammensatt problemstilling – er tiden journalistene får med Mourinho.
Etter pressekonferansen tvitret Mirror-journalist David McDonnell om hvordan Mourinho kunne være frekk nok til å beskylde journalistene for manglende respekt overfor Bournemouth når de kun fikk sju minutter med ham. Guardiola snakket tross alt i 30 minutter, påpeker McDonnell videre.
Annonse
Guardiola's press conference lasted just shy of half an hour, Mourinho's less than seven mins. Then Mourinho has the gall to accuse the media of a lack of respect for not asking about Bournemouth. Churlish and disingenuous #MUFC#MCFC@MirrorFootball
Samtidig kan vi spørre oss om ikke både Mourinho og journalistene faktisk fikk det som de ville.
Mourinho flyttet i kjent stil fokus uten at han måtte snakke konkret om episoden, mens journalistene tross alt fikk en klikkvinner med konflikt.
Spørsmålet er til hvilken pris – for hvordan vil stemningen være når de møtes igjen?
Mitt underholdningstips for kvelden – sørg for at du får med deg reaksjonene etter Bournemouth-kampen før du legger deg!
For ordens skyld: Pressekonferansene i Premier League er delt i to, men seansen går kontinuerlig. Den første delen kan publisere umiddelbart, mens del to har en sperrefrist til klokken 23.30 skandinavisk tid. Årsaken til at noe av stoffet holdes er at avisene skal få ferske nyheter i papirutgavene sine.
