Jeg skal ikke påstå at jeg så alle kampene til Rennes i Ligue 1 forrige sesong. Jeg har heller ikke fulgt utviklingen hans fra Fougères til Bretagne og de franske ungdomslandslagene.
Men det jeg har sett, har vært nok.
Eduardo Camavinga er en spiller Manchester United bør strekke seg langt for å hente til Old Trafford.
Jeg smeller tre argumenter i forhandlingsbordet, sammenligner dem med hva tallene forteller oss, og stiller et stort og uunngåelig kritisk spørsmål.
Jeg begynner med det som først og fremst slår meg når jeg ser Camavinga i aksjon:
Han er ufattelig god til å vinne ballen.
Camavinga kan stå ansikt til ansikt med en motspiller. Plutselig hugger han til, og tar både motspilleren og tilskuerne på senga. Du ser det ikke komme. Som en veps som kommer susende og stikker deg.
Noen ganger stjeler han den stillestående, som fotballens svar på mestertyven Lupin i den franske Netflix-serien. Andre ganger kommer han skliende langs gresset med en takling Aaron Wan-Bissaka ville applaudert.
Feilfri timing i taklingsøyeblikket, gang etter gang. Og nesten alltid riktig posisjonert.
Han er ganske enkelt veldig god til å få tak i ballen.
Annonse
Statistikken bekrefter inntrykket. Bare fire spillere hadde flere taklinger i Ligue 1 enn Camavinga forrige sesong.
I tillegg forflytter han seg med raske føtter og har stor arbeidsradius, noe som gjør ham til en effektiv og mobil ballvinner.
Det er vanskelig å ikke få øye på Camavinga på midtbanen når du ser Rennes spille.
Han er overalt.
Han er et unikt talent med mange strenger å spille på
Kanskje har det gått inflasjon i fotballens sammenligninger.
Ole Gunnar Solskjær hadde selv en tendens til å trekke paralleller mellom sine egne Molde-spillere og tidligere og nåværende United-spillere. Erling Braut Haaland ble for eksempel beskrevet som en «Lukaku light» på Aker stadion.
Fordelen med sammenligninger er at det hjelper oss å danne et inntrykk av spilleren, spesielt når det er snakk om relativt ukjente spillere fra andre ligaer.
Annonse
Men selv ikke i intens grublemodus har jeg klart å finne en spiller Camavinga kan minne om.
18-åringen er nemlig ganske unik.
I Rennes opererer han oftest som indreløper. Han henter gjerne ballen dypt i banen, men ønsker alltid å drive ballen framover – enten ved å avansere selv, eller spille fram en lagkamerat.
Camavinga fører ball, takler, dribler, sentrer, skyter og løper. Han gjør alt.
Han kan fint følge opp et brudd foran eget forsvar med en Zidane-piruett og påfølgende gjennombruddspasning i bakrom til EM-hitten Jeremy Doku.
Sånne spillere er det ikke så mange av.
Paul Pogba nevnes alltid, men mens han først og fremst er en offensiv spiller, er Camavinga mer som en defensiv midtbanespiller å regne.
I så måte kan vi trekke fram N’Golo Kanté, og ifølge statistikken er Camavinga ganske lik spillere som Fulhams André-Frank Zambo Anguissa og landslagskollega Adrien Rabiot i spillestilen.
Fellesnevneren her er jo fransk, men ingen av de nevnte kan forsvare 10/10 på min sammenligningsskala.
Ordsmeden Pogba traff spikeren på hodet
– Han minner meg litt om meg selv. Han er en liten danser, har Pogba sagt om Camavinga.
Annonse
Akkurat det er det vanskelig å være uenig i.
Hadde det vært stilpoeng i fotball, hadde Camavinga vært oppe på 20-tallet i Noriaki Kasai-kategorien.
Det er vakkert å se franskmannen «flyte» over gresset.
Lett i steget, fabelaktig kroppsbeherskelse, og ikke minst et fløyelsmykt touch.
Camavingas venstrefot er nemlig en teknisk begavelse. Den kan tydeligvis vris og vendes i alle vinkler. Ballkontroll, akrobatikk og kreativitet i skjønn forening.
Presis er den også. Mot Italia traff spanske Pedri på 55 av 55 pasninger, noe som fikk mye oppmerksomhet i ettertid. Nå er nivået i en EM-semifinale høyere enn i Ligue 1, men Camavinga har ofte en pasningsprosent på 90-tallet. I en ligakamp mot Lyon gikk 64 av 66 pasninger til riktig adresse.
Camavinga er utvilsomt en promotør for «the beautiful game» – bare se deg opp på sosiale medier.
Tallene: Fire styrker og tre svakheter
Jeg er med andre ord overbevist.
En ting er imidlertid hva jeg ser med mine øyne. En annen ting er hva statistikken forteller oss.
Fire ganske klare styrker utmerker seg i rangert rekkefølge:
Taklinger.
Driblinger.
Transportering og distribusjon av ballen.
Press.
Annonse
Det samsvarer (heldigvis) ganske godt med det jeg har sett og forsøkt å sette ord på ovenfor.
De tre svakhetene som utpeker seg i statistikken er:
Brudd. Dette kan handle om antall mislykkede brudd. At Camavinga gjør så mange forsøk på å stjele ballen at feilprosenten blir høyere enn normalen.
Klareringer.
Målpoeng.
Spørsmålet: Klar for Premier League?
Spørsmålet Solskjær og trenerteamet hans må ta stilling til er om en 18-åring som dominerer i Ligue 1 kan gå rett inn på Old Trafford og gjøre det samme i Premier League og Champions League.
Mange lar seg rive med når neste generasjon viser hva fremtiden vil bringe, meg selv inkludert, men det finnes aldri noen garantier.
Den store utfordringen i Manchester United er at det ikke holder å vise glimt av hva som bor i deg nå og da.
Du må vise det hver eneste uke. Bare spør Pogba og Bruno Fernandes, som spilte 58 kamper for United forrige sesong.
Kan Camavinga gå rett inn på midtbanen til Manchester United? Hvis ikke, kan United ta seg råd til å bruke 25 millioner pund av budsjettet på en 18-åring de må vente noen år på?
Potensialet til Eduardo Camavinga er utvilsomt enormt.