– Verdt hvert eneste pund

Det er en mektig og temmelig drøy påstand. Paul Pogba har ennå ikke sparket en eneste fotball etter sitt comeback i United-trøyen. Vi vet ennå ikke om han blir den drivkraften på Uniteds midtbane som vi forventer. Men det er andre momenter som faktisk er like viktige når prisen skal rettferdiggjøres.

Gliste bredt

Ed Woodward passerte de mange journalistene i Mixed Zone på Wembley en drøy halvtime etter at United hadde vunnet Community Shield mot Leicester.

Det var nesten som om det var noe symbolsk i at David Gill og Sir Bobby Charlton kom halsende like bak en glisende Woodward. Ikke bare hadde klubben sikret det første troféet under Jose Mourinho, men Woodward visste også at Paul Pogba bare var et drøyt døgn unna å bli United-spiller igjen.

Det er den tidligere regnskapsføreren fra Chelmsford i Essex som nå bestemmer tempoet i Manchester United.  

For Woodward og Manchester United var det uhyre viktig å sende et tindrende klart signal til omgivelsene. Rekordkjøpet, kombinert med sommerens andre spillerkjøp og manageransettelse, vitner om svært ambisiøse sportslige ambisjoner etter tre skuffende sesonger.

Det aller viktigste er imidlertid den totale signaleffekten Manchester United sender ut til fansen, potensielle og eksisterende samarbeidspartnere, og til de andre toppklubbene både i England og på kontinentet:

Manchester United er en gigant i fotballverden og vi har ressursene til å backe opp våre visjoner.    

Mange mente det var galskap da Cristiano Ronaldo dro fra Manchester United til Real Madrid for 80 millioner pund i 2009. I etterpåklokskapens lys, syv år senere, kan man imidlertid bare komme til én konklusjon;

United solgte Ronaldo for billig.

Real Madrid fikk sin «Poster Boy» og de fikk en strålende fotballspiller. Ronaldo har, sammen med Lionel Messi vært på en annen planet enn resten av fotballverden de senere årene. Messi og Ronaldo har banket inn mål på bestilling for hver sin spanske storklubb, og har vært svært delaktig i å sikre klubbene både ligatitler, Champions League-triumfer og spanske cupmesterskap. Derfor har de to også byttet på å heve ballon d’or-troféet som bevis på at de er klodens beste fotballspiller.

Men de to har også vært noe, som i dagens fotball, nesten er like viktig. De har vært Barcelonas og Real Madrids viktigste salgsplakater mot kommersielle forbindelser og fans verden over.

Nå er imdidlertid Messi snart 30 og Ronaldo har passert 30. Det finnes et marked for en ny og yngre superstjerne .

Paul Pogba tikker alle boksene som er nødvendig. Han er ung, han er allerede en gigant, han er hip, han forstår viktigheten av sosiale medier og han har en unik appell til sponsorer.

En smakebit fikk vi da Pogba inngikk et samarbeid med adidas om å bli Uniteds utstyrsleverandør sin frontfigur for deres nyvinnende fotballsko.  Du kan imidlertid forvente at det kommer mer.

Mye mer. 

Bak Messi og Ronaldo er det bare brasilianske Neymar, som er 24, som er i nærheten av å matche den globale appellen til Pogba i øyeblikket.

At Pogba nå er verdens dyreste fotballspiller kommer United til å utnytte for alt det er verdt, både på og ikke minst utenfor banen. 

Klubben har allerede svært lukrative hovedsponsoravtaler med Chevrolet og adidas, men vil kunne sikre seg en ytterligere «mindre» territoriale avtaler med Pogba som trekkplaster.

United har råd

Manchester United, skal etter det en rekke medier har rapportert, betale overgangssummen over to år. Det betyr ca 45 millioner pund per år til Juventus. I tillegg kommer lønn og mulige tilleggsklausuler.

Det er opplysninger det er grunn til å feste lit til ettersom United har gjort det samme (eller delt det opp enda mer) med flere andre store overganger tidligere og det vil på ingen måte brekke nakken på United økonomisk.

Det er et noe usikkert regnestykke, men fordelt på de fem årene Pogba har signert for United vil de totale utgiftene klubben må betale for Pogba trolig ligge på rundt ti prosent av klubbens totale inntekter, forutsatt at United kvalifiserer seg for Champions League og har stabile sponsorinntekter.

Med den globale appellen som Pogba har, er det en pris det vil være verdt å betale.

Uansett er det all grunn til å tro at Ed Woodward og hans kommersielle stab i United har en veldig klar plan for hvordan utgiftene til Pogba-kjøpet ska betale seg på sikt.

For Woodward er en mann med klare mål.

Han har orkestrert den mest lukrative draktsponsoravtalen i verden, den suverent mest innbringende utstyrsavtalen og den suverent største samlingen av sponsorer fra alle verdens hjørner.

Under hans ledelse flytter United stadig nye grenser. United er ikke bare størst, de er også først ute på de fleste områder for å maksimere de kommersielle inntektene. På de syv siste årene har Manchester Uniteds kommersielle inntekter blitt tredoblet og bare de siste tre årene har regnskapet vist en fordobling av de samme inntektene og det er før vi kjenner den totale effekten av adidasavtalen.

Men det stopper ikke der.

I oktober vil United trolig vippe Real Madrid ned fra tronen som verdens mest lønnsomme fotballklubb når årsregnskapet presenteres.

Én mann har fått hovedæren for den eventyrlige utviklingen.

Dette er Ed Woodwards univers, dette er den moderne fotballverden.

Enten man liker det eller ei.

Glazers mann

Våren 2005 sikrer Glazer-familien seg eierskapet i Manchester United. En av familiens viktigste rådgivere i oppkjøpsfasen er den ukjente 33 år gamle Edward Gareth «Ed» Woodward som jobber for finansgiganten JP Morgan.

Glazer-familien blir så imponert over jobben som den unge finansmannen gjør, at de sporenstreks tilbyr ham jobb som finansiell planlegger i United.

Jobbtittelen kan virke noe ullen og lite konkret, men Joel og Avram Glazer har sett noe spesielt ved 33-åringen og legger store planer for unge Ed Woodward i klubben.

Og Woodward selv legger enda større planer for klubben Manchester United.

Tehsin Nayani var i en rekke år Glazer-familiens talsmann overfor media.
Nayani sier det ikke finnes tvil om hvilken særdeles dyktig forretningsmann Woodward er.

Han har tidligere forklart eksklusivt til United-Supporteren hvilke andre egenskaper som gjør Woodward til den han kaller en «unik» sjef.

– Ed er en særdeles dyktig forretningsmann, men det som gjør at han virkelig skiller seg ut er at han er en usedvanlig begavet kommunikator og dyktig personellbehandler. Han er utrolig trygg på seg selv og folkene rundt seg og den tryggheten sprer seg i organisasjonen, forklarte Nayani.

Selv om Ed Woodward står bak mange av de ubegripelig lukrative sponsoravtalene som United har sikret seg, tegnet Nayani et bilde av en sjef som holder begge beina godt plantet på jorda

– Det er en side ved ham som sjelden kommer frem og det er at han har en veldig naturlig og fin humor. Alltid med et smil på lur, sa Nayani til US.

Etter to år i jobben som sjef for Manchester Uniteds kommersielle avdeling kommer Woodward med en spådom som får mange bransjeeksperter til å himle med øynene.

Han fastslår at Uniteds kommersielle inntekter i løpet av nær fremtid vil bli større enn inntektene fra billettsalg og tv-rettigheter til sammen.

Utspillet er ikke bare kontroversielt fordi mange United-supportere ser det som en forsøk på å dekke over den enorme gjeldsbyrden United er påført av eierfamilien Glazer, men eksperter ser på utspillet det som urealistisk.

I 2009 var Uniteds kommersielle inntekter i underkant av 66 millioner pund og utgjorde en knapp fjerdedel av klubbens totale inntekter.

Da regnskapet for 2014/15-sesongen ble fremlagt høsten 2015, viste det at klubbens kommersielle inntekter hadde nådd ca 197 millioner pund. Det utgjør 49,8 prosent av de totale inntektene og det er uten de eventyrlige inntektene fra utstyrsavtalen med adidas som først kommer med på neste årsregnskapet som presenteres i oktober.

Da vil forskjellen bli enda større.

Stikk i strid med det ekspertene trodde, og til tross for at tv-inntektene fra Premier League har skutt i været, holdt Ed Woodward det han lovet.

Manchester United har for lengst blitt en kommersiell gullgruve.

Tilfeldig?

På ingen måte.

Nye tider

Så snart Richard Arnold har sluttet seg til klubben tar han, Ed Woodward fatt og brødrene Joel og Avram Glazer fatt på den møysommelige jobben med å gjøre Manchester United mer attraktive for potensielle investorer og samarbeidspartnere.

I seks måneder jobber kvartetten iherdig med å legge en klar strategi for hvordan United skal bli verdens ledende kommersielle fotballklubb.

De tenker stort, og de tenker smart. På, og kanskje over, grensen til det kyniske vil mange hevde. Men alt kvartetten foretar seg er bevisst og nøye planlagt.

Manchester United har i flere år sendt gaver til nye mulige samarbeidspartnere. Mange gaver. Enten det er drakter, t-skjorter eller kontorprodukter så har de alle to ting til felles:

De bærer Manchester Uniteds og deres potensielle samarbeidspartneres logo.

På den måten får klubben vist hvordan et samarbeid kan se ut i praksis og de planter følgelig en spire til en tanke som er vanskelig  bli kvitt for bedriftsledere verden over.

United har under Woodwards ledelse fått utarbeidet ganske nøyaktige undersøkelser som viser hvor mange United-supportere det finnes i ulike land i verden. Videre får United kartlagt alderssammensetninger, forbrukervaner og kjøpekraft. Utrustet med de grundige rapportene bruker United mesteparten av tiden med potensielle samarbeidspartnere til å konkret vise hvilket inntektspotensiale bedriften vil ha om den velger å bli en eksklusiv leverandør av Manchester Uniteds offisielle produkter i deres geografiske område.

Formålet er klart: Manchester United skal tjene penger, men det skal også samarbeidspartneren.

Da er sjansen for at avtalene senere fornyes stor.

Og Woodward, Arnold og Glazers har lykkes. Ikke bare har United vært en foregangsklubb på å tenke territoriale sponsorer, de har i dag nesten 60 prosent av alle slike avtaler som eksisterer og klubben er over tre ganger større på dette feltet enn nummer to, Barcelona.

Under Ed Woodwards ledelse har Manchester Uniteds markedsavdeling blitt kraftig utvidet.

I 2007 satt to personer og arbeidet med klubbens kommersielle strategi og samarbeidsavtaler på Old Trafford.

I dag sitter de fleste av de 140 ansatte i avdelingen i klubbens fasjonable London-kontorer, og klubben har også en egen avdeling i Hong Kong myntet på et stadig økende asiatisk marked.

United planlegger også å åpne kontorer i USA.

Kjøpet som gir mening

Og det er i dette kommersielle universet at kjøpet av Paul Pogba faktisk gir mening. At det blir dyrt er det ingen tvil om, men jeg er overbevist om at det vil betale seg på sikt.

Siden 2009 har United hatt en stående «Revolving credit facility» på 75 millioner pund fra finansgiganten JP Morgan. I klartekst betyr det at United har muligheten til å bruke denne kredittordningen dersom klubben ser det nødvendig. Men som United skriver i sin egen årsrapport på 742 A4 sider fra høsten 2015:

«We have not needed to draw any borrowings under either our old or new revolving credit facility since 2009, we have no intention of retiring our new revolving credit facility and may draw on it in the future in order to satisfy our working capital requirements».

Working capital requirements betyr kort og godt nye spillere, og her er det verdt å merke seg at selv om United har handlet for enorme summer etter at Sir Alex Ferguson ga seg våren 2013, har United ennå tilgode å bruke denne ordningen.

Med andre ord: Klubben genererer nok penger gjennom sin kommersielle drift til å finansiere store kjøp.

Det er lett å glemme det når man stempler en overgangssum for en spiller på en milliard kroner som galskap. Om United har benyttet seg av denne kredittordningen i forbindelse med Pogba-kjøpet får vi først svar på i oktober, men det vil ikke foorbause meg om United nok en gang har funnet en vei utenom.

Hva så med spilleren Pogba?

United har fått sin stjerne. Og han kommer til å løfte antall United-følgere på Twitter og Facebook, der United i dag ligger et stykke bak både Real Madrid og Barcelona. De to spanske storklubbene har hver ca 90 millioner «connections» på Facebook, United ca 70 millioner, men er likevel suverent størst blant de britiske klubbene.

Den finnes selvsagt også flere risikoer ved å betale så mye. Hva om United ikke går til Champions League neste sesong? Hva om Pogba blir langtidsskadet, hva om det samme skjer med United som med Chelsea sist sesong under Mourinhos ledelse?

Det er alle mulige scenarioer, men vil du bli best og størst nytter det ikke å tenke defensivt.

Og midt oppe i alt snakket om et sponsormarked og hvordan det vil reagere på Uniteds kjøp av Pogba, er det kanskje verdt å se litt på hvordan laget Manchester United vil reagere på Pogbas ankomst.

Kanskje slipper Mourinho ham til allerede mot Bournemouth, kanskje venter han til den første hjemmekampen mot Southampton.

Men Mourinho har omsider fått den fjerde, og viktigste, spilleren han ønsket seg. En drivende og skapende kraft på midten. Bryan Robson trakk paralleller til Yaya Toure da han kom til Manchester City. Jeg skjønner godt den sammenligningen og er langt på vei enig.

Louis van Gaal hentet mange spillere, men hans største problem enten det var Angel Di Maria, Radamel Falcao, Morgan Schneiderlin, Memphis Depay eller Bastian Schweinsteiger var at de til slutt, av ulike årsaker, hadde store problemer med å spille seg til fast plass på laget.

Mourinho virker derimot å hentet fire spillere han skal bygge laget rundt. Og den viktigste av dem alle, ble også verdens dyreste.

Når United bruker slike summer på nye spillere og en ny manager, er det med en klar ambisjon om igjen å bli England og en av Europas beste klubber.

I jakten på ligatittelen vil Paul Pogba være en helt sentral brikke.

Er han dyr? Helt åpenbart. Er han verdt én milliard?

Så rart som det enn kan høres ut: Ja, definitivt!