Løsningen på problemene stirrer Ed Woodward rett i ansiktet
AVISRUNDEN: Bør Solskjær få jobben permanent? Hva om Mourinho hadde blitt sparket før? Dette er litt av tematikken i engelske aviser etter lørdagens seier mot Brighton.
Bare tenk om Manchester United hadde sparket José Mourinho en måned tidligere.
Annonse
Det må være tanken som går gjennom hodene til Ed Woodward og Glazer-familien nå som Ole Gunnar Solskjær-effekten ikke ser ut til å være i ferd med å bremse.
En er helt klart på skuddhold når det gjelder en topp fire-plassering, og Solskjær kan jakte på mer enn det. Om han skulle gå forbi Tottenham, er det lite trolig at det i det hele tatt vil være en debatt vedrørende om han fortjener jobben permanent.
Men i tillegg til å se fremover, kan fort United-hierarkiet begynne å se bakover.
Burde de latt Mourinhos giftige regime få snuble avgårde så lenge som de gjorde?
Om de for eksempel hadde latt tapet mot West Ham på slutten av september vært hans siste kamp, ville det ha vært tid til å gjøre sesongen til noe mer enn bare en redningsaksjon.
Rashfords talent har vært udiskutabelt, men under Solskjær har han blitt forvandlet til en målfarlig midtspiss. Hans mål mot Brighton var hans femte på sine siste seks starter, og han har nå scoret i fire strake ligakamper for første gang i karrieren. 21-åringen tjener på å spille flere kamper på rad som midtspiss i stedet for å være back-up for Romelu Lukaku. Belgierens har en utfordring når det gjelder å komme seg inn igjen på laget.
Negativt:
Solskjær kommer til å være misfornøyd med måten Brighton scoret på, og kom tilbake i kampen. Gjestene truet sjelden, men United skrudde seg av, og tillot Davy Propper å slå inn mot bakerste stolpe, der Gross kom seg mellom Phil Jones og Diogo Dalot og satte ballen i nettet.
Ed Woodward elsker store navn, men løsningen på Manchester Uniteds problemer stirrer ham rett i ansiktet.
Joda, Woodward fortjener noe kreditt for å ansette Solskjær som midlertidig manager. Woodward har i det minste startet prosessen med å rydde opp det forferdelige rotet han skapte ved å ansette Mourinho, og ved å la ham bli i jobben altfor lenge mens han systematisk plukket fra hverandre klubbens prinsipper.
Annonse
Den neste delen er den vanskelige delen. Woodward er, som de fleste som følger med på engelsk fotball, en stor fan av Pochettino, og sies å forberede seg på å prøve å hente ham fra Spurs. Pochettino, som har gjort en briljant jobb i Nord-London, har ikke akkurat skyndet seg med å tilbakevise snakket om han som en potensiell neste United-manager.
Men om Woodward vender ryggen til Solskjær ved å sende ham tilbake til Molde i mai, så risikerer han å gjøre eksakt den samme feilen som han gjorde da han ansatte Moyes, Louis van Gaal og Mourinho. Han risikerer å kaste seg etter et stort navn, når svaret på Uniteds problemer nå står rett foran ham i form av den midlertidige manageren som har forandret klubben på én måned.
Hvorfor ikke gi jobben til Solskjær permanent? Hvorfor ikke la ham bygge videre på de resultatene han allerede har oppnådd? Hvorfor ikke la ham fortsette repareringsprosessen? Hittil har han vært både healer og manager, og han har utført jobben som om han var født for den. Det er en energi rundt klubben nå som ikke har vært der på årevis. Hvorfor kaste det bort?
Solskjær har ikke bevist mye [over tid], men de tre siste managerne hadde massevis av erfaring, og Van Gaal og Mourinho hadde fullt av troféer, uten at det hjalp dem særlig. De så utdaterte og slitne ut – flyktninger fra en annen fotballtid. Solskjær har ingenting av den baggasjen.
Svaret stirrer Woodward rett i ansiktet. Joda, det er en risiko å ansette Solskjær, men nyere historie indikerer at det vil være en større risiko å jage en utenfra. Woodward har gjort den feilen tre ganger. Å gjøre det igjen vil en invitasjon til mer ulykke.
En måned etter dagen der United i en pressemelding annonserte Ole Gunnar Solskjærs hjemkomst, så må Manchester United-supporterne tro at oppstandelsen er virkelig. Solskjær har tangert José Mourinhos beste Premier League-rekke allerede, og United har vunnet sju på rad for første gang på to år. Dette har blitt mer enn bare en vanlig «ny manager»-opptur eller hvetebrødsdager.
Om Tottenham var den første lakmustesten, så var dette en mer pålitelig test av hva United duger til under den midlertidige manageren. Under Mourinho skitnet United til store seiere med demoraliserende tap mot dårligere lag i neste kamp.
På samme måte som i tidligere seiere under Solskjær, ble kampen beriket av Paul Pogba og Marcus Rashford. Begge har nå fem mål på seks starter under nordmannen, og kvaliterer som Rashfords, der han vendte om og dunket ballen inn i det lengste hjørnet, bør holde Romelu Lukaku ute av laget og ute av diskusjonen. Solskjær sa at Lukaku scorer flest mål på trening, men Rashford tar sjanser som er utenfor belgierens ferdighetsrepertoar å ta.
Hvor gledelig er det ikke for United også at det er to akademiprodukter som henrykte fansen som før kampen applauderte Sir Matt Busby dagen før det var 25 år siden hans død. United markerte i 1994 Busbys død med en pulserende seier mot Everton som ble avgjort av Ryan Giggs, og dominert av Eric Cantona. Rashford og Pogba har den siste måneden tatt opp arven etter disse storhetene, og det er Solskjær som holder flammen som var i ferd med å slokne.
