En vågal påstand, Woodward

Ja, det mener i hvert fall Ed Woodward.

«Lagets resultater har egentlig ikke noen stor innflytelse på den kommersielle driften av klubben», sitat Woodward.

Det Woodward snakket om, noen dager før FA-cupfinalen, var om det var en direkte link mellom antall trofeer og kommersielle avtaler.

Old Traffords adm. dir. kan trolig vise til studier som forteller at kortsiktig suksess har begrenset effekt.

Det som er langt viktigere er eksempelvis en klubbs historie og fanbasen verden over.

Uniteds historie er stolt og klubbens fanbase er stor, og derfor sa også Woodward da han overtok sjefsstillingen på Old Trafford i 2013 at klubben ville fortsette å tjene gode penger også i fremtiden.

Så langt har Woodward sine ord i behold, men det er likevel et snev av selvtilfredshet i sitatet om at «lagets resultater har egentlig ingen stor innflytelse på den kommersielle driften av klubben».

En selvtilfredshet som kan risikere å slå tilbake som en svingdør.

Woodward kan utvilsomt sitt fag, men det er likevel en helt ny holdning fra klubbens administrative leder.

Hans forgjenger, David Gill, mente at suksess på banen og gode økonomiske tall gikk hånd i hånd. Ja, Gill var av den klare oppfatning om at klubbens økonomi ble direkte styrt av om de som trakk på seg den berømte United-drakten klarte å vinne eller ikke.

«Vi har alltid ment at hva som skjer ute på gresset er helt avgjørende for hva som ellers skjer i klubben», uttalte Gill i et intervju med United-Supporteren i 2014.

Martin Edwards, som var styreformann og adm.dir. fra 1980 til 2003, sa til US tidligere denne sesongen:

«Til syvende og sist er det et suksessfullt lag som styrer alt annet i en klubb. Penger var aldri min motivasjon. Mitt mål var hele tiden å få Manchester United til topps.»

Til og med Peter Kenyon, den sleipe luringen som stakk av til Chelsea og siden ble fotball­agent, sa følgende i et intervju med United-Supporteren like etter at han hadde overtatt sjefs­jobben etter Edwards:

«Mine hovedhensikter er det samme som Martins, nemlig at United skal fortsette å vinne, og være best i verden.»

Woodward snakket også oppglødd om klubbens nye Youtube-kanal.

«Den første uken gikk vi forbi Dallas Cowboys og i den andre passerte kanalen New York Yankees. Vi har en større kanal enn noe amerikansk lag uansett idrett», kunne Woodward ivrig fortelle til klubbens investorer i mai.

Vi kan jo bare gjette at det er som søt musikk i ørene til Glazer-familien, de som ansatte nettopp Woodward etter at han imponerte dem som rådgiver og forhandler i forbindelse med oppkjøpet deres av klubben i 2005.

For oss supportere derimot, vi som primært er interessert i selve fotballen og ønsker å se laget vinne, er det ikke så interessant. 

Store firmaer har i mange år nærmest kastet penger etter Manchester United. Da United inngikk de lukrative kontraktene med Chevrolet og adidas, var det de soleklart beste avtalene i verden for henholdsvis hoved­sponsor og utstyrsleverandør.

Woodward kan med rette hevde at begge disse startet å løpe etter det 20. og foreløpig siste ligagullet. Uansett vil verdens store selskaper bli assosiert med vinnere og ikke noe annet fordi suksessen kaster tilbake på dem. Det er egentlig veldig enkel markedsstrategi.

Manchester United, med sine flere administrasjoner, er en enorm pengemaskin. Klubbens navn er kjent i hver avkrok på kloden og firmaene står formelig i kø for å bli nevnt i samme åndedrag som Manchester United.

Men hvordan har det blitt sånn? Jo, det er nettopp på grunn av at fotballaget har vunnet kamper og pokaler.

Den fantastiske sportslige suksessen under Sir Alex Ferguson er den som Woodward og Richard Arnold nå selv høster av når de sikrer klubben sponsoravtaler.

Det er riktig at de har fått på plass imponerende mange sponsoravtaler, eller samarbeidspartnere som de helst vil bli kalt, men hvor lenge klarer herrene Woodward og Arnold å selge merkevaren Manchester United når laget ikke vinner trofeer?

Det overordnede målet bør alltid være å vinne, hvis ikke er vårt tips at United snart får merke at pengeflommen tørker inn.

Manchester Uniteds fanbase, historie og arv er unik, men om ikke United vinner trofeer risikerer vi at klubber som Manchester City, Chelsea, kanskje også Liverpool, blir mer attraktiv for de virkelig store sponsorene.

For hvem ønsker egentlig å bli assosiert med verdens største Youtube-kanal når man i stedet kan speile seg i gjenskinnet av en stor og blankpusset pokal?

Det er ingen tvil om at Woodward og Arnold kan sitt yrke.

De såkalte samarbeidspartnerne har poppet opp som paddehatter de siste årene. Ifølge klubbens offisielle hjemmeside har United i skrivende stund 32 offisielle partnere, og hvem har sagt at det skal stoppe der?

• Omsetningen, altså inntjeningen, vil i år havne på mellom 575 og 585 millioner pund, og prognosen for selve driftsresultatet (EBITDA) er på 175 mill. pund.
• Manchester United ble, den troféløse sesongen til tross, nylig rangert til Europas mest verdifulle klubb ifølge finansforetaket KPMG sine studier.
• United har en verdi på 3,26 milliarder euro, et godt stykke foran Champions League-vinner Real Madrid på 2,92 og La Liga-mester Barcelona på 2,78 milliarder euro.
• United har tjent åtte prosent mer enn på samme tid i fjor.
• Klubbens nettogjeld er redusert fra opprinnelige 660 til 301 millioner pund, og selv om mye skyldes gunstig utvikling av styrkeforholdet mellom dollar og pund er det kanskje ikke så merkelig at Glazer-familien smiler og er fornøyd.

Woodward forstår Glazer og han forstår seg veldig godt på penger, men forstår han Manchester United og klubbens supportere?

Vel, en mann som forsøker å selge sitt produkt Old Trafford til en potensiell manager (Jürgen Klopp) «som et Disneyland for voksne» og som ivrig sammenligner seertallene mellom United og Dallas Cowboys sine Youtube-kanaler har i hvert fall kommet litt skjevt ut i argumentasjonen.

For oss supporterne sved tapet for Chelsea på Wembley kraftig. FA-cupfinaletapet ødelegger neppe sommeren for klubbens drøyt tretti samarbeidspartnere, men heller ikke de vil smile og være tilfreds hvis troféskapet på Drømmenes Teater forblir tomt for ferske varer.

Da United vant ligagull nummer 19 i 2011, og det samme ved den historiske nummer 20 to år senere, dro United ut på «Trophy Tour».

United, som regel representert med et par kjente eks-spillere, reiste kloden rundt med Premier League-pokalen. Rundt 30 steder ble besøkt på hver av turene.

Naturligvis hadde klubben med en sponsor på turene, og hvem passet bedre enn Uniteds logistikkpartner DHL? Overalt der den skinnende Premier League-pokalen ble vist frem, der så du også DHL-logoen. Det sier seg selv at dette var en svær greie for DHL, så å tro at resultatene ikke betyr noe for økonomien faller på sin egen urimelighet.

Selv om Woodward neppe har tatt det han sa om at «lagets resultater har egentlig ikke noen stor innflytelse på den kommersielle driften» ut av løse luften, er det likevel en vågal påstand.

Det er muligens ikke ment sånn, men det er et syn som der ute kan bli oppfattet som ren og skjær arroganse.

Både blant spillere, fotballedere og potensielle sponsorer.

En arroganse som kan slå tilbake som en boomerang.

Hovmod står for fall, er det ikke sånn det heter?

Hvis det er én ting vi ikke har råd til når vi står foran et viktig transfervindu der vi forsøker å lokke til oss de beste spillerne så er det å bli sett på som arrogante.

Ps. United-Supporteren har en stående intervjuforespørsel til Ed Woodward.