Styret og Woodward bør stole på Solskjærs dømmekraft

Følgende tekst er lederartikkelen fra siste utgave av United-supporteren.

Av: Lars Morten Olsen

20 år etter at Manchester United startet sesongen som konger av Europa og nybakte Treble-mestere, begynner Manchester United 2019/2020 uten særlige forventninger eller forhåpninger i det hele tatt. Det er kanskje greit nok, så får vi heller ta alt som måtte komme vår vei som en positiv overraskelse.

Sommerens gladnyhet var at Marcus Rashford skrev ny kontrakt, og David de Gea var da bladet gikk i trykken i ferd med å gjøre det samme. Meget gledelig var også nyheten om at United tar grep for at den stolte tradisjonen med å få fram egenproduserte spillere skal leve videre. Class of 92-helt Nicky Butt er forfremmet til «Head of first team development», og blir et naturlig bindeledd mellom akademiet og førstelaget. Butt selv gikk gradene i klubben og skulle vite alt om hvor positivt og viktig det er å produsere egne spillere.

Det påstås ofte at bookmakerne er «in the know». Dersom det stemmer at de er velinformerte, er det i hvert fall riktig å dempe håpet. Muligheten for at United løfter Premier League-pokalen på Norges nasjonaldag 2020 (når United avslutter borte mot Leicester) ligger mellom 25 og 35 i odds. Gary Neville, som selv sanket åtte ligagull-medaljer i løpet av karrieren, heller ytterligere kaldt vann i supporter-blodet når han sier «det vil være umulig for Manchester United å vinne ligaen de to neste årene». Til sammenligning ligger oddsen kvalmende lav for at Manchester City eller Liverpool vinner ligaen med henholdsvis 1,60 og 3,30 i odds. Og bare for å avslutte disse odds-hypotesene: Skulle United ramle utenfor topp seks gir det nesten skremmende lave 4,50 i odds sist vi sjekket. Huff …

Det er verdt å minne om at United kun én gang på de fire siste sesongene har klart å ende blant de fire beste i Premier League. Det var 2017/18-sesongen som José Mourinho, kanskje med rette, kanskje ikke, omtalte som en av hans største prestasjoner som manager. For en mann med to Champions League-triumfer og åtte ligapokaler var dette selvsagt også et stikk til Ed Woodward. Mourinho mente han hadde klart «bragden» til tross for ingen eller minimal støtte fra Old Traffords administrative toppsjef.

Mourinhos forgjenger, Louis van Gaal, sparte ikke på kruttet da han i et juni-intervju fikk fram at i Bayern München var det alltid fotballfolk i ledelsen, men på Old Trafford gjorde man det ikke på den måten. «I United ble Ed Woodward ansatt som daglig leder, en med zero forståelse av fotball og en som tidligere jobbet som finansmann». Van Gaal mente han var altfor avhengig av Woodward og hans høyre hånd Matt Judge for å få presset gjennom spillerkjøpene han ønsket. Kjemien mellom Woodward og Van Gaal var tydeligvis ikke den beste, og det var den heller ikke mellom Woodward og Mourinho. I dette nummeret av United-Supporteren presenterer vi et stort intervju med David Moyes, og det viser seg at heller ikke han har så mange pene ord å si om Woodward. Nå er det lett å avfeie dette som sure oppgulp fra tre managere som alle har fått sparken av Woodward, men poenget er at misnøyen var der allerede før de fikk avskjed på grått papir, og som United-supporter er det urovekkende å høre.

Gary Neville uttalte for en tid tilbake at han lurte på hvem i Manchester United som egentlig bestemmer når det gjelder spillerkjøp? Neville påstod at han visste nøyaktig hvem som avgjør spillerkjøp i samtlige alle andre Premier League-klubber, men når det gjaldt United hadde han ikke peiling! Uansett; Ole Gunnar Solskjær ønsket å ha alle spillerkjøp på plass før laget dro til Australia og Asia, men slik gikk det ikke.

NRKs Thore Haugstad skrev i juli en kommentar om Uniteds rot og bom på overgangsmarkedet de siste årene med mange feilslåtte spillerkjøp. Haugstad beskrev overgangsvinduet i fjor sommer som spesielt dysfunksjonelt. Klubbens ansatte i avdelingen for videoanalyse mente at United burde kjøpe midtbanespiller Fred. Manager Mourinho derimot mente at United trengte en midtstopper og ønsket Tottenhams Toby Alderweireld eller Leicesters Harry Maguire. Tidligere United-stopper Henning Berg uttalte til TV 2 at Maguire var «akkurat den stoppertypen United trengte». Ed Woodward, en mann med «zero fotballforståelse», ifølge Louis van Gaal, var imidlertid av den oppfatning at 29-årige Alderweireld var for gammel og at Maguire ikke var noe bedre enn midtstopperne som United hadde fra før. Prisen United må betale for den vurderingen, hvis Maguire nå skulle bli United-spiller (ingen overgang per 22. juli), er at Leicester har skrudd opp spillerens verdi 10-15 millioner pund siden i fjor sommer.

Vi har i disse spalter tidligere skrevet om det skrikende behovet for en sportsdirektør i Manchester United. Sir Alex Ferguson bestemte alt, absolutt alt, og det samme gjorde Sir Matt Busby. Det fungerte fint, bedre enn fint forresten, men med tiden ble det en anakronistisk måte å styre en klubb på. Ja, Sir Alex sa sågar i et intervju med United-Supporteren for noen år tilbake at han trodde han ville bli klubbens siste manager på den måten der han hadde en finger med i spillet uansett hva det gjaldt. Derfor var det heller ikke uventet at Fergusons etterfølgere Moyes, Van Gaal og Mourinho ikke fikk samme makt, men likevel blir det feil når manageren blir overkjørt av en finansmann.

Og apropos midtstopperjakt: Påstanden om at United kunne fått Ajax’ Matthijs de Ligt på billigsalg i fjor sommer, men takket nei fordi han hadde anlegg for å bli tykk, er til å gråte blod over. Visstnok hadde den globale sjefsspeider Marcel Bout, som ble ansatt av Van Gaal, sett at Matthijs’ far var tykk og mente at sønnen dermed også hadde anlegg for å bli overvektig (!). Det 19-årige stoppertalentet skrev i sommer under for Juventus for 75 millioner euro … Som Rene Meulensteen sier i sin spalte et annet sted i bladet: «Hvis du virkelig vil, så finner du noe galt med alle fotballspillere.»

Alle managere gjør bomkjøp på transferfronten, også Sir Alex (Milne, Bebe, Taibi, Kleberson; det er noen å ta av), men antall bomkjøp etter Fergusons avgang i 2013 er på grensen til pinlig. Listen er lang og vi snakker om dyre, virkelig dyre spillere. Di Maria, Schneiderlin, Depay, for å nevne noen, pluss Sanchez. «Det kommer til å gå kaldt nedover ryggen hos motstanderlaget når de ser Schweinsteiger på lagoppstillingen». Joda, Woodward har rett i at Schweinsteiger var en flott fotballspiller. Det er bare det at han hadde fylt 31 år da han kom til United, var utvilsomt på hell og fikk da også kun 22+13 kamper.

Strukturen som Moyes, Van Gaal og Mourinho jobbet under var feil. United trenger en sportsdirektør som kan sette en klar sportslig strategi og som sammen med speidere og manager identifiserer aktuelle spillere, og ikke minst være sentral i prosessen med å signere spillere. Manchester City, Liverpool og Arsenal er blant klubbene som kjører den modellen. På vårparten var signalene fra United at en sportsdirektør på Old Trafford var nær forestående, men per ultimo juli venter vi fortsatt.

Håpet er at en sportsdirektør snart er på plass på Old Trafford, men inntil det skjer bør makten ved spillerrekrutteringer tilfalle personen som er manager for Manchester United, i dette tilfellet Ole Gunnar Solskjær. Selvsagt bør han ha et støtteapparat rundt seg; trenerteam, analyse, rekruttering og speideravdeling som han kan rådføre seg med, men det bør være manageren og ikke den administrative toppsjefen som har det avgjørende ordet. Til syvende og sist handler det om tillit. Manageren er ansatt av styret for lede Manchester Uniteds A-lag og dermed bør også manageren få handlefrihet, selvsagt innenfor økonomiske rammer og budsjett, til å gjøre de justeringer som trengs i en spillertropp. Styret og Woodward bør stole på Solskjærs dømmekraft. Det er han som er sjefen nå.

Til sist er det bare å ønske alle Manchester United-supportere en sesong med mye jubel og glede. Det er med dempet optimisme vi tar fatt på 2019/20.
Lykke til!