Mens butikken går så det griner…

En ekspansiv vekst i de kommersielle inntektene. Økte tv-inntekter som et resultat av Uniteds comeback i Champions League. Et driftsresultat som viser en forbedring på over 70 prosent

Kan miste 30 millioner pund

Legg til at gjelden har blitt redusert med 9,2 prosent og at klubben gjorde et smart strategisk grep ved igjen å ta eierskap over drakt- og effektsalg på verdensbasis, og du har hovedessensen i budskapet Manchester United ønsket å få frem i ettermiddag.

Det ble omtrent akkurat som forventet da Ed Woodward presenterte resultatene for tredje kvartal.

Men managersituasjonen og de sportslige ambisjonene for neste sesong ble ikke nevnt med ett eneste ord.

Det var også akkurat som forventet. For samtalen med investorer for forretningsforbindelsene er definitivt ikke rette fora for å slippe en eventuell nyhet om et managerskifte. 

Vi som supportere er imidlertid akkurat like rådville.  Vi aner ikke hvem som sitter på managerbenken når Premier League tar til igjen i august.

Kanskje gjør ikke ledelsen i klubben det heller.

Kanskje gjør de det.

Uansett bidrar ikke de endeløse spekulasjonene til at United-ledelsen akkurat nå fremstår veldig tillitsvekkende på den sportslige biten.

Og det er nesten litt påfallende å tenke på at en klubb som er så innovativ og dyktig på markedssiden, virker å opptre så famlende og usikkert på det området Manchester United først og fremst handler om.

Nemlig fotball.

Bosman-dommens motpol

Ed Woodward likte åpenbart ikke å snakke om det, men innrømmet det likevel; at dersom United må ta til takke med Europa League i stedetfor Champions League den kommende sesongen, vil det føre til inntektstap i størrelsesorden 30 millioner pund.

Og det er trolig et minimum. 

Woodward var imidlertid kjapp med å påpeke at den nye tv-avtalen for Premier League som trår i kraft i høst, vil medføre en inntektsøkning på 40 prosent bare fra rettighetshaverne i Storbritannia, Sky Sports og BT Sport.

Men her ligger også noe av problemet for klubben. Det er nemlig ikke bare United som vil nyte godt av denne avtalen.

Da Manchester United vant Premier League i Sir Alex Fergusons avskjedssesong tjente klubben ca 60 millioner pund på salg av tv-rettighetene.

Allerede sesongen etter ble det beløpet forbigått av Cardiff som i sesongen 2013/14 tjente 62 millioner pund.

Og fordi som ikke husker det, Cardiff endte sist i Premier League. Slike utslag kommer når det introduseres nye tv-avtaler.

Men der United hadde et betydelig økonomisk forsprang på de aller fleste av sine konkurrenter vil, dette forspranget bli adskillig mindre om United ikke spiller Champions League-fotball.

En rekke av klubbene som tidligere måtte selge sine beste spillere til rivaler i Premier League, vil nå få økonomiske muskler til å holde på spillerne.

Slik sett har Premier League-klubbene, gjennom de stadig forbedrete tv-avtalene, fått sin motpol til Bosman-dommen. Klubbene har fått mer makt og det blir vanskeligere og vanskeligere å rekruttere toppspillere internt i England.

Det er derfor ikke tilfeldig at det store flertallet av spillerne United har hentet under Louis van Gaals ledelse har blitt hentet fra utlandet.

Marcos Rojo, Memphis Depay, Anthony Martial, Daley Blind, Sergio Romero, Ander Herrera, Bastian Schweinsteiger og Matteo Darmian kom alle fra kontinentet.

Det gjorde Angel Di Maria også. Og han dro tilbake dit etter én sesong i rødt.

Luke Shaw og Morgan Schneiderlin er unntakene, men de kostet også dyrt. Shaw ble verdens dyreste tenåring og Schneiderlin kom med en prislapp på rundt 25 millioner pund.

Kan tjene én milliard selv ved nedrykk

Utviklingen av tv-avtalene for Premier League har vært vanvittig siden starten i 1992.

I perioden 1992-97 var de totale tv-inntektene på 50, 7 millioner pund per år, eller i overkant av to millioner pund per klubb.

I den neste avtaleperioden 2016-2019 vil de samlede inntektene ligge på nesten ni milliarder pund, utenlandske tv-avtaler med Premier League inkludert. Det betyr at laget som krones som Premier League-vinnere i mai 2017 trolig vil motta rundt 150 millioner pund.

Det interessante er imidlertid at laget som ender på jumboplass trolig vil innkassere nærmere 100 millioner pund.

Og det gjør at Premier League-klubbene som tidligere ikke kunne takke nei når de største klubbene banket på døren med sjekkheftet i hånden, nå vil få en økonomisk frihet til å gjøre nettopp det.

Everton takket nei til Chelseas bud på John Stones som angivelig skal ha lagt på nærmere 50 millioner pund. Hvorfor? Fordi klubben hadde råd til det. Det hadde neppe skjedd et par seonger i forveien.

Det finnes mange lignende eksempler. Engelske spillere vil bli stadig dyrere og vanseligere å hente. Premier League-klubbene kan skape en inflasjon på eget marked og derfor ser de fleste klubbene til utlandet for å hente sine forsterkninger.

Så om Uniteds sportslige resultater uteblir denne sesongen, les: topp fire, så kan United pynte på regnskapet med den nye tv-avtalen.

Men når alle de andre Premier League-klubbene får utdelt de samme fargestiftene og tegnearket, kan de pynte like mye. 

Premier League styrker seg først og fremst samlet i forhold til utlandet, og skal du hente en ekstra gevinst i forhold til konkurrentene på hjemmebane, må det skje i Europa.

Uniteds adidas-avtale er låst i ytterligere ni sesonger, Chevrolet-avtalen i nye fem.

Avtalene er solide, men bare tiden vil vise om de er så geniale som vi først trodde.

Ettersom United har lovet at navnerettighetene til Old Trafford aldri vil bli lagt ut for salg, gjenstår det nå for Uniteds del bare et fullverdig alternativ til å bøte på bortfallet av inntekter fra Champions League (foruten spillersalg naturligvis). Salg av enda flere regionale sponsoravtaler.

Men det er et marked der United allerede er suverent størst i verden og det blir ikke lett uten utstillingsvinduet Champions League.

Ed Woodward kom forresten med to interessante kuriositeter fredag ettermiddag.

Dersom United ikke skulle kvalifisere seg for Champions League to år på rad, vil den årlige avtalesummen fra adidas bli redusert med 30 prosent. Det var gammelt nytt, men det nye, og hittil ukjente, er at bortfallet av 22,5 millioner pund vil bli spredt utover hele den resterende avtaleperioden. I så måte blir den økonomiske smellen for United langt mindre enn fryktet.

Den andre kuriositeten er at sponsoravtalen med Chevrolet-avtalen kan sies opp av den amerikanske bilgiganten om United rykker ned.

Men som Ed Woodward så treffende sa det: Den klausulen holder oss ikke våken om nettene