Fem ting vi lærte av Superliga-kaoset

1. Eierne har vist sinne sanne farger

Og i Glazers tilfelle er det grønnfargen til dollarsedlene, ikke rødt og hvitt.

På søndag ble fotballens kalde krig skutt i gang.

På mandag hadde partene avfyrt hvert sin atomvåpen. På den ene raketten satt Aleksander Ceferin. På den andre kjempet Florentino Pérez, Andrea Agnelli og Joel Glazer om plassen.

På tirsdag stupte «slangenes» stridshode i havet.

Den mektige trioen gjorde det de kunne for å padle seg i land på en flåte av tynne unnskyldninger.

Fotballfansen lot seg ikke overbevise, og det var ingen tilgivelse å få da eierne kom til land.

Eierne i superklubbene har med sine handlinger vist at penger er viktigere enn supportere. Det kommer ikke fansen til å glemme.

Fra et utelukkende finansielt og kommersielt synspunkt er det ikke vanskelig å forstå hvorfor Glazer-familien tenkte som de gjorde.

Problemet er at de ikke skjønte at det aldri ville la seg gjennomføre.

Når alt handler om penger er det ingenting som er viktigere for Manchester United enn at laget kvalifiserer seg til Champions League.

Garantert deltakelse i en kontinental turnering de neste 23 årene med alle de største klubbene i Europa er derfor en no-brainer – når du ser fotball med Excel-briller.

Klubbens dilemma var om Superligaen var verdt mer enn forholdet til fansen.

Det spørsmålet var det Joel Glazer som tok stilling til. Ikke Ole Gunnar Solskjær eller Sir Alex Ferguson.

Solskjær visste ingenting da han fikk spørsmål om Superligaen på søndag, Ferguson uttrykte umiddelbart sin bekymring, ingenting ble sagt om saken i klubbens møte med fansen fredagen i forveien, og da annonseringen kom, valgte United å «gjemme» den bort på sin egen nettside uten å dele den i sosiale medier.

Den amerikanske forretningsfamilien hadde nok blitt fortalt hvilke opptøyer som ventet når de prostituerte klubbens prinsipper foran hele verden.

Men de forsto neppe at fansen var i stand til å velte hele Superligaen.

Joel Glazer forsøkte å beklage, men ga supporterne i stedet en bekreftelse svart på hvitt at han etter 16 år som klubbeier fortsatt ikke forstår dem.

Glazer-familien har ikke vært under større press siden David Beckham plukket opp et «Green&Gold»-skjerf på Old Trafford i 2010.

På torsdag viste sinte United-supportere at de mener alvor.

2. Fotballen tilhører fansen

Symbolikken var sterk da en mørkkledd supportergjeng med solbriller, munnbind og «Glazers out»-bannere tok seg inn på Aon Training Complex torsdag formiddag.

Manchester United har nok lært hvilken makt fansen har…

…og at de må bygge høyere gjerder rundt Carrington hvis Solskjær skal få lede treningene uten ubudne gjester i fremtiden.

United.no blir fortalt at Solskjær håndterte konfrontasjonen på treningsfeltet på en rolig og pragmatisk måte. Det var ingen dramatikk, i motsetning til enkelte gjenfortellinger på sosiale medier.

Alle ville nok ikke gått så langt som å bryte seg inn på Carrington, og godt er det, men at Superliga-kaoset har vekket noe i fansen er det ingen tvil om.

De fleste har kjent på både sinne, skuffelse, oppgitthet, bekymring – og til slutt lettelse og lidenskap.

At Manchester United kanskje betyr mer for én enn man skulle tro er det nok noen som har merket på kroppen.

Grådighetskulturen har rådet i fotballen i mange år. Men Superligaen var en idé som plutselig ble veldig ekte. Det var ikke en prosjektskisse som kunne bli en realitet i 2024. Det skjedde nå – og kom som en knyttneve i trynet på oss.

Fansen reagerte, mobiliserte og sendte atomrakettene i havet med sprettert og stein.

Fotballpyramiden står støtt. I alle fall inntil videre.

3. Woodward kan være den første steinen som faller i et Glazer-ras

Ed Woodward satte alt på svart. Og tapte.

Ifølge briefinger gitt til de engelske mediene sa Woodward opp jobben fordi han ikke kunne støtte eierens Superliga-planer, men den administrerende direktøren har vært lojal til Glazer helt siden oppkjøpet i 2005 og visste at det ikke var noen vei tilbake for ham til Old Trafford.

Spørsmålet er om Woodward kan være den første brikken som faller i Glazers «American Army» på Drømmenes Teater.

– Woodward var stammen på treet. Nå må vi gå for rota, sa Gary Neville.

Enn så lenge blir det bare spekulasjoner.

Men Woodward var en viktig brikke for Glazer.

Nå skal de igjen få merke United-fansens motstand. Og undervurder ikke effekten av at de ikke fikk det som de ville med Superligaen.

4. Noen kom godt ut av dette

Se for deg hvordan det har vært å være United-spiller de siste dagene.

Du slår Burnley 3-1, en seier som langt på vei betyr at den harde kampen om å sikre en Champions League-plass er i boks.

Etterpå får du vite at Manchester United verken skal spille i Champions League eller Premier League neste sesong. Og at du kanskje har spilt din siste landskamp i karrieren.

Reaksjonene i garderoben skal ha vært kraftige.

På sosiale medier ga Bruno Fernandes, Luke Shaw og Marcus Rashford uttrykk for hvilken side de sto på, mens Harry Maguire skal ha konfrontert Woodward med spillergruppas fordømmelse av prosjektet.

Det vet fansen å sette pris på, og for enkelte spillere har nok engasjementet gitt dem større respekt i supportermiljøene.

Solskjær synes nok det var helt greit at han ikke møtte mediene underveis, men får garantert noen tøffe spørsmål om alt annet enn Leeds-kampen på fredagens pressekonferanse.

5. Krigen er ikke over

Hvis det var et håpløst forsøk å kuppe fotballen med Superligaen, er det like naivt å tro at de ikke kommer til å prøve igjen.

Slaget er vunnet, men krigen fortsetter.

Florentino Pérez og hans allierte har på ingen måte gitt opp drømmen om en superturnering med store stjerner, korte kamper og dyre TV-rettigheter.

Krefter er allerede i sving for å hindre nye kuppforsøk fra mektige eiere.

Ved neste krigserklæring står fansen klare i skyttergravene.

Med større sprettert og flere steiner.