– «Safe standing» vil bedre sikkerheten for fansen

Duncan Drasdo har vært med i Manchester United Supporters Trust (MUST) siden oppstarten i 1998 under navnet Shareholders United. Han har ledet MUST siden Glazer-familien kjøpte klubben i 2005. Med sine over 200.000 medlemmer er MUST blitt en av Englands mest markante supportergrupperinger under Drasdos ledelse.

Denne sesongen vil Drasdo skrive eksklusivt for united.nos lesere.

Vil løfte atmosfæren på Old Trafford betydelig

Av: Duncan Drasdo
Oversatt av: Bjarte Valen

Jeg vet at mange av dere i Skandinavia har fulgt debatten her i Storbritannia om «safe standing» på Premier League-arenaene.

I over 20 år har vi lobbyert og jobbet hardt sammen med andre supportergrupperinger for å overbevise Premier League-klubbene om at de bør stemme ja til å realisere «safe standing».

Selv om det fremdeles er et stykke frem til det kan bli en realitet, har vi nå grunn til å være optimistiske.

United fortjener ros

Klubbens ledere, med Ed Woodward og Richard Arnold i spissen, er positive til planene. United er en av få klubber som offentlig har gitt sin støtte til «safe standing», mye takket være vår utrettelige lobbyvirksomhet.

Derfor fortjener Manchester United ros.

Vi har også jobbet aktivt opp mot de politiske partiene og deres politikere, og i juni fikk vi gjennomslaget vi har ventet tålmodige på da Labour annonserte at partiet vil endre sitt partiprogram.

Labour støtter nå planene om «safe standing». Labours kursendring tvang frem en reaksjon fra regjeringspartiet Conservatives som nå har gitt grønt lys for at det skal utarbeides en uavhengig rapport om «safe standing».

Utviklingen går utvilsomt i riktig retning, men det vil fremdeles ta tid før du og jeg kan stå lovlig ved siden av hverandre gjennom en hel United-kamp på Old Trafford.

Hvorfor er «safe standing» så viktig?

Vi er sikre på at det vil bedre atmosfæren, både på Old Trafford og andre Premier League-arenaer, og gi en mye bedre kampopplevelse for supporterne.

«Safe standing» vil også forbedre sikkerheten for supporterne. Og for den fansen som fremdeles ønsker å sitte, vil kampopp­levelsen også bli bedre ettersom de da slipper å ha fans stående foran seg siden «safe standing» vil være avgrenset til en bestemt tribunedel der alle står.

Da Stretford End ble utvidet på begynnelsen av 2000-tallet, måtte de av oss som hadde sesongkort der flytte og mange av oss valgte Scoreboard End (East Stand).

Da Stretford End nærmet seg ferdigstillelse inviterte Peter Kenyon, som da var Uniteds administrative sjef, flere av oss til å se den nye toppdelen av Stretford End. Han proklamerte stolt at dette skulle bli den nye syngeseksjonen, men vi så umiddelbart problemer. Den øverste delen av Stretford End var bratt og ikke egnet for supportere som ønsket å stå.

Derfor foreslo vi at det ble satt inn rekkverk på hver tribunerad som ville gjøre det både komfortabelt, og ikke minst, trygt å stå.

Ignorerte uavhengig rapport

Vårt arbeid gjorde at det ble utarbeidet en grundig rapport fra sikkerhetsavdelingen i bydelen Trafford.

De hyret inn et uavhengig konsulentselskap som intervjuet en rekke fans, inkludert meg og flere av medlemmene i Shareholders United som organisasjonen vår het den gangen (Shareholders United var forløperen til MUST, red. anm).  Dette var lenge før teknologien ble tatt i bruk i Tyskland, og jeg tror mange tyske fotballfans er takknemlige for idéen vi hadde, for den var faktisk med å bane vei for «safe standing» i Bundesliga.

Overraskelsen var stor da konsultentfirmaet støttet vårt syn, men det irriterte åpenbart både United som klubb og de lokale styresmaktene fordi rapporten fra konsulentfirmaet ble aldri publisert.

Etter vår mening var dette et angrep på vår fankultur og ikke minst atmosfæren på Old Trafford. Dessverre har ettertiden vist at vi hadde rett.

Andre supportergrupperinger støtte på samme motvilje som det vi gjorde. Det styresmaktene derimot ikke hadde regnet med, var at fansen ikke ville gi slipp på ønsket om å stå og mange steder er det helt vanlig i dag, særlig blant bortefansen.

I Tyskland så man at dette kunne bli en smart løsning.

Når det spilles Champions League eller Europa League må klubbene følge UEFAs regelverk og utelukkende tilby sitteplasser. Til kampene i Bundesliga kan de spesialtilpassede setene enkelt slås sammen, ikke ta ekstra plass og fansen kan stå trygt bak rekkverkene.

Det er sikkert mange som da lurer på hvorfor man lyktes med å få innført «safe standing» nettopp i Tyskland. Det er ingen tilfeldighet at det skjedde først her siden eierskapsmodellen i tyske klubber, 50 + 1-regelen, favoriserer fansen.

Klubbene lytter til hva fansen ønsker og det er akkurat det vi ønsker å få til i et langsiktig perspektiv i vår klubb, nemlig at en betydelig del av aksjene i Manchester United eies av nettopp supporterne.

Selv om MUST og IMUSA (Independent Man­chester United Supporters Association, som nå er nedlagt), har vært pådrivere i en årrekke nasjonalt, ble idéen om «safe standing» unnfanget av Manchester City-supporteren Phil Gatenby.

Han ønsket en egen ståtribune på Eastlands, som vi nå kjenner som Etihad, og ordet «safe» i «safe standing» er en forkortelse som har sitt opphav i kampanjen «Standing Areas for Eastlands».

Phils idé var glimrende og i starten møtte vi ham jevnlig sammen med supportergrupperinger fra andre klubber i Nord-England og formannen i Football Supporters Federation (FSF). Vi var optimister den gangen også, men det skulle altså ta 20 år før vi skulle få gjenomslag politisk og vi har måttet tåle mange skuffelser på veien.

Neivel, herr statsråd

Det er rundt ti år siden møtte vi sportsminister Gerry Sutcliffe, som for øvrig er Manchester United-fan. Han var veldig begeistret for idéene våre, konkluderte med at dette burde gjennomføres, for så å snu til det stikk motsatte etter å ha snakket med rådgiverne i regjerings­apparatet.

Det viser hvor vanskelig og kronglete veien har vært for å overbevise politikerne om at «safe standing» er det beste for alle parter. 

De senere årene har flere supportergrupperinger sluttet seg til arbeidet med «safe standing». Det har vært viktig for å nå gjennom til toppen. I et møte med sjefen for Premier League, Richard Scudamore, utfordret jeg ham direkte til å spørre sportsministeren om tillatelse på vegne av Premier League-klubber til å installere den nye typen seter og rekkverk som benyttes på «safe standing».

Først var han noe avvisende, men sa at dersom dette var et ønske fra klubbene selv så ville han gjøre det. Vi tok naturligvis kontakt med Manchester United og supporterklubber av andre lag kontaktet sine Premier League-klubber. Det ledet til debatter og diskusjoner, som fremdeles pågår, mens vi tidligere hadde blitt møtt med en konsekvent motvilje.

MUST utviklet også hjemmesiden «Vote football», som i all hovedsak er en hjemmeside for fans som er bosatt i UK og ønsker å skrive direkte til sine egne lokale politikere og dermed påvirke dem. Vi har kjørt lignende kampanjer før foran parlamentsvalg og det har vist seg å være veldig effektivt. Budskapet vårt har definitivt nådd frem til politikerne. «Safe standing» er noe som de færreste av parlamentspolitikerne hadde hørt om tidligere. Nå vet alle hva det er og temaet har blitt gjenstand for debatter i parlamentet.

Det som nå er interessant er den nylige utviklingen i saken. Labour har endret sitt syn og sier ja til «safe standing».

De konservative er på gli og dette viser at det nytter med lobbyering og press på politikerne.

Dagens sportsminister, Tracy Crouch, er ikke blant tilhengerne av «safe standing» og hun sa tidligere i sommer at hun ikke så noen grunn til å endre regelverket. Nå har hun altså gått med på at det skal utarbeides en rapport.

Det vil imidlertid skje først etter rettssaken mot David Duckenfield, politisjefen som hadde ansvaret for sikkerheten under semifinalen i FA-cupen mellom Liverpool og Sheffield Wednesday på Hillborough i 1989. Dette har, forståelig nok, vært et meget følsomt og sensitivt tema, men jeg tror de fleste innser at Hillborough-tragedien skjedde fordi altfor mange supportere ble sluppet inn på stadion og ikke fordi fansen stod.

Også supportergruppen «Spirit of Shankly» støtter planene om «safe standing» og det har vært svært viktig for oss å ha flertallet av Liverpool-supporterne på lag. Vi er rivaler på banen, men forent i denne saken.

Vi ønsker innflytelse på rapporten

Det faktum at regjeringen har gått med på å få utarbeidet en rapport markerer utvilsomt et gjennomslag i vår kamp.

Om rapporten blir utarbeidet av en uavhengig institusjon, slik intensjonen og løftene tilsier, er det vanskelig å tenke seg til at konklusjonen kan bli en annen enn at «safe standing» vil bli innført.

Men et gjennomslag betyr ikke at kampen er vunnet. Vi jobber nå aktivt for å få innflytelse på rapporten som regjeringen har bedt om. Hvem skal utføre undersøkelsene? Hvem skal de intervjue? Hvilke spørsmål vil de stille? Vi vil forsikre oss om at de rette folkene blir hørt.

Det er ikke lenge siden West Bromwich fikk avslag på sin søknad om «safe standing», selv om klubben hadde fått positive signaler fra myndighetene.

Om klubben velger å gå rettens vei for å prøve avslaget rent juridisk, vil vi støtte dem 100 prosent.

Ledelsen i Manchester United er positiv, men vi skulle gjerne sett at klubben gjorde enda mer.

Premier League-klubber må i dag utelukkende ha sitteplasser, men et «rail seat», som er setetypen man får ved «safe standing», er da også vitterlig et sete. Vi skulle gjerne sett United installere for eksempel ti rader med dem på Old Trafford og dermed utfordret de lokale styresmaktene for å se hvordan makthaverne ville reagert.

Ed Woodward har snakket varmt om planene på et møte for fansen, og vi har tatt ledelsen i United med oss på arenaer i Tyskland og vist dem hvordan teknologien fungerer i praksis. Richard Arnold har også besøkt Celtic for å se hvordan man har løst «safe standing» på Parkhead. Også i Norge er det blitt meg fortalt at et par klubber med stort hell har innført «safe standing».

Tjener på å spille på lag med fansen

Ledelsen i United spiller utilsomt på lag med oss i kampen om å få innført «safe standing» og er pådrivere overfor de andre klubbene i Premier League.

Problemene vi støter på ligger hos andre klubber.

Richard Arnold fortalte meg en gang at det ikke var uvanlig at representanter for 14-15 klubber kunne uttrykke seg positivt om en gitt endring, men da det kom til stykket var det gjerne bare tre eller fire som stemte i tråd med de de antydet på forhånd.

Klokt nok sa han ikke hvilke klubber det var snakk om, men det viser utfordringene vi møter jevnlig.

Det er også en annen grunn til at United har mye å tjene på å lytte til fansen.

I dag er det tv-inntekter og sponsorer som er Uniteds største inntektskilde. Kampdager på Old Trafford betyr, rent økonomisk, mindre og mindre og klubben kan derfor tjene på god PR og komme fansen i møte på flere områder.

Det passer naturligvis oss veldig bra for vi ønsker et godt forhold til Manchester United og klubben ønsker et godt forhold til oss.

Det er vanskelig å gi et konkret tidsperspektiv på når vi kan forvente å se «safe standing» på Old Trafford og andre Premier League-arenaer. I teorien kan det skje allerede fra starten av 2019/20-sesongen, men realistisk sett er det for tidlig.

Vi merker imidlertid viktige endringer. Fans som tidligere ikke hadde tro på «safe standing» har snudd. Det samme har mange politikere, og det viser at vår årelange kamp sammen med andre supportergrupperinger forhåpentligvis snart krones med seier.

Som slagordet «safe standing» tilsier er det først og fremst tryggere enn dagens regelverk.

Det er to spørsmål som politikerne bør stille seg selv før en eventuell avstemning om «safe standing».

«Hva er det egentlig å tape på en bedre atmosfære på Premier League-arenaene og samtidig forbedre sikkerheten for fansen»?

Svaret gir seg selv.

Ingenting!