– Det er klart det nytter med press

Duncan Drasdo har vært med i Manchester United Supporters Trust (MUST) siden oppstarten i 1998 under navnet Shareholders United. Han har ledet MUST siden Glazer-familien kjøpte klubben i 2005. Med sine over 200.000 medlemmer er MUST blitt en av Englands mest markante supportergrupperinger under Drasdos ledelse.

Han skriver fast for Supporterklubben i medlemsmagasinet United-Supporteren.

Det er klart det nytter med press

Av: Duncan Drasdo, oversatt av Bjarte Valen

Dialogen mellom klubbledelsen i United og supporterne er god og konstruktiv. Slik har det imidlertid ikke alltid vært.

Selv om Glazer-familiens eierposisjon forlengst har blitt uangripelig, blir samarbeidet mellom Manchester United og MUST stadig bedre.

Det er seks år siden Glazer-familien sikret seg den avgjørende seieren siden overtakelsen av klubben ved å ta United på New York-børsen. Men selv om supporterne tapte akkurat det slaget, har vi vunnet mange viktige kamper siden 2012.

Fredag 10. august kunne Manchester United ønske Leicester velkommen til Old Trafford til den første kampen i Premier League denne sesongen. Det ble en god kveld for United-fansen etter at Paul Pogba og Luke Shaw sørget for Uniteds mål i 2-1-seieren. Humøret blant United-fansen denne dagen var i alle fall adskillig bedre enn det tilfellet var nøyaktig seks år i forveien.

10. AUGUST 2012 VAR nemlig datoen da United gikk på børs. Det betød at ethvert realistisk forsøk på legge et finansielt press på Glazer til å selge klubben ikke lenger var realistisk.

Etter at Glazer-familien lyktes med å ta United på børsen i New York fikk de den handlefriheten de ikke tidligere hadde hatt. Nå kunne de selge kategori A-aksjene sine for å tjene penger, men ved å beholde kategori B-aksjene kunne de likevel kontrollere United, noe de gjør til fulle ettersom de råder over 97,1 prosent av stemmene i Manchester Uniteds moderselskap Manchester United PLC.

Etter at vi protesterte mot både oppkjøpet og eierskapet til Glazer-familien, særlig gjennom den vellykkede «Green and Gold»-kampanjen, var ikke forholdet mellom den øverste ledelsen i klubben og oss det aller beste. Likevel valgte klubben å komme med en utstrakt hånd til oss, fordi de skjønte at det ikke ville svare seg over tid å ha misfornøyde fans.

Ti dager etter at United gikk på børs i 2012, startet Sir Alex Fergusons mannskap den nye sesongen med å tape 0-1 borte bot Everton, takket være en scoring av Marouane Fellaini.

Den sesongen skulle vise seg å bli den siste med Ferguson som United-manager og heldigvis fikk han en perfekt avskjedsgave da United vant klubbens 20 ligatittel. Det virker kanskje ikke så lenge siden, men mange ting har skjedd siden United sist vant ligaen for litt over fem år siden.

Nå er det José Mourinho som forsøker å ta United tilbake til toppen av engelsk fotball, noe hverken David Moyes eller Louis van Gaal maktet før ham. Mens vi venter tålmodig på at United skal være en realistisk utfordrer i kampen om ligagullet, har vi sikret mange betydelige seirer utenfor banen på vegne av supporterne.

ED WOODWARD HAR BLITT kritisert for Uniteds aktivitet på overgangsmarkedet, eller kanskje vi skal si mangel på sådan i løpet av den sommeren vi akkurat har lagt bak oss.

Likevel er det ingen tvil om at Woodward har hatt stor suksess med den finansielle delen av jobben og han hadde ikke vært lenge i stillingen som Uniteds øverste administrative sjef før han innså at klubben ikke ville tjene på å distansere seg fra fansen.

Han ønsket å snakke med oss og etablerte kontakt mellom den øverste klubbledelsen og MUST. Vi ønsket heller ikke å være i konstant konflikt med eierne, og satte pris på Woodwards initiativ.

Woodwards mål var klart.

United ønsket ikke lenger å bli forbundet med den negative oppmerksomheten som kom i kjølvannet av oppkjøpet, børslanseringen og «Green and Gold»-kampanjen.

Like etter det første møtet med Woodward snakket jeg med noen i klubbledelsen som fortalte at Woodward var blitt veldig positivt overrasket over vår positive holdning til en dialog. I starten ble vi enige om å holde fire møter per år mellom klubbledelsen og MUST, og selv om det senere har blitt redusert til to, lykkes vi fremdeles med å legge frem viktige saker som angår supporterne for klubbledelsen.

NÅ ER DET RICHARD Arnold som møter oss på vegne av United og vi har en veldig god dialog om temaer som blant annet «safe standing» (som jeg skrev om i min forrige spalte), billettpriser, og et eget prissystem for unge United-fans som vi ønsker å få innført for å ta vare på morgendagens United-fans.

Maksprisen på 30 pund per billett på bortekamper i Premier League er en annen sak MUST har gått i bresjen for sammen med flere andre supportergrupperinger, og vi vant frem.

I denne utgaven av United-Supporteren har redaksjonen en større sak på klubbstrukturen og viser selskapene som Glazer-familien benytter for å kontrollene sitt eierskap i United. Det er fremdeles viktig å ha et våkent øye med hva eierne gjør, men heldigvis har de innsett at det er vanskelig å skape positivitet rundt merkevaren Manchester United om ikke kommunikasjonen med fansen er god.

Jeg tror de fleste vil huske «Green and Gold»-kampanjen og særlig da David Beckham plukket opp et skjerf fra gresset på Old Trafford etter at United hadde slått AC Milan 4-0 i Champions League våren 2010.

Den dagen var det representanter fra draktsponsoren AIG i direktørboksen til Glazer på Old Trafford, og jeg har blitt fortalt at Uniteds eiere ble vettskremt da de innså hvilken negativ publisitet det kunne skape for dem og sponsorene. Det var i realiteten som om kundene, eller supporterne, tok kontrollen over merkevaren Manchester United.

Glazer-familien innså at de måtte håndtere den delikate situasjonen som oppstod og jeg tror det er en av de viktigste årsakene til at vi ikke har hatt en eneste prisøkning på vanlige billetter på Old Trafford siden 2010.

For United, med sine enorme kommersielle inntekter, er det uansett en liten pris å betale når man ofrer deler av de potensielle billettinntektene og heller satser på å ha fornøyde fans.

MANCHESTER UNITED ØNSKER Å få flere fans til å bli betalende kunder. Vi vet det fordi det har stått i årsmeldingen til klubben flere ganger.

Det er ikke vanskelig å forstå filosofien bak den målsettingen. Om United har flere hundre millioner supportere, eller følgere som klubben selv ofte kaller dem, over hele verden, er det et enormt kundepotensial.

Som en supporter med sesongkort på Old Trafford skulle jeg imidlertid gjerne ønske at United reverserte den målsettingen og i stedet fokuserte på hvordan «kundene» kunne bli fans.

Det siste jeg ønsker er å føle at jeg er en kunde av klubben, og jeg tror mange føler det likedan.

Jeg ønsker å føle at vi alle er en del av et fellesskap, der alle jobber sammen mot de samme målene. Det var denne tankegangen Sir Matt Busby innførte i Manchester United. Det var dette som skapte familien Manchester United. Det er dette som ER Manchester United.

Tanken på at noen eier din klubb, og bruker ditt forhold til klubben for å berike seg på deg, er virkelig ødeleggende for forholdet mellom fans og klubb, og jeg er sikker på at det har hatt en negativ innvirkning på atmosfæren på Old Trafford.

United har en enorm lojal tilhengerskare, også i Skandinavia, men lojalitet bør også gå begge veier.

Det ville vært et stort steg i riktig retning om fansen igjen kunne kjøpe aksjer i klubben som kunne gitt en viss reell innflytelse. Det er uansett en svært bekymringsfull utvikling om man ignorerer den lidenskapelige lojaliteten og i stedet ser på fans som kunder.

Derfor er det viktig at vi fremdeles er her for fansen og har muligheten til å ta opp ulike saker med klubben på vegne av supporterne.

Ledelsen i klubben lytter til oss, og selv om vi skulle ønsket at det ble fortgang i noen av sakene vi har tatt opp, ser vi at ledelsen i United gjør grep som tjener oss som supportere.

Det ferskeste eksempelet er billettprisene til bortekampen mot Valencia i Champions League. United hadde beregnet en makspris på 55 pund, men den spanske klubben offentliggjorde at bortebillettene til kampen ville koste 77 pund.

United økte dermed billettprisene til Valencia-fansen tilsvarende, og de ekstra 22 pundene som United får inn per billett fra Valencia-fansen går til å subsidiere United-fansens billetter i Spania.

Tidligere har vi rådet United til å gjøre dette grepet, blant annet mot Sevilla i Champions League sist sesong, for å vise den harde kjerne av United-fans, som praktisk talt reiser hvor som helst i verden for å følge klubben, at de verdsetter støtten.

Denne gangen gjorde United dette grepet uten at vi trengte å spørre dem.

Det viser at det nytter med dialog og det vitner om at det nytter med å utøve et visst press på klubben.

TILBAKE I 2005 DA Glazer-familien kjøpte klubben var den store motstanden mot de amerikanske eierne tuftet på den gjeldsbaserte oppkjøpsmodellen der eierne kunne ta penger ut av klubben fremfor å investere i den.

Personlig mener jeg at eierne ikke skal gjøre noen av delene. Klubbene bør være selvfinansierte og nøytrale på dette området.

City sin eiermodell, eller Chelsea sin for den slags skyld, er heller ikke en ideell modell, men vår er utvilsomt mye verre. Jeg tror faktisk at ingen annen klubb enn nettopp United kunne overlevd en slik overtakelse med den enorme finansielle byrden som ble tillagt klubben.

Den gangen opplevde vi en meget fiendtlig innstilling til eierne.

Noen boikottet United i en periode, andre har aldri kommet tilbake. Fansen ble splittet.

Noen så, feilaktig, på oss i MUST som en del av FC United, mens flere i FC United så på oss som forrædere som ikke fulgte med dem. Det var simpelthen ikke noen hyggelig situasjon å være i for noen av oss.

Nå har heldigvis tonen blitt bedre og samarbeidsklimaet er godt. Glazer-familien vil aldri vinne noen popularitetskonkurranse blant United-fansen, men deres fremste utfordring er nå å gjøre de rette grepene for å gjenskape United til et vinnerlag. Lite ville gledet United-fansen mer enn om det hadde skjedd.