– Alternativet til disse kan være langt verre

Duncan Drasdo har vært med i Manchester United Supporters Trust (MUST) siden oppstarten i 1998 under navnet Shareholders United. Han har ledet MUST siden Glazer-familien kjøpte klubben i 2005. Med sine over 200.000 medlemmer er MUST blitt en av Englands mest markante supportergrupperinger under Drasdos ledelse.

Han skriver fast for Supporterklubben i medlemsmagasinet United-Supporteren.

Av: Duncan Drasdo
Oversatt av: Bjarte Valen

Prisverdig motstand

Glazer-familien vil aldri bli populære eiere av Manchester United blant fansen. Den betydelige gjeldsbyrden den amerikanske eierfamilien påførte klubben i forbindelse med overtakelsen for over 13 år siden, hemmet utvilsomt United på overgangsmarkedet i flere år.

Ettersom Glazer-familien vil forbli upopulære eiere også i fremtiden, vil historier om potensielle nye eiere i utgangspunktet være positive nyheter. De ferske spekulasjonene om et saudiarabisk oppkjøp av United er imidlertid ikke det.

Selv om mange supportere føler at Glazer-familien har sveket dem, og nye eiere kan investere i klubben fremfor å ta ut penger slik dagens eiere har gjort har gjort, er det fremdeles en prisverdig motstand mot et saudi­arabisk eierskap av Manchester United.

– Var interesserte

I MUST har vi fått informasjon som kan tyde på at interessen fra Saudi-Arabia var reell, men det er samtidig vår klare oppfatning at Glazer-familien ikke vil selge alle United-aksjene i en omgang.

Det er langt mer sannsynlig at familien vil prøve å selge deler av klubben slik de har gjort tidligere. Lykkes de med en slik strategi vil familien sikre seg betydelige inntekter basert på dagens verdi av Manchester United.

Med et slikt grep vil Glazer-familien delvis gardere seg mot et eventuelt fall i prisen på Uniteds aksjer på sikt, men vil også beholde muligheten til å tjene enda mer om aksjeprisen faktisk går opp.

Å selge seg ned i klubben stykkevis og delt, vil også gi større inntekter enn om United blir solgt i sin helhet og om det skulle skje, vil det bare understreke hva som er Glazer-familiens intensjoner med eierskapet i United:

Å tjene mest mulig penger.

Jeg kan selvsagt ikke snakke på vegne av alle United-supportere, for det vil alltid være noen som sier de vil foretrekke pengene fremfor å ta stilling til etiske dilemmaer rundt eierskapet i klubben.

Det standpunktet har jeg imidlertid liten eller ingen respekt for.

Om fotballen betyr noe for deg, så bør moral og etikk også gjøre det. Det bør også bety noe for deg at du ikke er desperat etter å vinne for enhver pris, slik Sir Matt Busby så riktig påpekte.

Og kanskje enda viktigere, United trenger ikke investorer som skyter penger inn i klubben. Vi kan stolt slå fast at United står fjellstøtt på egne ben og kan konkurrere med hvilken som helst klubb i hele verden om klubben reinvesterer inntektene fremfor å bruke inntektene på gjeldshåndtering og et urimelig høyt aksjeutbytte.

Vi, som en samlet fangruppe, må ha noen grunnleggende verdier i bunn og følge moralske og etiske prinsipper.

Jeg ønsker ikke å benytte denne muligheten til å kritisere Manchester City, men det finnes City-fans som ikke liker det som skjedde med klubben deres under de nye eierne.

De føler de har mistet tilhørigheten og blitt distansert fra klubben. På overflaten vil de fleste City-fans naturligvis like det faktum at de er regjerende mester i Premier League, spiller en strålende fotball under Pep Guardiola og nylig slo United i byderbyet på Etihad.

Likevel er det en del som føler at den utviklingen klubben har hatt utenfor banen ikke er riktig, og de mange historiene om «Football Leaks» viser hvorfor de føler at de mangler fellesskapsfølelsen som var der før.

– Et regime vi ikke ønsker

Fotballfans ønsker å snakke om «oss» når de snakker om laget sitt. At alle tar del i opp- og nedturer, men at du i bunn og grunn har en fellesskapsfølelse som knytter supporterne sammen.

Situasjonen med Saudi-Arabia er helt spesiell med journalistdrapet som har fått mye medieomtale og som sjokkerte en hel verden.

Jeg er glad for at det store flertallet av fansen reagerer sterkt på drapet på Jamal Khashoggi. Mitt klare inntrykk er at United-fansen er veldig bevisste på hva det vil innebære om United hadde havnet i saudiarabiske hender og mange ønsker ikke at klubben vår skal assosieres med et slikt regime.

Jeg har hørt enkelte hevde at vi som er kritiske, både til dagens eiere og mulige saudiarabiske fremtidige eiere, forherliger fortiden og ikke evner å henge med i tiden.

Men vi kan ikke bare glemme vår tradisjon og historie.

Det har tatt United 140 år, siden starten med Newton Heath, for å komme dit vi er i dag. Akademiet vårt, James Gibson, Sir Matt Busby, Busby Babes, Class of 92 og Sir Alex Ferguson er alle en del av historien til Manchester United.

Men det er også vi som supportere.

Og vi har gitt mye til denne klubben gjennom årenes løp. Da mener jeg ikke i pund og pence gjennom kjøp av billetter til kampene på Old Trafford, men det vi har gitt av hengiven støtte og lojalitet. Vi kommer ikke til Old Trafford for å se et «show», vi vil bidra og være en del av hele opplevelsen.

Fansen bygger en klubb i like stor grad som noen andre faktorer, og det er slik man kan dyrke fellesskapsfølelsen og bruke ordet «oss» når vi snakker om klubben i vårt hjerte. Dersom klubbene distanserer seg fra fansen, tar man bort det vakreste av alt:

Følelsen av å ta del i det vi elsker.

Å se en fotballkamp er ikke det samme som å se en konsert med Kylie Minogue. Vi ser laget vi elsker, spillerne som representerer drakten vi elsker og du støtter den spilleren som bærer drakten til laget ditt, ikke sant?

Det handler om å stille seg bak spillerne, manageren og styret om de da gjør jobben sin skikkelig. Om saudi­arabiske interesser, eller noen andre potensielle nye eiere, skulle overta United uten å konsultere eller involvere seg med fansen, vil det bli veldig dårlig mottatt.

En av de viktigste tingene vi lærte etter Glazers overtakelse, er at potensielle nye eiere må finne en modell som kan bringe alle, både klubb og supportere, sammen. Men med eiere fra et regime vi ikke ønsker å assosieres med kan langt på vei bli en umulig oppgave.

– Ikke en hvilken som helst bedrift

Å kjøpe en fotballklubb er ikke som å kjøpe et hvilket som helst firma. Det er et følelsesmessig oppkjøp, spesielt for fansen. Hva vil nye eiere med klubben? Hvilke visjoner og målsettinger har de?

Supportene bør ha en betydelig stemme i et slikt scenario og det viser behovet for å ha supportergrupperinger som oss for det legitimerer vår eksistens.

Vi ønsker ikke å gå i krig med eierne.

Vi ønsker heller å være en kritisk venn som jobber sammen med klubben og eierne så langt det lar seg gjøre. Vi ønsker å bli tatt med på råd og fortelle klubben når og hvor de eventuelt tråkker feil. Vi er vaktbikkja som ønsker å ivareta klubbens beste interesser, og det inkluderer laget, supporterne, historien og vår integritet. Som jeg nevnte i min forrige spalte er samarbeidsklimaet nå langt bedre enn det var tidligere, men det kan fremdeles bli bedre.

Det store spørsmålet forblir fremdeles om Glazer-familien vil selge dersom et lukrativt tilbud dukker opp.

For noen år siden ble det hevdet at familien ville vurdere å selge United om noen la to milliarder pund på bordet.

Nå snakkes det i stedet om nesten det dobbelte. Ville eierskapet av United skiftet hender om noen bød mellom tre og fire milliarder pund? Det er ikke lenge siden jeg definitivt ville svart ja på det spørsmålet.

Nå er jeg ikke like sikker.

Og hva er egentlig en fotballklubb verdt? Aksje­prisen på det åpne markedet er én faktor å forholde seg til, men det er ekstremt vanskelig å fastslå den rette verdien av en fotballklubb fordi det avhenger av hvilken syklus du er inne i når det gjelder investering i spillere. Med de investeringene United har foretatt de senere årene, burde vi nå høstet fruktene av store utlegg på nye spillere.

Burde investert mer

Problemet er at vi gjør ikke det, fordi United ikke investerte tilstrekkelig gjennom flere år.

Hvert eneste år presenterer United rekordhøye inntekter, men med tanke på hvor klubben står nå burde vi ikke gått med overskudd.

Vi burde heller investert pengene i de beste spillerne som er tilgjengelig på markedet og i akademiet. United har også behov for å investere i infrastrukturen.

Både Old Trafford og treningsfascilitetene har blitt neglisjert under Glazer-familiens eierskap.

Jeg fikk kraftig kritikk da jeg sa at United burde investere 200 millioner pund i nye spillere den dagen Sir Alex Ferguson gikk av.

Dette sa jeg et par år før Ferguson forlot managerstolen på Old Trafford, og det var mange som mente at det var en latterlig ting å si. Men det var mange som ikke så hvilke enorme utfordringer som ventet oss den dagen Ferguson måtte erstattes. Woodward så det ikke, styret så det ikke og eierne så det ikke. Og det har vi måttet betale en høy pris for siden.

Ny rolle som vil tjene supporterne

Jeg er veldig glad for å kunne fortelle dere et at Ian Stirling nå har fått stillingen som «Independent Supporter Liaison Officer».

Ian vil ta opp temaer som berører supportere både som gruppe og enkeltindivider, og vil prøve å sam­arbeide med klubben så langt som mulig for at vi skal finne løsninger som kan tjene fansen og gjøre forholdet mellom supporterne som ser United og klubben enda bedre.

Siden min forrige spalte har Premier League også fått en ny sjef. Susanna Dinnage kommer fra TV-bransjen og det er kanskje ikke så rart med tanke på hvilken betydelig rolle TV-avtalene for Premier League har for klubbene.

Det er mange som har spurt meg om Richard Scudamore som nå går av etter nesten 20 år som sjef. Scudamore har i all hovedsak vært en god mann å samarbeide med og forholde seg til, særlig de senere årene.

Han er en ærlig mann som har stått ved sitt ord og alltid levert i henhold til sine løfter og vi lyktes med å få ham til å endre mening i flere saker. Scudamore var en sterk motstander av «safe standing», men jeg spurte ham rett ut om han, på vegne av sine medlemsklubber, ville fremme en sak til sportsministeren dersom klubbene selv ønsket det, og da det ble klart at flere klubber var positive til «safe standing» tok han saken opp på regjeringsnivå

Vi etablerte en god dialog med Scudamore etter Glazers oppkjøp av United. Vi måtte faktisk gå til Premier League for å få United til å snakke med oss. Dialogen vi fikk etablert med Scudamore og Premier League kom også «Spirit of Shankly» til gode.

Liverpools uavgengige supportergruppe hadde som kjent sine problemer med George Gillett og Tom Hicks, og dialogene vi i «MUST» og «Spirit of Shankly» hadde med Premier League banet vei for mange andre klubber siden.

Det vil være feil av meg å forhåndsdømme den nye sjefen og jeg ønsker ikke på noen måte å være urettferdig. På kort sikt virker det imidlertid åpenbart at det er et tap for oss at Scudamore nå forlater sjefsjobben i Premier League ettersom vi hadde brukt lang tid på å bygge opp et godt og konstruktivt forhold til ham. Forhåpentligvis vil vi også få et godt forhold til Dinnage også.

Jeg håper å se mange av dere her i Manchester i tiden som kommer i det som garantert blir en spennende periode for oss United-supportere.

Den umiddelbare utfordringen for United nå er å nærme seg toppen av Premier League, gjøre en god figur i Champions League og bite godt fra seg i FA-cupen på nyåret.

Over til deg, José.