– Vi blir viktigere enn noen gang

– Snarere tvert imot, sier Drasdo i dette intervjuet med Supporterklubbens Bjarte Valen, før han legger til:
– På mange måter kan vi bli viktigere enn noen gang.

OBS: Denne saken ble publisert i US nummer 7, og er et eksempel på saker Supporterklubbens medlemmer får eksklusiv tilgang til.

Meld deg inn i Supporterklubben her.

JOBBER FOR REGELENDRING

Mye vann har rent gjennom skipskanalen siden Glazer lyktes med å ta kontroll over Manchester United for ti år siden. Det var demonstrasjoner i gatene, «Green and Gold»-kampanjer på Uniteds hjemmekamper, og kilometervis med avisspalter som påpekte risikoelementene med eierstukturen. Det aller meste har prellet av på Glazers som vann på den berømte gåsen. Men hvor mye vann kommer til å renne gjennom skipskanalen før den amerikanske investorfamilien selger seg ut?
– Si det, begynner Drasdo.
– Personlig er jeg overbevist om at Glazers vil ha solgt seg ut innen fem år. Men jeg trodde også de ville selge da Ferguson trakk seg tilbake , sier Drasdo en tanke selvkritisk.
– Det faktum at Glazers ikke lenger kunne støtte seg på suksessgarantisten Ferguson var et slag for dem, sier Drasdo.
Han ser tankefull ut. Han blir ofte det når temaet er Manchester United, Glazers og gjeld.
Ikke uten grunn. Ti år med med den amerikanske investorfamilien som eiere har så langt kostet United omlag 700 millioner pund. Inkluderes den eksisterende gjelden, vil totalkostnaden av Glazer-familiens eierskap i United overstige en milliard pund før United igjen vil være gjeldfrie. Dersom klubben noensinne blir det.
– Galskap, sier Drasdo og rister på hodet.
– Absolutt galskap.

Men etter en årrekke med skyhøye utgifter til å betjene gjelden, har nå Manchester United blitt den gullgruven Glazer-familien både planla og håpet på. Familiens filosofi har hele tiden vært at klubbens inntekter i all hovedsak skulle betale ned gjelden. Til tross for et og annet skjær i sjøen har Glazers plan fungert tilnærmet prikkfritt. Men spørsmålene som nå tvinger seg frem er mange!
Nå som gjelden har blitt kraftig redusert og inntektene har skutt i været, hva blir Glazers neste trekk? Hvor mange flere aksjer vil Glazers selge? Hvem er egentlig i stand til, og enda viktigere, villige til å kjøpe Manchester United for to milliarder pund som klubben er verdsatt til på New York-børsen? Og vil Glazers nå posisjonere seg for et salg, eller bruke Manchester United som en langsiktig melkeku nå som overskuddet i United trolig bare vil vokse og vokse?

Det som uansett er sikkert er at en betydelig lavere gjeldsbyrde og vesentlig økte inntekter fra kommersiell aktivitet og tv-rettigheter, gjør Glazer-familiens økonomiske posisjon sterkere enn noen gang tidligere. Og med Glazer sin sterke posisjon har MUST endret sin strategi. Nå jobber organisasjonen for at styret i Manchester United skal bestå av uavhengige direktører, klart skilt fra eierene, slik at avgjørelsene som fattes vil være til klubbens beste og ikke eiernes.

– MUST har mange ganger blitt identifisert med krigen som ble ført mot Glazer-familien, men det var ikke vår krig. Vi har forsøkt å ha en mye mer positiv tilnærming til klubben. Vi har ingen vendetta mot Glazer-familien, og vi vil aldri si at vi ikke vil samarbeide med Glazers bare fordi de er Glazers. Det som har vært viktig for oss å få frem er at eierskapsmodellen deres er en svært dårlig løsning for Manchester United, sier Drasdo.

GLAZER KONTROLLERER STYRET

I dag består Manchester Uniteds styre av 12 representanter. Seks av dem tilhører Glazer-familien som med de to styreformennene i realiteten kontollerer alt som skjer på styrenivå i United.
– Det vi ønsker å oppnå er å ha et styre som består av direktører som vil være uavhengige av eierne. På den måten kan styret sette klubbens interesser foran eiernes. Slik fungerer det i andre land, for eksempel Tyskland, og den kampen vil bli særlig viktig i fremtiden, ikke bare i United, men i engelsk fotball, sier Drasdo.

Han forklarer hvorfor:
– Kort oppsummert kan en si at de første fem årene under Glazer gikk med til å bygge opp gjeld og at de neste fem årene ble brukt på å redusere den. Det store spørsmålet nå er hvor Manchester United står om fem år. Ønsker Glazer-familien å selge til investorer som vil kjøpe klubben etter den samme modellen de selv benyttet seg av? I så fall kan vi oppleve hele gjeldsmarerittet på ny. Eller vil de sette opp en modell for å ta enda mer penger ut av klubben? Uansett trenger vi direktører som tenker klubbens beste i fremtiden, sier Drasdo.

Etter å ha jobbet målrettet og lobbyert over tid for en ny lov som kan gi supporterne reell innflytelse i styrene til engelske fotballklubber, har MUST sammen med andre supportergrupperinger klart å få et foreløpig gjennomslag hos myndighetene.
Regjeringen har nå satt ned et ekspertutvalg som skal se på forslaget.
– Det er et steg i riktig retning, men det er fremdeles en lang vei å gå, sier Drasdo.

– VANSKELIG Å SPÅ

Glazers gjeld bygget seg gradvis opp i United frem til Uniteds amerikanske eierfamilie lyktes med å få refinansiert flere av lånene og kjøpt tilbake obligasjoner takket være salget av Ronaldo. Men det er også en del av regnestykker at Manchester Uniteds inntekter har økt i et vanvittig tempo.

Men det er ikke bare de gullkantede sponsoravtalene med Chevrolet og adidas som gjør at Glazers posisjon nå er så godt som urokkelig.
I 2012 fikk Glazer-familien New York-børsen sin velsignelse for å dele opp United-aksjene etter «Jobs Act»-modellen. Det innebar at aksjene ble delt inn i A- og B-kategorier. Fordi enkelte selskaper, som for eksempel Facebook ser det som helt nødvendig for selskapets fremtid at eierne har en særstilling, får de ti stemmer per aksje, mot offentlighetens eller de øvrige aksjeeiernes om du vil, ene stemme per aksje. Med andre ord, Glazer-familien klarte å overbevise New York-børsen om at deres eierskap i United var en dyd av nødvendighet for klubbens fremtid. Siden 2012 har derfor Glazer-familien kunnet selge aksjer gjennom IPO (Initial Public Offering), få ekstra kapital og likevel ha fullstendig kontroll over United.

– Da Glazer fikk gjennomslag for den modellen på New York –børsen var de sikre. Det var i realiteten, og er det forsåvidt ennå, umulig å rokke ved deres posisjon, medgir Drasdo.
For Glazers var aksjedelingen en regelrett genistrek og mange økonomer har siden stilt seg undrende til hvordan Glazer klarte å få gjennomslag for modellen.

GAMBLET MED UNITEDS FREMTID

Fotballklubber har satset høyt før Glazer-familien gjorde sitt inntog i United. Noen av dem har lykkes, noen av dem har slitt stort. Blackburns ferd fra det nestøverste nivået i England til å bli ligamester var finansiert av Jack Walker millioninvesteringer. Det samme har skjedd i Chelsea og Manchester City der rike klubbeiere har spyttet inn enorme summer på å oppnå suksess. Men det finnes også klubber, som Leeds og Portsmouth, som har brukket ryggen økonomisk for å ha satset hals over hodet på å jage en drøm. Glazers oppkjøp av United var annerledes enn eksemplene nevnt over. De fikk velsignelse til å påføre Manchester United en enorm gjeld for at de kunne bli eiere av den samme klubben.

Hadde ikke Sir Alex Ferguson maktet å bevare Uniteds posisjon som Englands og tidvis Europas beste klubb, kunne Glazer-modellen fått fatale konsekvenser.
– Det er ingen tvil om at gjelden de har påført Manchester United har hemmet klubben i stor grad. Men det utrolige er at dersom du ser på hvordan de faktisk finansierte overtakelsen er det fullstendig galskap. De hadde ikke tilstrekkelig kapital til å kjøpe United så de måtte låne av banken, hovedsaklig fra JP Morgan, med Old Trafford som sikkerhet. Men bankene mente at aksjeprisen var for høy i forhold til Uniteds inntekter og derfor måtte den siste delen av oppkjøpet finansieres via PIK-lån fra like hegdefond med renter på over 16 prosent, forklarer Drasdo.

Han viser også til at rådgiverne som laget prospektet som Glazer fikk utarbeidet før overtakelsen av United, bommet grovt i sine beregninger.
– Driftskostnadene ble mye høyere enn anslått. Heldigvis for Glazers gjaldt det også for inntektene, påpeker Drasdo.

Det har siden blitt dokumentert at det sto om timer for Glazers for å få finansieringen til oppkjøpet på plass. Hadde ikke de amerikanske eierne lyktes ville oppkjøpet trolig blitt blokkert i seks måneder og andre aktører kunne kommet på banen.
Men egentlig skulle ikke Glazers hatt anledning til å kjøpe Manchester United på de premissene de fikk tillatelse til, og Uniteds driftsmodell ville vært en helt annen om det ikke hadde vært for et påfallende passivt engelsk fotballforbund (FA) som regelrett sov i timen da en av deres viktigste regler ble elegant forbigått.
Nemlig FAs egen regel nummer 34. Duncan Drasdo forklarer:

– Regelen ble innført allerede i 1899 og det er ganske imponerende å tenke på at FA allerede den gangen så behovet for å beskytte klubbene mot grådige eiere. Regel 34 skulle forhindre at klubbeiere kunne berike seg selv på klubbens midler, og de hadde kun anledning til å ta ut et beskjedent aksjeutbytte dersom klubbene var organisert som aksjeselskap. På 1980-tallet ønsket Tottenham å etablere et holdingselskap som skulle eie fotballklubben. De skrev et brev til FA der de redegjorde for at de ønsket å registrere et holdingselskap på børs og på den måten omgå regelverket slik at holdingselskapet kunne ta penger ut av klubben og igjen til eierne av holdingselskapet. FA besvarte ikke en gang henvendelsen og en rekke klubber fulgte etter. Dermed begynte snøballen å rulle. En lignende passivitet ville du aldri sett i Tyskland for eksempel, sier Drasdo.

BEKYMRET FOR SUPPORTERNE

I flere europeiske land er klubbene deleid av supporterne. I tysk Bundesliga har man «50+1-regelen», som forplikter klubbene til å ha medlemmene som den største eiergrupperingen. Det er for å unngå at tyske klubber skal ha kommersielle aktører som styrer klubbene, slik tilfellet for eksempel er med Glazers. Drasdo tror ikke det vil bli gehør for en lignende løsning i England, og han mener det heller ikke er nødvendig. Drasdo snakker jevnlig om et «Trust». En god norsk oversettelse for det begrepet finnes ikke, men, selv om dette ikke er helt presist, kan det minne om en slags stiftelse som handler i en bestemt organisasjons beste interesser.

– Om et «Trust» har 25 prosent av aksjene er organisasjonen stor nok til å blokkere en overtakelse. Dette, sammen med uavhengige direktører, vil sikre at alle beslutninger som tas i Uniteds styre vil bli tatt med den hensikt at det vil gagne klubben, forklarer MUST-lederen og fortsetter:
– Fotballklubber er kulturelle institusjoner og ikke som en hvilken som helst bedrift der kundene kan bytte leverandør om de ikke er tilfredse med produktet. Billettprisene i engelsk fotball gjør at vi er i ferd med å miste store deler av en oppvoksende generasjon. I 1992 var snittalderen for en supporter som gikk på kamp 27 år. Nå er den 45. Klubbene har økt billettpriser for å forbedre inntektene på kort sikt, men en fan må sees på fra et 30-årsperspektiv, ikke et treårig, sier Drasdo.
Og legger til:
– Spillere og trenere kommer og går. Det samme gjør sponsorer. De eneste konstante aktørene er fansen. Derfor har vi fremdeles en viktig jobb å gjøre, uansett om Glazer-familien forblir Manchester United-eiere i fem eller ti år til.

NOTISER:

Moyes skulle passet Glazers perfekt
Glazer-familiens overtakelse av United resulterte i mer penger til å betjene gjeld og mindre penger til å investere i nye spillere.

– Heldigvis for United var Sir Alex Ferguson en mester når det gjaldt å «overprestere» i form av antall poeng han fikk målt opp mot pengeforbruket på spillerkjøp.Det var kun to andre managere i Premier League som kunne måle seg med Ferguson. Det var Arsene Wenger og David Moyes. Moyes leverte gode resultater med et lavt budsjett i Everton og burde således passe Glazers perfekt. Men vi vet at det var Carlo Ancelotti som var Fergusons førstevalg, og erfaringen med Moyes ble dyrekjøpt for Glazers, sier Drasdo.

Irene planla å kjøpe United
Duncan Drasdo er ganske sikker på at de irske investorene JP McManus, John Magnier og Dermot Desmond ville gjort det de kunne for å kjøpe opp hele klubben, dersom de ikke hadde røket uklar med Sir Alex Ferguson.

– Ferguson oppfordret dem sågar til å gjøre det. Ferguson følte sin posisjon truet av tidligere direktør Peter Kenyon og trengte allierte, sier Drasdo.
Da spekulasjonene herjet som verst, benektet Dermot Desmond i flere avisintervjuer at de irske investorene hadde planer om å kjøpe klubben. Drasdo forteller en annen versjon:

– Desmond ga investeringsbanken Goldman Sachs i oppdrag å utrede et prospekt for en mulig overtakelse. Jeg kan si det så sikkert, fordi jeg har sett dokumentet, forklarer Drasdo.

Genier, eller bare dyktige?

Glazer-familien har fått skryt fra finansmiljøet for å ha bygget opp en svært sterk markedsavdeling i United. Det er særlig de mange regionale sponsoravtalene United haler i land som blir lagt merke til. Men Drasdo mener det er feil å kalle medlemmene av Glazer-familien for genier på bakgrunn av avtalene.
– Alle Uniteds sponsoravtaler relaterer seg til Uniteds supportere og det er kun to klubber i verden som kunne kjørt en slik strategi med så stort hell. Det er Manchester United og Real Madrid. Det er de to eneste klubbene som har en stor nok fanbase. Vi vet heller ikke hvem sin idé disse avtalene var. Sannsynligvis har Glazers ansatt de rette folkene i de rette jobbene. Smart? Ja. Genialt? Neppe!

Om du ikke er medlem av Supporterklubben allerede, men ønsker deg flere saker som dette og mye annet eksklusivt stoff, kan du melde deg inn her.