Selv ikke kongen kunne besørge United-seier i den grå drakten
Alex Ferguson ble advart mot å bruke draktene, United vant ikke en eneste ligakamp med dem og til slutt fikk Ferguson nok. Tirsdag er det 25 år siden de grå bortedraktene ble pakket bort. For godt.
Joda, jeg innrømmer så gjerne at jeg har et spesielt forhold til drakter. Jeg elsker faktisk United-drakter. Selv de jeg ikke synes er spesielt pene er med i samlingen, for alle har de sin spesielle plass i historien til klubben vi elsker.
Det hele begynte da foreldrene mine kom hjem fra en førjulstur til England med den røde drakten som Manchester United brukte da Everton ble slått i FA-cupfinalen i 1985. Gjennom årenes løp ballet det på seg, og i dag teller draktsamlingen nærmere 200 United-drakter. Min kone hevder hardnakket at situasjonen for lengst er ute av kontroll, men har innsett at det er nytteløst å få meg på andre tanker.
Dette er nemlig min store lidenskap, og den har resultert i bloggen du nå leser.
Annonse
Ros, ris, tips og idéer mottas med inspirasjon og takk og du skal ikke se bort fra at det kan vanke en overraskelse til de beste tipsene!
25 år siden draktbyttet på The Dell
1995/96-sesongen har en helt spesiell plass i United-hjertet mitt. Jeg omtaler ofte sesongen som mitt «happy place», et trygt tilholdssted det alltid er godt å oppsøke om ting går litt trått for United.
1995/96 var nemlig sesongen som hadde alt.
Og litt til.
Det var «Rule Britannia» for alle penga og Storbritannia var på mange vis på sitt mest erkebritiske.
Det var Britpop-krig mellom arbeiderklassens Oasis og middelklassens Blur og Spice Girls skapte en folkebevegelse blant prepubertale tenåringer.
Tony Blair ble sett på som øyrikets redningsmannen som kunne berge Storbritannia fra det konservative partiets klønete og upopulære klør.
Annonse
Men 1995/96 tilhørte først og fremst Manchester United og i særdeleshet Eric Cantona. Vi husker hvordan franskmannen avgjorde kamp etter kamp på vårparten da United var ustoppelige, og vi minnes med et smil hvordan Newcastle-manager Kevin Keegan regelrett klikket på direktesendt TV.
Og selvsagt husker vi FA-cuptriumfen mot Liverpool på Wembley da United ble den første klubben i England til å vinne The Double to ganger.
Men dette var jo sesongen da United ikke skulle være i stand til å vinne noe som helst…
«You can’t win anything with kids»
I dag er det lett å tenke tilbake på 1995/96-sesongen som en eneste lang triumfferd som endte med Eric Cantonas fantastiske volley mot Liverpool på Wembley.
Men på veien var det noen pinlige tap.
Som 0-3 mot miniputten York City i ligacupen, og ikke minst tapet mot Rotor Volgograd i UEFA-cupen på bortemål, selv om Peter Schmeichel scoret i sluttsekundene og forlenget Uniteds rekke i europacupspill uten tap på Old Trafford.
Også i ligaen startet det dårlig.
Annonse
United, iført sine nye grå bortedrakter, tapte 1-3 mot Aston Villa i Birmingham og kritikken haglet mot Sir Alex Ferguson som hadde valgt å erstatte Mark Hughes, Paul Ince og Andrei Kanchelskis med egenproduserte spillere fra «Class of 92».
Samme kveld, i BBCs studio i Londons White City, satt programleder for «Match of the Day» Des Lynam og lurer på hva som egentlig har skjedd med ManchesterUnited.
Ekspertkommentator Alan Hansen tilbød seg å komme med en forklaring som har hjemsøkt han i snaue 25 år.
«You can’t win anything with kids», konkluderer han.
Men Hansen ga seg ikke der.
– Hemmeligheten er å forsterke når du er på topp. Skal du vinne ligagull må du ha bredde i stallen. Det har ikke United, slo Hansen fast.
– Noen i United burde kjøpe en blomst til Alan Hansen, sa Brian McClar med et flir til meg i Edinburgh.
Han hadde et poeng.
Men selv om den pinlige forestillingen på åpningsdagen mot Aston Villa ble fulgt opp av åtte ligaseire på de neste ti kampene var det noe som plaget Alex Ferguson.
Da Manchester United presenterte sine nye grå bortedrakter fikk nemlig Ferguson en telefon han ikke hadde ventet. I den andre enden var professor Gail Stephenson, en av Storbritannias fremste synseksperter.
– Hun fortalte at grå drakter var den verste fargen vi kunne ha på draktene og at vi sannsynligvis aldri kom til å vinne en kamp i de draktene. Spillerne ville ha problemer med å se hverandre tidsnok ute på banen når de skulle ta avgjørelser i løpet av brøkdelen av et sekund, forklarte Ferguson under lanseringen av boken «Leading».
Annonse
Stephenson fikk rett.
Uniteds andre ligatap for sesongen kom også i de grå bortedraktene mot Arsenal på Highbury. Og da sesongens tredje nederlag i Premier League, mot Liverpool på Anfield, var et faktum, også det i de grå draktene, trodde Alex Ferguson at de forhatte draktene var historie.
Mellom nederlagene på Highbury og Anfield, klarte riktignok United 1-1 borte mot Nottingham Forest, men det var også det eneste poenget United tok med de grå bortedraktene, og det måtte et straffespark fra Eric Cantona til.
– Vi kommer til å få en kjempebot
13. april 1996, i bortekampen mot Southampton ble imidlertid draktene hentet frem igjen, knappe fire måneder etter at de sist var i bruk på Anfield.
Ferguson måtte gjøre endringer på laget ettersom verken Phil Neville eller Gary Pallister var tilgjengelige. Lee Sharpe måtte vikariere på venstrebacken, mens Denis Irwin ble flyttet over på høyre.
United stilte med dette laget i den omtalte kampen:
– Jeg hadde en dårlig følelse før den kampen, forklarte Ferguson.
Derfor ba han matrialforvalter Norman Davies om å pakke med de blå og hvite tredjedraktene til turen til sørkysten.
Etter 0-3 til pause på The Dell hadde Ferguson fått nok.
Annonse
Og det ble de grå bortedraktenes endelikt, en fotballdrakts Titanic-forlis.
– Finn frem tredjedraktene, kommanderte han.
– Dette får vi minst 50.000 pund i bot for, repliserte Davies.
– Den sjansen tar jeg. Vi skal aldri bruke de draktene igjen, brummet Ferguson.
Noe United heller aldri gjorde.
De 15.262 tilskuerne på The Dell trodde knapt sine egne øyne da United løp ut på banen i andre drakter enn de som laget hadde spilt første omgang med.
– En håpløs unnskyldning
Southamptons store sønn Matthew Le Tissier fikk i oppdrag av Claus Lundekvam å være formann i Testimonial-komitéen hans i 2008. Jeg reiste ned til Southampton og møtte både Lundekvam og Le Tissier for å snakke om karrieren til austevollingen.
Men Claus visste at jeg var United-fan og praten kom derfor inn på noen av Southamptons kamper mot Fergusons United.
Som da Le Tissier scoret etter en grufull tabbe av Massimo Taibi på Old Trafford.
– Det var ganske spesielt. Jeg var sikkert den eneste på Ole Trafford som ikke så målet fordi skuddet var så dårlig at jeg snudde med bort fra målet etter sleivsparket, forklarte Le Tissier.
Den stakkars italieneren begynte sporenstreks å fikle med knottene på skoene, som for å legge skylden for brøleren på skotøyet. Unnskyldningen ble imidlertid umiddelbart gjennomskuet av et sjokkert Old Trafford.
Taibis karriere i United ble enda kortere i United enn de grå draktene.
Men Le Tissier synes Fergusons unnskyldning for draktbyttet i pausen for 25 år siden var like tynn.
– Det var en latterlig unnskyldning. Vi spilte strålende, erindret Le Tissier.
United vant 2. omgangen 1-0, men tapte 1-3. Heldigvis fikk ikke tapet noen konsekvenser for utfallet av ligaen.
Våren 1996 vant Braveheart Oscar for beste film. Mel Gibsons film om William Wallace, den skotske hærføreren som gjorde opprør mot Kong Edward av England, ble en braksuksess på kinolerretet.
Og denne sesongen stod slaget om Storbritannia igjen mellom en skotte og en engelskmann. Denne gangen var det imidlertid skotten som tok innersvingen på sin engelske motpart.
Kevin Keegan freste, men måte kapitulere.
I løpet av de 21 siste kampene United spilte i sesongen 1995/96, vant Fergusons menn 19. Én kamp endte uavgjort, mot QPR i London etter en sen Cantona-scoring (hvem ellers?), og det eneste tapet kom i den eneste kampen der United igjen brukte de grå resevredraktene.
Mot Southampton for nøyaktig 25 år siden.
…men vent litt, United vant faktisk én kamp
De grå bortedraktene har for all ettertid blitt husket som drakten United aldri vant en kamp i. Det er bare delvis sant.
Det er riktig at United aldri vant en obligatorisk kamp i de grå draktene, men den aller første gangen draktene var i bruk vant faktisk United hele 4-0.
Begivenheten fant sted 31. juli i 1995 da United møtte Selangor på preseason-turen til Malaysia. Steve Bruce, Nicky Butt, Gary Pallister og Lee Sharpe scoret for United i nedsablingen av laget fra Malaysia.
Jeg har blitt fortalt at Sir Alex Ferguson, som likte å ha et ord med i laget om det meste som skjedde i United, lærte av feilen. Han skal i en årrekke ha forlangt å være med på møtene når draktleverandørene presenterte sine forslag til United-drakter, og var han ikke tilfreds skal han ha gitt klar beskjed.
Men hva med Gail Stephenson, synseksperten som frarådet Ferguson og United å bruke de grå draktene?
Hun jobbet tett med United i nærmere 20 år og bidro til at United ble en pionerklubb med å trene opp synet til fotballspillere.
Professoren jobbet blant annet tett med Paul Scholes i 2006 da rødtoppen hadde trøbbel med synet.
Stephenson døde i 2015 etter et kort sykdomsforløp og ble hedret av blant andre Ed Woodward.
– Gail var en av de ledende ekspertene på verdensbasis og hun forstod at hennes kunnskaper kunne berike idretten. Hun overbeviste Sir Alex Ferguson til å gjøre Manchester United til en foregangsklubb på dette feltet. I nesten 20 år hjalp hun spillerne med å forbedre spillet sitt, og hun ga alltid sine særdeles innsiktsfulle råd på en sympatisk og vennlig måte. Tankene våre går til hennes nærmeste.
I dag, 25 år etter at United benyttet de grå draktene for siste gang, og det attpåtil bare i en halv kamp, er mange fremdeles delte i synet på hva som gikk galt for United på The Dell.
De grå draktene hjalp neppe United, men det er tvilsomt om det er hele forklaringen.
Vi vet heller ikke om United faktisk fikk den boten den avdøde materialforvalteren Norman Davies fryktet at klubben ville få.
Hjemme i klesskapet mitt henger de tre draktene fra 95/96-sesongen side om side. Den røde hjemmedrakten er sågar signert av Steve Bruce med en personlig hilsen. Det gikk forresten som det måtte gå da jeg skulle prøve å bokstavere navnet mitt etter litt for mange halvlitere på en pub i Bergen som Bruce og Lee Sharpe gjestet sommeren 1995.
«To Bdrete, Best Wishes Steve Bruce».
Men 1995/96-sesongen var først og fremst Eric Cantonas. Han dro United nesten egenhendig over målstreken i ligaen, og han ble matchvinner i FA-cupfinalen på Wembley mot erkerivalen Liverpool.
Men selv ikke den franske kongen av Manchester kunne besørge seier i de grå bortedraktene.
Obligatoriske kamper der United brukte de grå draktene:
19. august 1995: Aston Villa 1–3 (Beckham 84) 4. november 1995: Arsenal 0–1 27. november 1995: Nottingham Forest 1-1 (Cantona str. 67) 17. desember 1995: Liverpool 0-2 13. april 1996: Southampton 1–3 (Giggs 89, men målet ble scoret i tredjedrakten)