«Denne drakten har egentlig alt. Her traff adidas blink»
Den har et klart retropreg, men er samtidig moderne og stilren. Dette er det beste designet vi har sett fra adidas siden 2015/16-sesongen da den tyske sportsgigatnen returnerte som Uniteds draktleverandør.
Joda, jeg innrømmer så gjerne at jeg har et spesielt forhold til drakter. Jeg elsker faktisk United-drakter. Selv de jeg ikke synes er spesielt pene er med i samlingen, for alle har de sin spesielle plass i historien til klubben vi elsker.
Det hele begynte da foreldrene mine kom hjem fra en førjulstur til England med den røde drakten som Manchester United brukte da Everton ble slått i FA-cupfinalen i 1985. Gjennom årenes løp ballet det på seg, og i dag teller draktsamlingen nærmere 200 United-drakter. Min kone hevder hardnakket at situasjonen for lengst er ute av kontroll, men har innsett at det er nytteløst å få meg på andre tanker.
Annonse
Dette er nemlig min store lidenskap, og den har resultert i bloggen du nå leser.
Klassisk retropreg, men også nytenkende
Et av spørsmålene jeg ofte stiller til tidligere United-spillere jeg intervjuer er hvilken drakt som var deres favoritt. Det er egentlig ikke noe viktig spørsmål, men det danner ofte et grunnlag for en mimreseanse der spillerne forteller om kamper som har betydd eksta mye for dem.
Brian McClair fortalte meg at den blå/hvite drakten som ble benyttet da United slo Nottingham Forest med i ligacupfinalen i 1992 var en av hans favoritter. Han hadde en god grunn til det.
Det var nemlig McClair som ble matchvinner i kampen som United vant 1-0.
Lee Sharpe likte den også. Det er heller ikke så rart. Han scoret tre mål i den samme drakten mot Arsenal på Highbury da United vant 6-2 i ligacupen mot de suverene ligamesterne.
Andrei Kanchelskis likte veldig godt hjemmedrakten United benyttet fra 1990 til 1992, og er ikke alene om det.
Og det var den drakten som var favoritten selv om de beste minnene fra United-karrieren kom med Umbro-draktene som først kom i Premier Leagues debutsesong i 1992.
Annonse
Og drakten United vant cupvinnercupfinalen mot Barcelona med har jeg ennå ikke hørt et ondt ord om, verken fra spillerne som benyttet den, fans, eller draktromantikere.
For noen måneder siden møtte jeg Bryan Robson og Denis Irwin for å mimre om finalen i Rotterdam i 1991, og begge United-legendene hadde den helhvote drakten som en av sine favoritter.
Det har siden slått meg at favorittdraktene til et klart flertall av de tidligere spillerne jeg har snakket med stammer fra epokene med adidas som Uniteds utstyrsleverandør.
Det var da også knyttet store forventninger til United-draktene da adidas igjen overtok som Uniteds draktleverandør før 2015/16-sesongen, og den tyske sportsgiganten skuffet ikke.
Draktene, både den røde hjemmedrakten, den hvite bortedrakten og den sorte og oransje tredjedrakten ble svært populære.
Den nye hjemmedrakten som ble presentert torsdag formiddag er etter min mening den peneste hjemmedrakten adidas har levert siden 2015/16-sesongen.
Den hvite kragen og de hvite ermene er inspirert av Uniteds fortid, men fungerer utmerket også i 2021.
Særlig på varianten med lange ermer.
Annonse
Manchester United og adidas er naturligvis veldig opptatte av å fortelle om detaljene i drakten, blant annet at ordene «Youth, Courage og Success» pryder innsiden av kragen i nakken.
Men det første man legger merke til er at drakten er ganske tro mot Uniteds rikholdige historie og tradisjoner.
United har hatt drakter som har minnet mye om denne praktisk talt helt tilbake til klubben skiftet navn fra Newton Heath til Manchester United og fikk røde drakter i 1902.
Med unntak av fem eksperimentelle år fra 1922 til 1927, da draktene var hvite med en stor rød V på brystet, har rødt vært Uniteds farge.
Og sjelden har det vært gjort så elegant, men likefullt stilig som på årets utgave.
Enkelt, rent og pent.
Den nye Teamviewer-logoen er ikke den peneste, men med hvitt trykk på rød bakgrunn fungerer det likevel greit nok, selv om romantikerne blant oss gjerne hadde sett SHARP-logoen vende tilbake en vakker dag.
Den nye United-drakten ble presentert torsdag klokken 10 norsk tid, og knappe to timer senere var den på plass i samlingen med resten av draktene i skapet mitt.
Mitt tips er at vi om noen år vil se tilbake på denne utgaven som en av de peneste hjemmedraktene siden 1990-tallet.