Ryggraden i Sir Matt Busbys første mesterlag bestod av unggutter som hadde gått gradene i Uniteds akademi.
Annonse
Det gikk faktisk ca. fire år fra kjøpet av Tommy Taylor til Harry Gregg ble hentet, et tidsrom fra 1953 til 1957, uten at Busby gjorde et eneste betydelig spillerkjøp i mellomtiden.
Etter München-tragedien, visste Busby imidlertid at han måtte endre filosofien for å ta United til topps igjen.
Både i England og ikke minst Europa.
Ny overgangsrekord
Han kunne ikke bare satse på unggutter.
Managerlegenden visste at han trengte en helt spesiell spiller for å løfte United tilbake der klubben hørte hjemme. Han hadde Charlton, og han så at en sped guttunge fra Belfast ved navn George Best ville bli en stor spiller. Men Busby ville også ha en spiller som allerede var på toppen.
En spiller som var nesten ferdig utviklet. En som ville bli en umiddelbar suksess og løfte laget.
Og han visste hvem han ville ha.
ENDELIG: Sir Matt Busby har omsider fått sin mann. I 1962 ble Denis Law den dyreste britiske spilleren da han kom fra Torino for 115.000 pund.
Under en bankett etter en oppvisningskamp mellom et lag fra den italienske ligaen og den engelske ligaen møtte Matt Busby nettopp denne spilleren.
– Hvordan går det i Italia? spurte Busby.
– Hent meg hjem, var den klare beskjeden han fikk fra spilleren.
Annonse
Der og da skjønte Sir Matt at han hadde fått Denis Law på kroken. Men han skjønte også at han ikke bare måtte slå overgangsrekorden i britisk fotball.
Han måtte smadre den.
Det var nettopp det Busby og United gjorde.
12. juli 1962 ble 115.000 pund, fem tusen pund mer enn italienske Torino hadde betalt til City et år tidligere, hostet opp og lagt på bordet foran de italienske forhandlerne.
Deretter ble alle nødvendige underskrifter påført kontraktene. Endelig kunne Denis Law glise.
Hans italienske mareritt var over.
Han var blitt United-spiller.
Rekorden som Storbritannias dyreste spiller fikk faktisk stå i hele seks år før den ble slått da Allan Clarke gikk fra Fulham til Leicester i 1968.
Det sier mye om hvor inderlig Busbys ønske om å hente Law til Old Trafford faktisk var.
Umiddelbar suksess
Busby hadde forsøkt tidligere, før Law gikk til både Manchester City og Torino, men uten å få napp.
Alex Stepney kom som verdens dyreste keeper og Paddy Crerand var også en dyr spiller da han kom fra Celtic. Begge fortjener sin status som legender i United.
Annonse
Men det var Denis Law som var Busbys talisman, den siste puslebiten.
Laws ankomst til Old Trafford skulle bli innledningen til en strålende æra for hans nye klubb. Han anga tonen ved å score allerede etter syv minutter i sesonginnledningen mot West Bromwich på Old Trafford i august 1962, og ble toppscorer i sin første sesong med 29 scoringer, deriblant 23 i ligaen.
Likevel holdt den aller første sesongen på å ende i forferdelse for klubben, som med nød og neppe unngikk nedrykk.
237 MÅL: Det er kun Wayne Rooney og Sir Bobby Charlton som har scoret flere mål for United enn Law. Uten skadeproblemene som fulgte skotten, ville Law tronet øverst på listen over tidenes mestscorende United-spillere.
FA-cupen ble imidlertid springbrettet til en ny storhetstid for United.
Busbys menn gikk til topps i den prestisjetunge turneringen med 3-1 over Leicester i finalen, der Law og David Herd (2) scoret målene for United.
Året etter ble det andreplass i ligaen, men for Law ble 1963/64-sesongen likevel en stor personlig opptur.
Som første Manchester United-spiller gjennom tidene vant han i 1964 Ballon d’Or (som vi kjenner troféet som i dag), og han er til dags dato den eneste skotten, og kun en av fire United-spillere, som har vunnet troféet.
Best, Charlton og Ronaldo er de øvrige.
Med sine 46 mål totalt satte skotten også en rekord som står til dags dato for flest scoringer på én sesong for en Manchester United-spiller.
Året etter fant omsider ligatrofeet igjen veien til Old Trafford i 1965, for første gang på ni år, og Law noterte seg for hele 39 mål der 28 kom i ligaen.
Nå svingte det skikkelig i den røde delen av Manchester.
MÅLMASKIN: Denis Law fikk tilnavnet «kongen av Stretford End», og var en særdeles populær spiller blant United-fansen.
Charlton, Best og Law var anerkjent som Europas beste angrepstrio, og sammen med resten av laget skapte de en fotballfeber som bare kunne sidestilles med «Beatle-mania».
Gikk glipp av den store finalen
Law ble også Uniteds toppscorer i 1966/67-sesongen da United vant nok et ligagull, men i den påfølgende sesongen, da United endelig ble best i Europa, slet Law med skadeproblemer og måtte stå over europacupfinalen i 1968 etter en kneoperasjon.
Sesongen etter noterte Law seg for nye 30 mål, men det ble likevel en stor sportslig nedtur for United som endte som nummer 11 i ligaen.
Denis Law var hensynsløs – ikke minst mot seg selv. Hans konkurranseinstinkt var så sterkt at han var i stand til hva som helst for å vinne fotballkamper.
Været han en målsjanse, kastet han seg inn der ingen andre våget. Law hadde bare én tanke i hodet – å sørge for å få ballen i mål. Der andre holdt igjen av redsel for å få beina kappet i to, stupte Denis Law inn med hodet først.
MÅTTE STÅ OVER: En kneoperert Law følger Europacupfinalen i 1968 fra sin seng på sykehuset.
Hensikten helliget middelet, selv om det like gjerne kunne bety at han måtte bæres av banen. Andre ganger ble resultatet en tidlig dusj – som oftest etter gjengjeldelsesaksjoner mot innpåslitne forsvarsspillere.
Denne måten å demonstrere at han om nødvendig var beredt til å dø for klubben, skaffet ham en grad av heltestatus blant fansen på Stretford End som ingen andre ble til del; ikke en gang driblegeniet George Best.
Det var Law tilhengerne først og fremst identifiserte seg med.
Når helten deres sin vane tro markerte scoring med løftet arm, kokte det ekstra på Stretford End. Denis Law var selve kongen av Old Trafford, og tilhengere inntok mer enn gjerne rollen som hans villige undersåtter.
Men Laws spillestil var ikke bare tøff. Han krydret gjerne sine forestillinger med delikate pasninger, åpnet forsvar med intelligente løp eller elegante avdriblinger. Selv om han hadde lagkamerater som i enda større grad hadde fått ballbehandling i nådegave, var det ikke mye i veien med teknikken til Law heller.
Trist avslutning
Til slutt var kneplagene så store at den ferske United-manageren Tommy Docherty presset ham ut av klubben og lot ham gå gratis til Manchester City. Det er en avgjørelse som Docherty selv har beskrevet i et intervju med United-Supporteren som «forhastet».
Da Law hælsparket inn vinnermålet for City mot United på Old Trafford på tampen av 1973/74-sesongen ble han også opphavet til en myte som ikke stemmer, men som likevel har fått leve i flere tiår.
United ville nemlig rykket ned selv med seier mot City i den omtalte kampen og det var ikke Laws hælspark som sendte United ned i 2. divisjon.
THE UNITED TRINITY: Statuen av trekløveret George Best, Denis Law og Bobby Charlton, ble avduket utenfor Old Trafford i 2008.
Man kunne kanskje mene at Law på denne måten fikk sin hevn over Tommy Docherty. Men det var ikke slik den gamle målkongen selv følte det.
Istedenfor å juble med sine lagkamerater, følte han det som om verden gikk under. Han var helt knust, like knust som sine gamle lagkamerater og sine gamle tilhengere.
Juryen uttaler:Law var kongen av Stretford End og han er den eneste United-spilleren til dags dato som har to statuer av seg på Old Trafford. Den ene står, naturligvis, i tribunedelen Stretford End, mens den andre er den velkjente statuen sammen med Sir Bobby Charlton og George Best. Law har ofte blitt beskrevet som den beste spissen i United-historien, og han ble en helt og en inspirasjon for en hel generasjon med United-fans. Hans unike og sterke forhold til fansen vises igjen i kallenavnet han fikk av Stretford End. Han var den opprinnelige «kongen», og den eneste som kunne smykke seg med den tittelen blant United-fansen frem til Eric Cantona kom til klubben. Overgangen til City var tung kost å fordøye for en del fans, men det var Docherty som presset Law ut av United, og ikke Law selv som ville dra. Law er nummer tre på liten over tidenes toppscorere i United, men det er ikke tvil om at Law ville tronet øverst på listen om det ikke var for skadeproblemene han slet med i andre del av karrieren i United-trøyen. Hans gode venn George Best sa at Law hører hjemme sammen med de største legendene i Uniteds historie. Juryen er enig.
Hele lista hittil:
6. plass: Denis Law 7. plass: Bryan Robson 8. plass: Paul Scholes 9. plass: Cristiano Ronaldo 10. plass: Roy Keane 11. plass: Bill Foulkes 12. plass: Wayne Rooney 13. plass: Harry Gregg 14. plass: Gary Neville 15. plass: Rio Ferdinand 16. plass: David Beckham 17. plass: Tommy Taylor 18. plass: Denis Irwin 19. plass: Roger Byrne 20. plass: Ole Gunnar Solskjær 21. plass: Nobby Stiles 22. plass: Johnny Carey 23. plass: Jack Rowley 24. plass: Paddy Crerand 25. plass: Peter Schmeichel 26. plass: Steve Bruce 27. plass: Charlie Roberts 28. plass: Michael Carrick 29. plass: Billy Meredith 30. plass: Edwin van der Sar 31. plass: Alex Stepney 32. plass: Nemanja Vidic 33. plass: Dennis Viollet 34. plass: Norman Whiteside 35. plass: Eddie Colman 36. plass: David de Gea 37. plass: Gary Pallister 38. plass: Joe Spence 39. plass: Ruud van Nistelrooy 40. plass: Martin Buchan 41. plass: Tony Dunne 42. plass: Steve Coppell 43. plass: Mark Hughes 44. plass: Patrice Evra 45. plass: Andy Cole 46. plass: Brian McClair 47. plass: Arthur Albiston 48. plass: Harry Stafford 49. plass: Sandy Turnbull 50. plass: Sammy McIlroy
