Bak scenen viste han en helt annen side

Det kan gjentas til det uendelige, men meningene om det undertegnede vil betegne som United-legenden Wayne Rooney er svært delte.

Nå nærmer deg seg gjensyn med United for 31-åringen, som nå tjener sitt levebrød i barndomsklubben Everton. Da kommer disse delte meningene igjen til syne, senest i kommentarer fra Dag Langerød og Mats Svensson. 

Felles for de begge er at de baserer seg på den Rooney vi kjenner fra utsiden: En salig blanding av en fantastisk fotballspiller, en sutrekopp, ei urokråke, en kaptein, ei fyllebøtte, og en hissigpropp.

Mange av episodene med Rooney kan få oss til å tro at han kanskje mangler noe mellom øra, men i en reportasje fra Daily Mail snakker de som kjenner ham om en gutt som utviklet seg mye i løpet av årene sine i fotballen.

– Intelligensen hans slo meg mest

David Moyes forteller at han møtte en helt annen spiller da han kom til United i 2013, enn den tenåringen han jobbet med i Everton. Ikke bare som spiller, men også som menneske.

En spiller som tidligere hadde opparbeidet seg 51.000 pund i gambling-gjeld gjennom tekst-spill han hadde gjort via en mann han aldri hadde møtt, og kun kjente som «Mike», imponerte likevel Moyes først og fremst med sine kognitive evner.

Det viser noe av den kompliserte mannen Rooney er.

– Rooney absorberte tanker og ideer mye raskere. Du fortalte ham noe, og han forstod det. Jeg har alltid hatt veldig lyst til å være involvert i treneyrket, men det som gjorde at Rooney skilte seg ut var evnen hans til å utvikle seg selv. Han hadde sett så mange situasjoner at han visste hvordan han skulle improvisere og tilpasse seg, sier Moyes til Daily Mail.

Han fant også en spiller som plutselig var veldig god på å kommunisere.

– Da han startet hos oss i Everton, var han rett og slett bare ikke god på det. Men da jeg kom til United, så jeg hvordan det hadde forandret seg. Han var en type som gikk ganske langt for å forsøke å bevise for omverdenen at han hadde utviklet seg på det området, sier Moyes.

Forstod folk rundt seg

En annen historie som verserer fra Old Trafford, er en episode der en ung fan sammen med sine venner hadde kommet for å få autografer fra spillerne.

En seksåring skiller seg ut blant vennegruppe som fullstendig starstruck altfor sjenert til å spørre. Rooney, som da var 24 år, observerte dette og gikk bort til ham.

– Hei, kan jeg signere boka di vær så snill?, spør Rooney, selv om gutten fortsatt er lamslått og ikke greier å gi den fra seg.

– Hadde du hatt noe i mot det? fortsetter Rooney, før boka til slutt blir gitt til ham.

– Kan vi ta et bilde sammen? spør Rooney videre.

Episoden viser et eksempel på et kollektivt minne fra de inne i United, om at Rooney alltid så ut til å kjenne seg igjen i de på utsiden, som kanskje manglet hans egne privilegier. Han visste hva de følte.

Dypt savnet i klubben

For til tross for alt det rå og ukontrollerte med Rooney – som gjorde at han havnet foran sivilretten i Stockport for å ha en promille tre ganger høyere enn den det er lov til å kjøre med – er det ingen overdrivelse å si at han er savnet i United.

Da familien til Nobby Stiles gjorde det offentlig kjent at den gamle mannen slet med Alzheimer, kom et eneste brev fra noen United-spiller verken nå eller tidligere, utover fra Bobby Charlton. Det brevet var fra Rooney, som hadde skrevet et håndskrevet kort der han skrev om hvor mye han elsket å se på gamle videoer av Stiles ute på gressmatta, og hvor lei seg han var for at han slet nå.

Da United-stiftelsen spurte klubbens spillere om å hjelpe dem med å gå gjennom rutinene for julebesøket ved et barnesykehus for et par år siden, overrasket Rooney med å foreslå et nytt system som innebar flere besøk og større gaver til barna. Det er slik besøkene gjennomføres nå.

– Han var veldig aktiv i den forandringen, sier et vitne til diskusjonene.

Det er også snakk om å skape et stipend fra United-stiftelsen i Rooneys navn, for et barn med en uheldig bakgrunn.

Ferguson tviholdt

Flere kilder beskriver også et spesielt forhold mellom Rooney og gamlesjefen Sir Alex Ferguson, som hentet han i sin tid som verdens dyreste tenåring i 2004.

Da hadde han allerede forsøkt å hente ham som 14-åring, og ukarakteristisk nok brydde ikke Ferguson seg nevneverdig for eksempel om at Rooney kom til trening iført sandaler.

Det har heller aldri helt vært kjent hvor desperat Ferguson var etter å beholde Rooney da han offenlig uttalte at United «Manglet ambisjoner» i 2010.

Manageren var så bekymret at han møtte opp med forhåndsskrevne notater til pressekonferansen som til slutt endte med å bli overgangssagens vendepunkt – den eneste gangen noen kan huske at Ferguson noensinne har gjort noe sånt.

Enhver annen spiller som har satt seg selv så kraftig i Fergusons vranglås – Roy Keane, David Beckham, Ruud van Nistelrooy, for eksempel – ble umiddelbart vist døra. Men ikke Rooney.

Kunne blitt enda bedre

Det var livsstilen til Rooney, snarere enn kontraktsdiskusjonene, som plagde skotten, som aldri fordømte Rooney for overgangskrangelen i selvbiografien som ble publisert for fire år siden.

Ferguson mente hans store føtter gjorde ham spesielt utsatt for skader, og mente den store kroppsrammen hans betød at han måtte ta ekstra godt vare på seg selv – noe han ikke gjorde.

Flere supportere har nok tenkt det samme.

– Ja, vi kunne leve med kontrakta. 250.000 i uka? OK. Men du må leve livet til en toppatlet for å tjene det. Så med tanke på spilleren han kunne blitt, var Rooney kun 7/10, sier United Pages – redaktør Darren Jennings til Daily Mail.