Gill: Gjelda er ikke noe problem
Premier League er en økonomisk katastrofe, slår parlamentsrapport fast. United framheves som en av de få klubbene som kan leve med den gjelda de har.
I dag, fredag, la kultur-, media- og sportskomiteen i House of Commons fram sin rapport om Football governance – hvordan fotballen i England styres. Rapporten er et ledd i arbeidet med å profesjonalisere driften av engelsk fotball. Komiteen har arbeidet siden desember i fjor, og har blant annet hatt besøk av en rekke sentrale personer i engelsk fotball, inkludert Uniteds administrerende direktør David Gill.
Blant annet foreslår komiteen at det innføres et lisenssystem i hele det profesjonelle fotballsystemet, som fotballforbundet må ta ansvar for. For United-supportere er kanskje det mest interessante hvordan rapporten omtaler den økonomiske utviklingen i Premier League.
Vil fortsatt selge rettigheter kollektivt
Ifølge rapporten er Gill sterk tilhenger av å selge tv-rettighetene kollektivt. I en del andre europeiske ligaer, som i Spania, selges tv-rettighetene klubb for klubb, noe som fører til at Real Madrid og Barcelona er omtrent hundre ganger større i omsetning enn de minste klubbene i La Liga. I England er det økonomiske styrkeforholdet mye jevnere.
Premier League-klubbene har en samlet omsetning på drøyt 2 milliarder pund, hvorav United, Chelsea, Arsenal og Liverpool står for snaut halvparten.
– Kollektivt salg av tv-rettighetene har åpenbart vært en suksess, og konkurransen har økt. Vi er den mest beundrede ligaen i verden, den spiller spennende fotball og har tiltrukket seg en god miks av utenlandske spillere.
Elendige økonomiske resultater
En statistikk i rapporten slår imidlertid fast at populariteten til Premier League er omtrent omvendt proporsjonal med ligaens økonomiske bæreevne. Ikke siden 1999 har klubbene i toppserien drevet med overskudd, og de siste 15 årene har det vært røde tall i 12 av dem – og aldri har økonomien vært dårligere enn i 2009/10-sesongen, da driftsunderskuddet før skatt passerte 20 prosent. Fra 2002 har Premier League-klubbene drevet med nærmere eller over 10 prosent underskudd hvert eneste år, med 2005/06 som et hederlig unntak. Resultatgrafen kan nesten forveksles med utviklingen i statsgjelden i Hellas.
Leder av komiteen, John Wittingdale, har denne kommentaren til The Guardian:
– Ingen tviler på suksessen til Premier League i å revitalisere engelsk fotball. Men det har vært fulgt av alvorlige finansielle problemer gjennom hele fotballpyramiden. Vesentlige endringer må gjøres ved hvordan spillet drives, for å sikre framtiden til Englands unike fotballarv, med den økonomiske og samfunnsmessige nytte fotballen bidrar med.
Tjener nok til å betjene gjelda
Uniteds direktør David Gill sier til komiteen at United har økonomi til å bære sin gjeld, fordi klubben som en av ekstremt få i Premier League driver med overskudd.
– Vi har omtrent 500 millioner pund i brutto gjeld. Vi har omtrent 130 millioner pund i banken, slik at netto gjeld er 370 millioner pund. Vi har brutto renteutgifter på om lag 45 millioner pund hvert år, og vårt kontantoverskudd hvert år er omtrent 100 millioner pund. Så vi har dekning til mer enn to ganger renteutgiftene. Vi vet at gjelda er der, men det påvirker ikke hva vi gjør. Vi prøver å øke omsetningen vår og investere i selskapet slik at vi kan fortsette å ekspandere og ha suksess.
I statistikken som viser klubbenes driftsresultat trekker United resultatene kraftig opp, ettersom kostnadene knyttet til det å betjene – og nedbetale – gjelda ikke er inkludert i disse tallene.
En forutsetning for det store driftsoverskuddet i United er også at klubben har stor sportslig suksess.
Styreformann i Stoke, Peter Coates, støtter Gill i at United har levelig gjeldsnivå.
– Det er ganske klart at United har råd til sin gjeld. Gjeld er galt når du ikke har råd til den og du er uansvarlig.
Rapporten peker på at det faktum at eierne av Chelsea og Manchester City har «nesten ubegrensede ressurser» fører til at spillerprisene blir blåst opp, noe som øker kostnadene ved å være i Premier League ytterligere.
The Guardian har en utfyllende artikkel om innholdet i parlamentsrapporten.
