Få kjenner Manchester United bedre enn Andy Mitten. Som mangeårig sjef for United We Stand og etter et langt liv som United-supporter følger han United verden rundt. Han bor delvis i Barcelona og delvis i Manchester, og jobber som journalist for flere store fotballblader, deriblant FourFourTwo og United-Supporteren. Han skriver fast for både united.no og United-Supporteren.
Om Ed Woodward og David Gill
Av: Andy Mitten, oversatt til norsk av Dag Langerød
Florentino Perez gikk rett i Uniteds strupe da han kritiserte klubbens opptreden i forbindelse med David de Gea-kaoset. Real-presidenten mente United manglet både erfaring og var naive da overgangen gikk i vasken.
Annonse
Det er ikke noe han bare fant på der og da.
Ed Woodward.
Det er en følelse i fotballverdenen at selv om Ed Woodward er en svært smart fyr som er glimrende til å skaffe United lukrative sponsoravtaler, så er han ikke den rette mannen til å forhandle om spillere.
Da Perez samtidig nevnte Woodwards forgjenger, David Gill, i positive ordelag, så rørte han ved en nerve. Hvorfor? Jo, fordi de fleste fotballtoppene mener at United savner sin tidligere administrerende direktør.
Ok, for noen av kritikerne handler det om misunnelse, og noen vil alltid mene at ting var bedre da de selv drev med dette – en tid hvor United gikk fra suksess til suksess – men United mistet en svært erfaren forhandler da Gill ga seg i 2013. Han var en intelligent, knallhard mann, men også en mann som var høyt respektert både av spillerne og manageren.
– Det jeg likte med David var at han var den eneste som tok Sir Alex for feilene manageren gjorde, sa Gary Neville til meg.
– Han sa klart i fra når manageren tok feil, og lot seg ikke kue av ham.
Og ja, hvis Gill kunne si fra når Ferguson gjorde feil, så kunne han absolutt forhandle med litt svakere sjeler i andre fotballklubber.
Sir Alex Ferguson.
Ferguson og Gill jobbet tett sammen, og det ga som regel positive resultater.
Annonse
De gledet seg også stort når de klarte å hente spillere uten at altfor mange visste om det. De belønnet også klubber som holdt munn – som meksikanske Guadalajara. De fikk en treningskamp mot United da de åpnet sin nye bane i 2010, fordi de hadde oppført seg som United ønsket det i forbindelse med overgangen til Javier Hernandez.
Gill var også en populær mann blant Uniteds 500 ansatte, og han ble sett på som en buffer mellom dem og Glazer-familien. Han gjorde riktignok også noen feil – som å kutte ut all kontakt med fansen etter at Glazer overtok i 2005. Han gjorde også flere feil i forbindelse med amerikanernes United-kjøp, men sannsynligvis hang det sammen med at han ble litt paranoid på grunn av alle truslene han mottok.
Gill tok seg ikke særlig tid til media heller. Han gjorde et radio-intervju én eller to ganger i året, men jeg fikk intervjue ham for United We Stand tre ganger. Han nektet imidlertid å snakke om Glazer-overtakelsen.
Da han forlot United så er det troverdige kilder i United som har sagt at han ble fjernet fra jobben. Han ble også spurt noen uker senere om hva hans etterfølger, Ed Woodward, egentlig visste om fotball.
Svaret hans? Gill bare lo.
Glazer og Van Gaal.
Woodward, som ble dyttet fremover av Glazers fordi han, etter deres mening, hadde vært så glimrende både i forbindelse med overtakelsen av United og deretter med å skaffe klubben nye inntekter, ville gjøre ting annerledes.
Han opprettet kontakt med fans for å diskutere fanrelaterte spørsmål, og nå har Uniteds billettpriser vært de samme de siste fem årene. Han har også vært mer åpen mot journalistene. Det betyr at han gir journalistene informasjon mot at journalistene ikke får si hvor informasjonen kommer fra. Det er en av grunnene til at du ofte kan lese «United tror…» når det egentlig er Woodwards mening. United er nå også hjelpsomme når journalister kontakter dem, og vil bekrefte eller avvise hvem United virkelig forsøker seg på – selv om de ikke alltid er ærlige.
Du ender ikke på toppen i United som 41-åring uten å være smart. Han er vennlig og personlig. Han går også på alle United-kamper selv om han bruker mesteparten av tiden sin i London, på Uniteds Mayfair-kontor. Han jobber også hardt.
Han kommer fra finansverdenen.
– Gi ham ansvaret for en stor konto eller en større bank og han klarer seg bra, har en agent, som har United-spillere i stallen, fortalt meg.
Marouane Fellaini.
– Men fotball er ikke helt som andre forretninger. Fotballen er ikke ren. Bestikkelser er ikke uvanlig. Tjenester blir gjort. Sånt lærer man ikke på handelshøyskolen siden det egentlig handler om korrupsjon.
Uniteds transferstrategi har vært varierende siden Woodward overtok i 2013 sammen med David Moyes, som også var helt ny i jobben.
Den første sommeren var en katastrofe, med et sent kjøp av Marouane Fellaini.
Så var det i stor grad Woodward som fikk gjennom kjøpet av Juan Mata i januarvinduet etter.
Woodward ble lurt av flere sleipe agenter og klubber, og en av løsningene hans ble å knytte seg tettere opp til den største og mest suksessrike av dem alle, Jorge Mendes. United trengte nemlig en alliert.
Ander Herrera ble så hentet tidlig forrige sommer, før sene og dyre augusthandler sørget for at Marcos Rojo, Daley Blind, Angel di Maria og Radamel Falcao også kom. Dessverre matchet aldri det som ble vist på banen den entusiasmen som ble skapt da overgangene ble offentliggjort.
Denne sommeren har United igjen hentet flere spillere, og igjen har Mendes vært sentral.
Annonse
Woodward er fortsatt ekstremt opptatt av å signere en superstjerne, og noe av det første han gjorde etter det mislykkede overgangsvinduet i 2013 var å overbevise Glazer-familien om at hvis United ønsket å bli sett på som verdens største klubb, ja, da måtte de også kjøpe de beste spillerne.
Annonse
Slike tanker er spennende for fansen, men samtidig byr det på problemer – svært få vil nemlig selge sine beste spillere.
Det var helt greit for David Moyes at Woodward ønsket verdens beste spillere, og hvorfor skulle det ikke være det? Han mener at Woodward er en smart mann, men samtidig er det en risiko ved Uniteds fremgangsmåte. De fremstår nemlig kun som dumme når de bekrefter at jo, de ønsker å hente Neymar. I alle fall når uttalelsen bare blir møtt med latter fra Spania, og spilleren ikke har noen planer om å dra til England.
United ble også brukt av Sergio Ramos da han ønsket en ny Real Madrid-kontakt, og da United omsider fant en spansk landslagsspiller som virkelig ville til dem, så rotet de det bare til for seg selv.
Pedro.
United fortalte journalister allerede i juli, i USA, at de ønsket Pedro.
Barcelona var klar over at spilleren ønsket seg bort, men gjorde det også klart at de kun ville selge om utkjøpsklausulens hans på 30 millioner euro ble innfridd. 30 millioner euro er heller ikke mye når man ser på hva United bruker på overganger nå for tiden. United jobbet imidlertid for å få kloa i flere stjerner på den tiden. De forsøkte seg på Gareth Bale, Karim Benzema og Thomas Müller. Derfor presset de ikke særlig hardt på for å få Pedro. Så gikk Bale, Benzema og Müller i vasken, og i mellomtiden hadde Chelsea gått til aksjon mot Pedro.
I stedet endte United med Anthony Martial, selv om det ikke var Woodward, men klubbadvokat Matt Judge, som gjennomførte selve kjøpet (om ikke summene). Det var ham som først dro til Paris og så til Monaco. Klubbsekretær John Alexander bistår også ved overganger, og 19 år gamle Martial blir kanskje den neste Ronaldo. Samtidig kan han kanskje også bli den neste David Bellion – bare atskillig dyrere.
United påstår hardnakket at de er fornøyd med sommerhandelen, og det forventes at Van Gaal leder United til gullkamp denne sesongen – selv om det innerst inne ikke er forventet at det hele ender med nettopp gull.
Det er imidlertid en klar forventning om fremgang denne sesongen. United skal også avansere lenger i cupene og fotballen skal bli bedre.
Hvis ikke så vil presset øke.
Ikke bare på Van Gaal, men også på Ed Woodward. Det er allerede en bekymring at Uniteds ungdomsavdeling er et eneste stort rot, noe de begge er veldig klar over.
Det er imidlertid A-lagets resultater som avgjør.
Skulle resultatene utebli så vil nok en rekke innflytelserike personer – som savner Gill – si klarere i fra. Glem nemlig ikke at David Gill bor i Manchester. Han er fortsatt United-direktør og han har tid til ganske så mye nå som han har gitt seg i FIFA.
