Verken Manchester United som klubb eller José Mourinho som manager har noen voldsom historikk med å signere spillere i januar.
Portugiseren har selv uttalt relativt nylig at han ikke er spesielt fan av januarmarkedet – men da la han også til at han ikke utelukker det.
– Jeg er ingen stor forsvarer av januarmarkedet, men du har spillere og situasjoner som av og til gir deg sjansen til å foreta deg noe. Det kan være sjanser man ikke bør la gå fra seg, sa han på en pressekonferanse i midten av desember.
– Jeg liker ikke å kjøpe i januar bare for å kjøpe, men om sjansen byr seg til å få fatt i en du likevel har planer om å hente i juni eller juli, så er det fint. Ikke noe mer enn det, sa han videre.
Annonse
Stemmer det?
Senest etter Everton-kampen mandag gjentok han også at han ikke kan utelukke kjøp.
– Jeg vet ikke helt om det blir noen overganger. Akkurat nå har vi en del trøbbel (skader, journ.anm.), men om to-tre uker kan det se annerledes ut. Spørsmålet er om vi skal forbedre stallen nå, eller vente til sommeren. Det kan jeg ikke svare på nå, sa Mourinho.
Lignende sitater kom han imidlertid også med i januar i fjor. Og da kom det ingen inn. Isteden forsvant Schneiderlin, Depay og Schweinsteiger (i mars) ut den vinteren, selv om blant annet Victor Lindelöf (som isteden kom om sommeren) var tungt linket inn.
Hvis vi skal lære noe av historikken, er det liten grunn til å tro at United skal gjøre de voldsomme kjøpene dette januarvinduet.
Under følger en kort oversikt over Mourinhos kjøp i januar – fordelt på de ulike klubbene han har vært i:
Porto (2002 – 2004):
1.1.2003 – Marco Ferreira, 1,2 mill euro. 1.1.2004 – Maciel, 1,5 mill euro. 6.1.2004 – Carlos Alberto, 2,5 mill euro.
Med unntak av den siste perioden i Chelsea, kan man ut ifra januar-historikken se at Mourinho hovedsaklig har brukt januarvinduet til påfyll.
Den største profilen som ble hentet til Porto i januar var Carlos Alberto. Han ble regnet som et stort talent i Fluminense, og kom i likhet med brasser flest billig til portugal. Det ble imidlertid bare 22 kamper på Alberto, som dro rett tilbake til Brasil. Maciel fikk 19 matcher før han var ferdig i Porto, mens Marco Ferreira fikk 23 før han ble lånt ut til Vitoria Guimaraes.
Den første perioden i Chelsea kom altså Slobodan Rajkovic, Jiri Jarosik og Maniche inn. Sistnevnte fikk åtte kamper på lån, Rajkovic fikk aldri kamper, Jarosik fikk 14 kamper den ene sesongen han var i London.
McDonald Mariga ble aldri noen superhit i Inter – fikk 21 kamper og ble lånt ut og senere solgt.
Emmanuel Adebayor kan man vel strengt tatt si at aldri blir husket som noen ny Raul med sine fem mål på 14 ligakamper, mens Diego Lopez altså ble hentet fordi Mourinho av en eller annen merkelig grunn kom på kant med Iker Casillas. Keeperen fikk imidlertid en del matcher.
I den siste Chelsea-perioden kom Salah – som ble solgt og senere kjøpt av Liverpool nå sist, Cuadrado – som ble lånt ut til Juventus og senere solgt, og Kurt Zouma, som også er lånt ut. Han er imidlertid ung og kan imidlertid fortsatt slå igjennom.
Da står vi igjen med Nemanja Matic og Diego Lopez som de to eneste januarkjøpene under Mourinho som faktisk har fått spille fast etterpå.
Får han hjelp av klubben?
Det er lett å bli historieløse når man tenker på januarvinduet for Uniteds del. Mange husker nok umiddelbart Patrice Evra og Nemanja Vidic, som begge ble braksuksesser i den røde drakta.
De er imidlertid unntakene som bekrefter regelen. I likhet med Mourinho har også United og Ferguson stort sett hentet perifere spillere, eller påfyll til stallen i januarvinduet.
Annonse
De siste 16 årene, mellom 2002 og 2018, har United signert til sammen 16 spillere i det som vel kan omtales som vindervinduet all den tid ikke alle har kommet i januar.
For ordens skyld: Klubbens nåværende eiere, Glazer-familien, tok over mesteparten av aksjene og dermed den overordnede kontrollen over klubben i 2005.
Annonse
Det medførte ingen umiddelbar merkbar endring – all den tid United aldri har vært voldsomt aktive i januar.
Nåværende CEO, Ed Woodward, tok over det operative hovedansvaret i klubben da David Gill trakk seg i 2013.
Siden da har United gjort et stort januar-kjøp: Juan Mata. Van Gaal hentet ingen i januar, og Mourinho har som nevnt bare solgt.
Mata skiller seg ut som en av få januarkjøp som faktisk har blitt brukt, sammen med nevnte Patrice Evra og Nemanja Vidic. Vi kan vel heller ikke påstå at spissene Louis Saha og Diego Forlan ble lite brukt, men de ble heller aldri faste a-lagsspillere.
Ser vi på lista ellers, kan vi vel strengt tatt slå fast at det kanskje er like greit å ha is i magen i januar.
Hva med nå?
Marouane Fellaini har fortsatt ikke signert ny kontrakt med klubben, og spillere som Luke Shaw og Henrikh Mkhitaryan har lenge vært koblet vekk fra klubben.
Historisk sett, ut ifra det lille vi har sett av Mourinho hittil i United, er altså sjansen større for at noen av disse forsvinner enn for at noen kommer inn.
Spørsmålet er om portugiseren er villig til å selge slik ståa er akkurat nå. Caset forrige sesong var at United hadde, ifølge Mourinho, for mange spillere.
Det er ikke tilfellet i år, og United har få luksusproblemer med unntak av kanskje på kantene.
Situasjonen er også litt annerledes all den tid United er sultne på troféer, og tydelig ser at per dags dato er byrival City betydelig sterkere. Mourinho har lagt kraftig press på klubbledelsen, og mer eller mindre sagt at for å hamle opp med dem, må han få inn flere kvalitetsspillere.
Likevel viser januar-historikken at de aller største fiskene sjeldent går i vintervinduet, spesielt hvis de har et par år igjen av kontrakten. Når det gjelder aktuelle signeringer inn, vil det kanskje derfor være tilfeller som Mesut Özil og Alexis Sanchez som realistisk sett bytter klubb i januar. Spillere på utgående kontrakt som kan hentes relativt billig.