Dette skulle vært en speiderrapport

Iran – Spania 0-1

Gruppe B, Kazan Arena

MÅL: Diego Costa (53′)

Etter en svak åpning på VM-eventyret for David De Gea, ventet en forventet enklere oppgave mot Iran på Kazan Arena.

Til tross for svært krass kritikk i hjemlandet etter Portugal-oppgjøret, fikk De Gea fornyet tillit mot Iran – og det ble en grei dag på jobben for spanjolen.

Minutter: Spilte samtlige minutter mot Iran.

Helhetsinntrykk: Virket lite påvirket av den siste ukens skriverier, var trygg på det lille han måtte gjøre.

Verdt å vite: Iran har ikke tapt mot et asiatisk lag siden 2015, men har også til gode å ta seg videre fra et gruppespill i VM.

Vurdering: Ja, hva skal man si? Undertegnede har skrevet sin andel spillerrapporter, men har vel aldri hatt mindre materiale å ta av etter 90 spilte minutter.

Her kunne jeg skrevet at David De Gea så trygg ut med ballen i beina den første omgangen, men hvor utrygg kan man egentlig bli av å spille pasninger på fem meter, helt upresset, til Pique eller Ramos? 

De Gea så også trygg ut i feltet de første 45, på de tre dødballene som med den største selvfølgelighet ble klarert av nevnte stoppere.

I den andre omgangen ble det noe mer fart i kampen, og etter 53 minutter kunne Diego Costa sende Spania i føringen, etter en noe uheldig inngripen fra den Iranske forsvarsspilleren. Bare minuttet tidligere hadde Iran en brukbar sjanse, og målet kom absolutt på et uheldig tidspunkt for kveldens hjemmelag.

Bare noen minutter senere fikk De Gea ballkontakt ved hele tre anledninger på like mange minutter, men at verdens beste målvakt holder en døball, etter setter i gang spillet fort, er egentlig bare å forvente.

Så ble det dramatikk etter en drøy time. Ezatolahi får til slutt ballen i beina etter en dødball, og hamrer ballen fra fem meter mellom beina på en hjelpesløs De Gea.

Jubelscenene var fantastiske, og det eneste problemet var at dommer Andrés Cunha allerede hadde markert for offside. Stemningen snudde da rimelig fort, og etter litt panisk rådføring med VAR ble avgjørelsen stående.

De siste 45, i likhet med de første, handlet i all hovedgrad om Spania. Ved flere anledninger kunne man nesten tro at man satt og så på en håndballkamp, slik spanjolene forflyttet seg sidelengs like utenfor Iran-boksen.

Påminnelsen på at dette faktisk var en fotballkamp, kom kanskje ti minutter før slutt, da De Gea kunne se en susende heading gå over eget mål. Vi velger å tro at han hadde hatt en hånd på den, hadde ballen gått under treverket.

Stort mer skulle heller ikke skje denne kvelden i Russland, men De Gea viste autoritet i kampens siste øyeblikk – da han gikk ut i feltet og kontant bokset ballen ut av farlig sone.

Spania-målet: